Frida Søstrand Christensen var nesten to år inn i sivilingeniør-utdanningen i Trondheim før hun bestemte seg for å bytte studium.
– Etter videregående var jeg veldig usikker på hva jeg ville, så jeg begynte bare på et av studiene jeg vurderte. Jeg fant fort ut at det var noe som manglet, og bestemte meg for å begynne på medisinstudiet i Gdańsk. Det er aldri for sent å snu.
Navn: Frida Søstrand Christensen
Alder: 23
Studieretning: Profesjonsstudium i medisin
Universitet: Medical University of Gdańsk
Studiested: Gdańsk
Bratt læringskurve
Frida forteller at hun hadde hørt mye godt om Gdańsk før hun bestemte seg for å studere der.
– Jeg hadde en del venner som studerte der fra før av, og de anbefalte å studere der. Å studere medisin i Gdańsk er veldig utfordrende, og det er en bratt læringskurve.
– Man blir veldig ettertraktet når man er ferdig fordi universitetet er et av de beste stedene å studere medisin i Polen.
For å komme inn på universitetet i Gdańsk måtte Frida gjennom en skriftlig og en muntlig opptaksprøve. I tillegg måtte hun sende diverse papirer. Man trenger et Apostillestempel på dokumentene man sender til Polen. Den skriftlige prøven man må ta har 80 spørsmål der man blir spurt om fysikk, kjemi og anatomi. Frida forteller at de som består denne prøven går videre til en muntlig høring.
– Som regel, hvis man har hatt biologi og kjemi på videregående, er man godt forberedt til denne prøven. Man får vite om man kommer inn eller ikke rett etter at man er ferdig med prøven.
Om man stryker på den skriftlige prøven, har man mulighet til å ta den igjen.
– Jeg anbefaler derfor alle å søke tidlig, slik at man har tid til å ta prøven om igjen dersom man stryker.

Mye teori de første årene
Medisinstudiet i Gdańsk går over seks år, der de første tre årene er teoribaserte. I løpet av de tre siste årene bruker man mye tid på sykehuset. I følge Frida kan de første årene opplelves som ganske tøffe, i mens de tre siste årene er enklere.
– Da er man nesten bare på sykehuset og driver blant annet mye med pasientkontakt. Det første året er nok det aller tøffeste. Flere går det første året om igjen. Den største grunnen er nok at det er vanskelig å komme seg til selve eksamen. Man må gjennom flere ukesprøver og deleksamener som man må bestå for å kunne ta hovedeksamen.
Frida forklarer at det mest utfordrende ved å studere i Polen har vært å sette seg inn i en ny kultur, og presset ved å måtte prestere bra. Hun beskriver det som et kultursjokk, og at mye er ulikt fra Norge.
– Lærerne er veldig strenge, og man kan få kjeft om man ikke kan det man skal. Det er veldig mye press, og det kan bli litt mye noen ganger. For min del slet jeg med å finne ut av hvordan det var smart å lese, og hvordan man skal takle fagene.
– Presset med å bestå er nok den største utfordringen. Det er tøft å studere her, men man kommer inn i det etter hvert, og det er verdt det.
Videre forteller Frida at hun skulle ønske flere fortalte om hvor fint det faktisk er å studere medisin i Gdánsk; man studerer med folk fra hele verden, og lærer om nye kulturer. Dette har gjort at hun føler hun har utviklet seg mer her enn hun gjorde i Trondheim.

Bedre studiemiljø
Det å studere i utlandet kan være veldig annerledes enn å studere i Norge. Frida forteller at det spesielt er språket , prisene og skolesystemet som er annerledes.
– Alt er obligatorisk, så man må møte opp. I tillegg er det ukesprøver og deleksamener gjennom hele semesteret. En fin ting med dette er at man knytter tettere bånd med klassen, og blir motivert til å lese jevnt gjennom hele året. Skippertak kan man ikke ta her.
– En annen forskjell fra å studere i Norge, er at jeg synes studiemiljøet er bedre. Vi er ikke så mange, så man knytter veldig tette bånd med dem man går med.
Hun forteller videre at det er mange arrangementer for internasjonale studenter, og man gjerne henger med studenter fra 1. til 6. klasse på medisinstudiet. På studiet er de delt opp i en "English division" og en "Polish division". Frida forteller at de derfor for det meste henger med dem som går i den engelske divisjonen. Her er det studenter fra hele verden.
– En annen ting som er forskjellig fra Norge, er prisene. I Gdańsk kan man ta en øl for 13 kroner, eller spise en kjempegod middag til under 100 kroner. Boligprisene er også billige. Vi lever godt her, og jeg føler jeg får utforsket byen og nærområdene mer på grunn av prisene.

– Føler jeg kan være mer meg selv
Frida forteller at hun er veldig fornøyd med valget av Gdańsk som studieby. Hun trives godt, og føler seg som hjemme i byen.
– Jeg elsker Gdańsk. Man blir kjent med så mange forskjellige mennesker, og jeg føler jeg kan være mer meg selv her enn hjemme i Norge.
– I Norge er det lett at alle blir veldig like. Man blir liksom en av mange. Her i Gdańsk har folk så mange forskjellige aktiviteter og ting de driver med.
Det er naturligvis vanlig å tenke at man gjerne skulle visst om visse ting før avreise, og til dette svarer Frida følgende:
– At det er helt ok å synes studiet er tøft og vanskelig, men at det er verdt det.
Hun trekker frem at utenlandsstudier generelt er svært positivt, og er ikke i tvil om at hun vil råde alle som tenker på det om å gjøre det.
– Jeg trives så godt og elsker studielivet her i Gdańsk.
På spørsmål om hun skal hjem til jul svarer Frida ja, men at hun ikke kan være hjemme så lenge grunnet kort juleferie. I Gdańsk. er det nemlig slik at semesteret starter i begynnelsen av oktober, og de får derfor ikke juleferie før 22. eller 23. desember.
– Nå gleder jeg meg til å komme hjem til Norge, selv om vi har eksamener rett etter jul, avslutter hun.