Ivar rapporterer fra Moskva

Da er det på tide med en liten oppdatering fra unge Ivar og hans eskapader i Russland. Jeg har nå kommet til Moskva, sammen med klassen min. Vi bor og studerer på MGIMO (Moscow State University of International Relations), som ligger vest for sentrum (Den Røde Plass).

Dette er altså mitt første besøk i Moskva, og til nå kan jeg definitivt si én ting: Moskva tar ikke bare kaka, Moskva tar hele fordømte bakeren. Er man ute etter fete biler, nydelige damer og en bruk og kast mentalitet fra h...... er dette rette plassen.

På den litt mer seriøse side kan jeg fortelle noen ord om Moskva generelt. Byen er altså hovedstaden i Russland, og ligger plassert i innlandet i Russland. Innbyggertallet varierer etter hvilke kilder man benyter seg av, men et sted mellom 12 og 16 millioner bør være noenlunde rett. Vi snakker altså om en meget stor by. I forhold til St. Petersburg, hvor jeg tidligere skrev fra, er Moskva en typisk bilby. Mange vil nok arrestere meg på denne påstanden, siden Moskva også har et Metro-system som er svært anerkjent, men å finne frem i denne byen er ikke alltid like lett, selv om man har kart og kompass, noe som gjør pirat-taxier til et gode man bør benytte seg av.

Som i St. Petersburg kan folk i Moskva generelt ikke et kvekk engelsk. Dette er selVfølgelig ikke et problem, da et smil og litt gestikulering med rubler vanligvis løser de fleste problem. Trafikken i Moskva er et kapittel for seg selv. Mange vil nok gå så langt som å kalle trafikken her selvmord for en ubesudlet trafikant fra Norge, jeg må nok si meg enig.

Sentrum i Moskva er gedigent, og et paradis for de som er priviligerte nok til å ha penger å bruke. Som student er dette kanskje ikke veldig aktuelt, men man finner uansett akkurat det man vil ha til den prisen man søker, spørsmålet er bare hvor.

MGIMO

Jeg studerer altså på MGIMO, som er en meget anerkjent skole i Russland. Når det kommer til det rent organisatoriske, kan man allikevel gå ut fra at ingenting blir ordnet slik det skal og bør. Mannen som er ansvarlig for vårt opphold i Moskva, med det originale navnet Sergei er et kapittel for seg. Når vår tillitsvalgt, Kenneth, skulle sørge for at vi faktisk skulle få et bevis som gjorde oss i stand til å komme oss inn på vår egen hybel (mange vakter), fikk han følgende beskjed; ”det viktigste er at dere får i dere mat og vodka, så går nok alt bra”. Vi fikk dermed ikke kortet, med følgende kommentar. ”hvis vaktene ikke slipper dere inn, snakk dere inn”. Helgen etter fikk jeg besøk av min kjære bror. Han skulle bo hos meg. Dette måtte vi søke om. Jeg søkte, og maste som bare en gal Sunnmøring kan (beklager mitt forsøk på skriftlig bokmål, jeg vil at resten av Norge skal forstå meg). Min bror reiste hjem til Norge i går. I dag tidlig banket det som gal på døren min. Jeg stuper ut av sengen, åpner døren, og der står ”sekretæren” til Sergei, med lykkelig beskjed om at jeg har fått tillatelse til å ha han her. Sekretæren hans kler seg forresten som om hun skulle ha kunnet alle mine fantasier, og ha bestemt seg for at nå skal vi leke med hodet til den dumme nordmannen..

Ellers har snøen kommet til Moskva, høsten varte i nøyaktig to uker, nå er vinteren her.

Jeg kan jo også nevne at jeg og to kamerater ble jaget fra den Røde Plass av FSB (tidligere KGB), fordi vi i relativt beruset tilstand gikk rundt med en kost og kostet klokka 6 på en lørdags morgen. Dette var da ikke noe hyggelig, så planlegger du kjære leser, en tur til Moskva, ikke gå i samme fellen, det var ikke en veldig hyggelig ”agent” vi møtte.....