Å begynne i drømmejobben samme dag som man avslutter utdannelsen forblir fantasi for de aller fleste. Ikke for Lars-Petter Bjørkeng (24).

19. juli 2010 leverte han masteroppgaven sin i materialteknologi ved NTNU – senere på dagen var han fulltidsansatt og godt i gang med sitt arbeid som forsker i CerPoTech.

I dag, er han involvert i alle steg i produksjon av et keramisk pulver av meget høy kvalitet, som fremstilles gjennom en prosess kalt spraypyrolyse.

Pulveret kan brukes blant annet i blyfri elektronikk og hydrogenbrenselceller i biler og LED-lys, og siden kundene har svært konkrete krav til kjemisk sammensetning og fysiske egenskaper ved pulveret, kreves det også en god del forskningsarbeid.

I praksis, innebærer dette alt fra sleping av femtilitersdunker med destillert vann, til mange timer med elektronmikroskop for å undersøke egenskapene til det ferdige pulveret.

For Lars-Petter er dette drømmen.

Hvilke ambisjoner hadde du da du tok fatt på utdannelsen?

Jeg har siktet høyt, med tanke på utdannelse, helt siden jeg begynte på ungdomsskolen, og min dype interesse for realfag førte tidlig til at en siv.ing.-utdannelse fra NTNU ble et mål i seg selv, sier Lars-Petter Bjørkeng.

Jeg så for meg at man nå for tiden kan tjene seg rik på nærmest hva som helst, så jeg satset på å gjøre mitt beste hele veien – samtidig som jeg passet på å alltid gjøre ting jeg likte. Hvis jeg kom ut i andre enden med mastergrad i noe jeg likte å studere, ville jeg sikkert kunne tjene penger på noe som lå i nærheten av interessefeltet mitt. Det var målet, forklarer han.

Lars-Petter forteller at hvis målestokken er karakterer og antall timer brukt på lesesalen, så var han ikke en spesielt god student. Han kan ikke pugge for fem flate øre, men hvis det er logiske sammenhenger mellom ting, da sitter det straks bedre.

En sterk teft for logikk var kanskje det som gjorde meg til en dyktig student. I hvert fall var det min sterkeste side i studietiden, sier han.

Hvorfor akkurat han?

Det var faktisk CerPoTech som kontaktet Lars-Petter, og ikke omvendt. Da han tidlig i 2010 startet på sin masteroppgave, hadde bedriften bruk for et par studenter som deltidsarbeidere.

Tilfeldighetene ville det slik at Lars-Petter fikk Mari-Ann Einarsrud, professor ved Institutt for materialteknologi ved NTNU og en av gründerende bak CerPoTech, som hovedrådgiver i forbindelse med masteroppgaven. Så når CerPoTech trengte studenter, foreslo Mari-Ann Einarsrud blant andre Lars-Petter.

Da han var student, var det noe ved Lars-Petter som tydet på at han kom til å lykkes umiddelbart i jobbsammenheng?

Lars-Petter besitter kunnskaper innen mange felt, er ikke redd for å gjøre alle typer jobber, hardtarbeidende, alltid blid og positiv og veldig flink til å kommunisere muntlig. Vi ansatte ham i CerPoTech – som er en liten oppstartsbedrift med utspring i vår gruppe – mye på grunn av disse egenskapene, opplyser Mari-Ann Einarsrud.

I en slik liten bedrift, er det viktig å ha allsidige personer som ikke er redd for å ta i et tak innen flere områder, forklarer hun.

Råd til dagens studenter

Det er mange studenter som bærer på en forsker i magen. Lars-Petters råd til disse er som følger:

– Vær nysgjerrig. Hele forskningskonseptet baserer seg på å søke svar på ubesvarte spørsmål. Jo dypere man setter seg inn i ett problem, jo mer interessant blir det.

Han påpeker at om man driver med høyere utdanning, innenfor et felt man har mange spørsmål man er oppriktig interessert i å finne svarene på, da er man på rett vei, om profesjonell forskning er det endelige målet.

Hver gang han får en tilsynelatende vanskelig oppgave på jobb, tenker han at det blir interessant, heller enn at det blir vanskelig; desto vanskeligere, desto mer interessant.

– I arbeidssammenheng, er det imidlertid viktigst av alt å være hundre prosent ærlig med seg selv og andre – for folk man møter i arbeidslivet skjønner fort hvis man driver med skuespill.

– I studiesammenheng, er det vitalt alltid å gjøre det man synes er morsomt, det som trigger nysgjerrigheten og interessen hele veien. Jeg har gjort alle mine fagvalg med trivsel og interesse som fundament.

Mari-Ann Einarsrud forklarer at en forskerjobb generelt vil kreve en doktorgradsutdanning etter endt mastergrad. Det vil derfor være nødvendig å oppnå gode nok karakterer, slik at men blir tatt opp som doktorgradsstudent.

En doktorgrad er selvfølgelig ikke en betingelse for å bli forsker, men man må være faglig interessert, allsidig, nysgjerrig og ha vilje til å stå på.

Derfor er det de færreste som går veien direkte fra student til forsker, påpeker hun.

Flaks?

På bakgrunn av dette, er det nærliggende å spørre hvor viktig flaks har vært på Lars-Petters vei til drømmejobben.

Einarsrud sier at flaks vel er viktig for de fleste, men at man naturlig nok ikke kan basere seg på det.

Det er vel noe som heter at “gjentatt flaks er et tegn på dyktighet”. Personer som opplever å ha mye flaks, er de som greier å være på rett tid til rett sted – det vil si ha teft og dyktighet nok til å se de gode mulighetene, samt makter å posisjonere seg i forhold til disse tidlig nok, bemerker hun.

Har du hatt flaks, Lars-Petter?

Både ja og nei. Jeg kan for eksempel aldri huske å ha hatt flaks med en eksamensoppgave, humrer Lars-Petter.

Han medgir at det var en del tilfeldigheter som fikk han dit han er i dag. Egentlig ville han studere nanoteknologi, men det studiet ble startet først året etter han kom til NTNU. Hans førstevalg falt da på matte og fysikk, men kravene viste seg å være ekstremt høye akkurat det året.

Derfor endte han opp med andrevalget sitt: materialteknologi.

Likevel vil jeg ikke gi flaks æren. Jeg jobbet hardt med masteren min, og satte meg såpass inngående inn i faget at det ble genuint interessant for meg, innrømmer Lars-Petter.

Det er klart at flaks vil bestandig ha sin innvirkning, men hva er egentlig flaks? Jeg har aldri blitt påkjørt av bil, men så ser jeg meg alltid for til begge sider før jeg krysser et gangfelt, smiler han.