– Blindern var full av politiske krangler

For å bli litt mer kjent med han som skal være miljøforkjemper på Stortinget de neste fire årene, fikk vi et lite innblikk i mannen bak Miljøpartiet De Grønne. Rasmus Hansson har nemlig ikke alltid vært politiker. 

Opprinnelig er han utdannet biolog med spesialisering på isbjørn. Utdanningen tok han ved Universitetet i Oslo og NTNU, og har også studert internasjonal politikk ved La Trobe University i Melbourne. 

Han er blant annet kjent som generalsekretær i WWF Norge, direktør for NORADs miljøvernprogram og som daglig leder for CIENS Toppsenter, et forskningssenter med tilknytning til UiO.

Men det var hverken biolog eller politiker Hansson hadde sett for seg at han skulle bli. Opprinnelig søkte han på tømrerlinja, men kom ikke inn. Så da fikk han heller begynne på universitetet da, sier han og ler. Ikke et dårlig valg, siden han i ettertid sitter på en ganske imponerende CV. 

Storartet og langvarig studietid 

Hans to beste minner fra studietiden var feltarbeidet han gjorde på øygruppen Kong Karls Land ved Svalbard i forbindelse med hovedfagsoppgaven sin om isbjørn. Og da han møtte sin kone i studietiden, selvfølgelig.

Hans dårligste minner fra sin studietid var fysikktimene i begynnelsen av studiene. Men som han innrømmer, så er det jo greit å kunne fysikkens lover.

- Et ordentlig dårlig minne fra studietiden var helt i begynnelsen da en kompis og jeg begynte å studere innledende kurs i fysikk og vi hadde fysikk-lab. Det skjønte jeg så innmari lite av, at både kompisen min Tom og jeg ble enige om at dette er vi for teite til.

Vil ikke skryte på seg at han var en flittig student

- Nei, det synes jeg ikke. Jeg var flink til å være student i den bredeste forstand av ordet. Det vil si at jeg studerte litt, og så studerte jeg en del. Måtte jo det. Også drev jeg med en del politisk aktivitet og var en del på tur. Slikt som jeg synes studentlivet bør være – at det skal inneholde mye rart. Dét skulle jeg ønske at studentene hadde litt mer tid til nå.

- Den brukte jeg jo tre år av studietiden min på, også kranglet vi mye om politikk. Blindern var full av politiske krangler, så jeg ble jo stadig sint og provosert av politiske motstandere. Av og til ble jeg jo provosert av dårlige forelesere selvfølgelig, som alle studenter blir, men alt i alt så hadde jeg det veldig bra. Man har det jo bra når man er litt små-sint óg!

Hansson er ikke den som lengter etter fortiden, men innrømmer at studielivet var deilig fordi alt var så fritt. Å være student var mye friere da enn det er i dag. Hvis man klarte å prioritere og ta ansvar selv over hva som var viktig i studiet, så kunne man bruke studietiden på mye mer enn å være hjemme hver dag og lese.

- Studiene gikk jo mye mindre på skinner enn det de gjør nå. Var du borte fra forelesningene i to måneder fordi du var på tur, så var du det. Greide du å ta det igjen, så var det ingen som la merke til det - og hvis ikke, så var det dumt av deg.

Lavere forbruk og bedre studielån

Det er ingen nyhet at dagens studenter ofte må jobbe ved siden av studiene, eller få økonomisk hjelp fra familien for å kunne spe på studielånet. Hansson opplevde studietiden på 70- og 80-tallet som en periode da man fint klarte seg på studielånet alene, men forbruksvanene til studentene var også mye lavere enn det de er nå.

Han følte heller ingen trang til å jobbe ved siden av studiene, og med en grei studiestøtte kunne han heller bruke fritiden på friluftsliv og ting som interesserte ham.

- Vi hadde jo vesentlig bedre økonomi, fordi studielånet var relativt sett mye større, i forhold til priser og sånt. Bolig kostet jo en slikk og ingenting i forhold til nå, samtidig som det var moderne å ha et lavt forbruk. Studenter nå for tiden kjøper jo mye mer og går oftere på restaurant. Det gjorde ikke vi, vi kjøpte øl også drakk vi det i parken. Så vi hadde nok et lavere forbruk, sier han.  

Hansson kan fortelle at han i en periode droppet lån fra Lånekassen, og klarte å overleve uten bistand. Med hjelp fra en venn som var kontrollveterinær ved et slakteri, fikk de i blant smuglet ut sekker med kjøttprøver, som ble brukt til å kontrollere om det var rundorm (trikiner) i norsk industrigris. Dette tok de med seg hjem og fylte opp fryseren med kjøtt for flere måneder av gangen.

LES OGSÅ: Alt om yrket stortingsrepresentant

– Studenter i dag jobber seg ihjel 

Hansson mener at studenter må fokusere mer på studentlivet og friheten det innebærer, i stedet for å jobbe seg i hjel. Dagens forbruk blant unge er overdrevent høyt, og han mener det er viktig å ikke bli nedtynget i gjeld for tidlig, og heller prøve å leve så enkelt som mulig for å spare både miljøet og økonomien, hvis man kan.

Som tidligere generalsekretær i WWF har han mye erfaring fra organisasjonsarbeid, og uttrykker at frivillig arbeid og samfunnsengasjement er viktig. Studenter får nå ferdiglagde utdanninger med en fin tittel, men uten frivillig arbeid og engasjement på fritiden, er det ikke lett å få jobb.

- Vis engasjement. Stå på litt på egenhånd og gjør ting som ikke bare er betalt, slik at du har litt bredere kompetansebakgrunn. Det er kjempelurt for å få seg jobb, også er det jo morsomt. Så blir man ikke bare automatisk en sånn som tror man blir noe, bare fordi du har mastergrad i noe smalt.

- Hva fra studietiden har du tatt med deg videre inn i karrieren?

- Alt. Det er veldig viktig å huske at det å lære seg til å lære, er det som er viktig på universitetet, - ikke hva du lærer. Det å lære seg å arbeide og tenke vitenskapelig, akademisk, kritisk og systematisk, det er jo viktig i alle mulige sammenhenger, sier Hansson.

Annonse: