(StudentTorget.no):
Det begynner å bli en god stund siden Thomas Seltzer valgte å gå i sin mors fotspor, for å bli psykolog. Han hadde allerede spilt i pønkeband i flere år, fått oppleve vestkantbarn på Oslo Katedralskole, før han jobba som faen med å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi.
Brukte opp gløden
Etter hvert kom han inn – men det var to og et halvt års ventetid.
- Da var det fort gjort bare å bli sittende å drikke og kaste bort tida. Vi var en slags gjeng. Meg og Knut Schreiner, Torgny Amdam, Joachim Trier og Peter Amdam, forteller Seltzer.
Han sier at om det er én ting han kunne ha endret på i studietida, var det at han skulle ha fulgt litt bedre med.
- Man blir litt nostalgisk når man tenker på videregående. Hadde jeg bare gjort litt mer effort, så hadde jeg gjort det mye bedre enn jeg gjorde. Litt sånn har jeg det når det gjelder Blindern også. Jeg gjorde det jo greit karaktermessig. Men burde fulgt bedre med, sier han.
 NETTETS SKOLE: - Jeg bruker for mye tid på internett. Men det er jo livets skole det også, sier Thomas Seltzer. |
- Men jeg hadde brukt opp all gløden på å komme inn på studiet. Og da var jeg lei.
Ville ta opp igjen studiene
Da Seltzer hadde gjennomført de fem første semestrene på psykologi-studiet og var ferdig med teoridelen, stod han overfor et valg.
- Det var todelt første og andre avdeling, som begge er på fem semester. Så tok jeg de første to og et halvt åra. Så droppa jeg ut da jeg skulle i praksis. Jeg synes ikke det hørtes så kult ut. I tillegg skulle jeg på turné, og da veide rockelivet litt tyngre, forteller han.
Nå er Seltzer i midten av førtiåra, spiller fortsatt i Turboneger, og er i tillegg programleder på Trygdekontoret, som har blitt flytta fra NRK 3 til moderkanalen NRK 1.
Og for et par år siden vurderte han å ta opp studiene igjen, og gjennomføre det han hadde begynt på.
- Når man er 20, så er fem år ganske lenge. Når du er i førtiåra så er det jo i neste uke. Tida går så fort, tenkte jeg, kan jeg ikke bare fullføre? Jeg tok kontakt, og fikk beskjed om at det var i grevens tid. Da skulle de samle sammen alle dropoutsa, og etter det så bare stengte døra seg. Da hadde jeg tre uker på meg til å lese meg opp på alt. Da tenkte jeg føkk det, det gidder jeg ikke, så jeg spurte: Kanke jeg bare få en sånn bachelor, en cand.mag, og det fikk jeg. Så jo, jeg fikk en sånn diplom, men jeg veit ikke hvor den er lenger, sier han.
Har gått nettets skole
Var det rock og banking av halvlitere som tok oppmerksomheten bort?
- Ja, til en viss grad. Jeg starta på embetsstudiet i 95 og droppa ut i 1997. Da hadde faktisk internett begynt å komme. Jeg husker de offentlige maskinene på Blindern, og tenkte bare, faen dette er dritbra. Jeg forsøkte det første gang i 95. Noen kompiser av meg starta tidlig noe som het New Media Science. Vi satt på kontoret på kvelden og googla, eller det var vel kanskje før google, men det var uansett et tidssluk allerede da, forteller han.
- En gang fortalte en polsk medstudent meg at jeg kom til å kaste bort livet mitt på det her, og det fikk hun jammen meg rett i. Jeg bruker for mye tid på internett. Men det er jo livets skole det også. Nettets skole.
LES OGSÅ: Selda Ekiz om tiden som fysikkstudent i Bergen
Doktorgrad i trance
 LES MER: Du kan lese et lengre portrettintervju med Thomas Seltzer i Campus #3 2014. |
Thomas Seltzer dukker stadig opp. Ikke bare er han rocker og pratmaker på TV. Han har vært læregutt hos Skavlan, spaltist i Morgenbladet, twitrer som en maskin, og viser fjeset sitt sammen med Thomas Gjertsen.
Men noen CV, det har han ikke.
Likevel blir han leid inn som konferansier på NHOs årskonferanse, og han sysler med nye programkonsepter på TV.
Har du noen tanker om utdanningssystemet i Norge?
- Ja, det er litt for mye mastergrader, og litt for mye høyere utdanning. Dette ble det snakket mye om på NHO-konferansen. Norge sakker akterut på å ha flinke folk, både håndverkere og bilmekanikere og kanskje noen realister. Det blir nok utdannet litt mange som har doktorgrad i trance, og den greia. Det er nok litt for mange av dem. Men jeg tenker, man kan liksom ikke nekte det heller, høyere utdanning er noe av det viktigste her i livet, sier han.
- Men drømmen er jo et organisk samfunn, at de som har evner til å lage marinbiologiske løsninger kan gjøre det, de som kan lage boreplattformer kan gjøre det, og de som skal ha doktorgrad i feministisk postpønk, de kan gjøre det, uansett hvem foreldrene dine er. Det er det organiske samfunnet. Det har blitt en slags politisk psykose, at man måler hvor bra samfunnet er ut fra hvor mange mastergrader som fins.
