(StudentTorget.no):

Navn: Birgit Skarstein
Alder: 22
Studiested: Universitetet i Oslo
Utdanning: Bachelor i Statsvitenskap

Aktuell med:

Birgit ble lam fra livet og ned etter en sykehustabbe og sitter derfor i rullestol, men det er ikke noe hinder for den tøffe jenta fra Levanger. På søndager er hun å se på NRK1, hvor hun deltar i suksessen «Ingen grenser» hvor Lars Monsen leder en gruppe på 11 med ulike funksjonshemninger. Målet er å nå Snøhetta i løpet av 30 dager.

 

Hvorfor ville du bli med på «Ingen grenser?»

 

Jeg tenkte at det var en tøff utfordring og veldig spennende, Jeg syns saken var veldig god, og likte tanken på at man kan gjøre hva som helst. Det var også en stor motivasjon og komme seg ut i naturen. Så ville jeg ha en ordentlig utfordring. 

 

 

UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Birgit Skarstein brukte sommerferien sin til å dra på tur med «Ingen grenser»-gjengen. 

Hvilke utfordringer har det å kombinere studiehverdagen med deltakelsen i «Ingen grenser?» 


Innspillingen var i sommerferien, så det gikk ikke ut over skolen. Dette var på den tiden eksamensresultatene kom, og vi hadde ikke tilgang til internett. Før jeg reiste måtte jeg derfor gjøre en avtale med instituttet med tanke på klage av eksamenskarakter. Jeg fikk gjort en avtale om at hvis det var noen av karakterene jeg ville klage på, så kunne mamma gjøre dette for meg, dette var faktisk en utfordring, men de gikk med på det. Jeg tror de syns det var litt morsomt.

 
 
Hvilken nytte tror du at deltakelsen i «Ingen grenser» får for fremtiden?
 
Jeg har lært veldig mye om meg selv og hvordan jeg fungerer, i tillegg har jeg lært veldig mye om samarbeid og problemløsning, og det mener jeg at jeg har tatt med meg videre. Vi var i en presset situasjon og gruppen var satt sammen av mennesker vi ikke selv valgte. Alle hadde ulike kommunikasjonsevner og ressurser, så det kan sammenlignes med et arbeidsmiljø. Vi var alle veldig sterke karakteryper, det var vel derfor vi var valgt ut, så jeg vil sammenligne det som en slags ekstremarbeidsplass. Vi måtte løse oppgavene, du kunne ikke bare lukke igjen telte ditt, du måtte finne ut av ting og samarbeide.
 
 
Hva er det beste med å studere?
 
Den fleksibiliteten man har, den elsker jeg. Det kommer jeg til å savne når jeg ikke skal studere lenger. 
 
 
- Og hva er det verste?  
 
Det å ha en eksamen hengende over seg, du kan aldri gjøre alle oppgavene dine, for det er alltid mer å lese på. Så er det dette presset, at du skal vise hva du har lært på et halvt år på så innmari kort tid at det begrenser så veldig bredden i det du faktisk har lært. 
 
 
Hvilke utested pleier du vanligvis å besøke når du er på byen?
 
Vi er egentlig mest på Studentersamfundet. Jeg sitter i Velferdstidstinget hvor jeg er leder for arbeidsutvalget, så da blir det naturlig å være der. 
 
 
Du kan velge tre mennesker - levende eller døde til din kollokviegruppe, hvem velger du og hvorfor?
 
Barack Obama - Han har klart å jobbe mot mange sterke stemmer, trender og fordommer.
Nelson Mandela - Han kunne jeg lært mye av
Fritjof Nansen – Jeg tror han hadde mye innabords. Han var nok en svært ressurssterk person på mange måter i tillegg til at han også var vitenskapsmann og humanist. 
Det er ikke plass, men en siste det hadde vært veldig spennende å inkludere i kollokvien er Adolf Hitler. Jeg skulle gjerne hørt mer om hva han tenkte, for å prøve å forstå hvorfor han førte den politikken han gjorde, og hvordan han selv ville begrunne/forsvare den mot kritikk.
 
 
Velg en sang som beskriver din livsstuasjon akkurat nå? 
 
Jeg har ingen musikksmak, så det er vanskelig å svare på. Skal jeg svare en kan jeg jo si Laleh, med «Salvation». Ikke så kjent i Norge, men teksten minner vel litt om livet mitt nå :) (PS: Og "Amélie", fra filmen med samme navn er nydelig, men litt for rolig til at den passer helt inn)