A nita Mongia studerer ved NTNUs Entreprenørskole, og bor for tiden i USA, hvor hun skriver masteroppgave om entreprenørskap ved Babson College i Boston.

I tillegg, jobber hun med å lansere en engelsk versjon av det norske brettspillet «Ingeniørspillet», som nå har blitt omdøpt «Engineerius» for det internasjonale markedet.

Etter stor suksess i Norge, ønsker vi å gjenskape den samme suksessen i USA. Den engelske utgaven er klar til produksjon og vi jobber for tiden med å finne sponsorer som ønsker logoen sin på siden av spillesken, sier 27-åringen.

Det er mye som skjer for tiden og det er utrolig spennende å jobbe med noe jeg selv ser har stort potensial, fortsetter hun.

 

 

Stor etterspørsel

Ingeniørspillet, som Engineerius er basert på, ble utviklet i 2010, av studenter ved NTNUs Entreprenørskole, og har blitt utgitt to ganger i Norge. Spillet inneholder 1800 spørsmål innsendt av studenter, ingeniører, professorer og entusiaster fra hele Norge.

Spørsmålene er fra et bredt spekter av den naturvitenskapelige verden og har en vanskelighetsgrad som hører hjemme innenfor høyere utdanning i realfag og teknologi. Altså, et brettspill for alle som liker spørsmål om oppfinnelser, kjemi, data og konstruksjoner, fremfor spørsmål om byer i Belgia, presidenter i Colombia og sprintere fra Kenya, forteller Anita.

Spillet er ute etter å underholde, samtidig som det utfordrer spillerne til å lære ny kunnskap på en morsom måte, understreker hun.

Motivasjonen og bakgrunnen bak ideen om et brettspill, kom fra et ønske om å skape noe nytt, eget og realistisk innen utgangen av studiet på Entreprenørskolen.

Etter litt god, gammel brainstorming, kom ideen om Ingeniørspillet frem etter et spørsmål om hvorfor det ikke allerede var tilgjengelig på markedet. Det ble så opprettet en nettside, hvor forslag til spørsmål og svar rullet inn. Spørsmålene ble deretter kvalitetssikret av professorer på NTNU, og spillet ble omsider produsert i Tyskland og solgt i ulike butikker, samt på nett i Norge.

Etterspørselen var så stor at nesten hele første opplaget var utsolgt før spillet engang var lansert. En ny og oppdatert utgave ble så utgitt i Norge, og nå er de klare til å erobre det amerikanske markedet.

Jeg ønsker å utgi en første utgave av spillet i USA, for så å muligens lansere i andre land. Vi har blitt kontaktet av entreprenører fra ulike land, som er interessert i å ta Engineerius videre til andre markeder, forteller Anita.

Jeg har også planer om å få laget en app, hvor folk kan spille mot hverandre ved å bruke mobiltelefon eller nettbrett. Det er også planen å arrangere Engineerius-mesterskap mellom de store ingeniør- og realfagsuniversitetene her i USA, avslører hun.

 

 

Ut av komfortsonen

Anita har investert mye tid og mange våkne netter på å utvikle den engelske utgaven, samt å starte opp selskapet i USA.

– Man må ikke være redd for å bruke de fleste helger på å jobbe, istedenfor å sove lenge. Men når man driver med noe man virkelig brenner for, tenker man egentlig ikke noe spesielt over at det er fredag, at klokken er to om natten og at man sitter med regnskap.

På NTNUs Entreprenørskole er det en del av hverdagen å kombinere studiet med en oppstartbedrift.

Vi lærer veldig tidlig hvordan man skal balansere de to, og det har jeg lært utrolig mye av, innrømmer Anita. Man blir nødt til å sette seg mål og i tillegg sette av tid til å nå de ulike målene.

Det kan noen ganger bety at jeg må jobbe med Engineerius en hel uke, uten å kunne prioritere skolen. Men så har jeg friheten til å jobbe mer med skole neste uke igjen. Som sagt, så handler det hele om balanse, fastslår hun.

Ved å balansere oppstart, skole og flytting til USA, har hun brukt litt lenger tid enn hva man pleier på en mastergrad. Men det ser hun på som en investering hun allerede har fått tilbake for, i form av kunnskap, nettverk og erfaringer.

Oppstartmiljøet i Boston er nemlig veldig bra, i følge Anita. Hver uke kan man, for eksempel, finne utallige nettverkingseventer å gå på, for å komme i kontakt med andre entreprenører.

Personlig, har jeg lært veldig mye av å bo her, mener hun.

– Jeg har blitt bedre til å nettverke og snakke med folk jeg ikke kjenner. Det har vært godt å komme seg ut av komfortsonen og utfordre seg selv. Det har ikke bare påvirket meg personlig, men også på et akademisk og profesjonelt nivå.

 

 

«I lived»

For Anita, er det beste med å studere det at man selv har frihet til å planlegge når man skal gjøre hva. Når hun velger å ta en uke fri, tar hun det igjen ved å jobbe ekstra hardt uken før og etter.

Det er også derfor det passer veldig godt å drive sin egen oppstart, når man studerer. Man kan benytte seg av nettverket på skolen, samt få tilbakemelding fra professorer og medstudenter, sier mastergradsstudenten.

Jeg er redd jeg kommer til å savne denne friheten, når jeg eventuelt skal få meg fast jobb, innrømmer hun.


 

Hva er det verste med å studere?

Det verste med å studere?

Hvis man studerer noe man virkelig liker, så er det egentlig ikke noe som er negativt ved å studere.

Man husker kanskje ikke alltid dette, når man sitter og leser til eksamen, men etterpå husker man at man egentlig kommer til å savne det å være student.

 

Du kan velge tre mennesker, levende eller døde, til din kollokviegruppe, hvem velger du og hvorfor?

Her tenker jeg det er viktig å velge folk som er en god blanding av smarte hoder, ulike erfaringer og perspektiv.

Ut fra dette, hadde jeg valgt Barak Obama, Amilia Earhart og Will Smith.

Obama, fordi han bare er helt fantastisk på alle mulige måter. Så enkelt er det. Og kanskje han tar med Michelle.

Will Smith, fordi han er smart, vittig og talentfull. Jeg ser for meg at han kan mye om mye og kan sette i gang en god diskusjon.

Sist, men ikke minst, Ameilia Earhart, fordi jeg vil vite hva som skjedde med henne og fordi hun var veldig intelligent.

En god blanding av mennesker med ulike talent og perspektiver på livet.

 

Hvilken sang beskriver din livssituasjon akkurat nå?

Jeg satt faktisk og hørte på det nye albumet til OneRepublic i går og kom over en sang, som jeg tenkte passet veldig til hvordan jeg ser på livet og hvordan jeg lever det. Sangen heter "I lived" og handler rett og slett om å ta sjanser, ikke bare følge mengden og leve livet fullt ut hver eneste dag.

Jeg gleder meg til når jeg blir gammel og kan se tilbake på alt jeg har fått muligheten til å oppleve, for da å kunne virkelig si at "I did it all". Eller i hvert fall prøvde.

 

Oppfordring fra Anita:

Følg oss på Facebook og hold dere oppdatert på hva som skjer fremover!

Dere kan også finne mer informasjon om spillet eller sende inn forslag til spørsmål på hjemmesiden vår.

Vi ser frem til å høre fra dere!