(StudentTorget.no):

Hevnporno, nakenbilder og Mia Landsem. Tre ord som har dukket opp hyppig i media det siste året, og ofte i sammenheng. Vi kjenner henne som hun som tar opp kampen med bildetyvene, hun som tør å gjøre jobben ingen andre tør å gjøre. Og der offentlige instanser svikter trer Mia inn som en sterk stemme i debatten. Hun har satt alvoret ved ulovlig deling av bilder på tapetet, til manges store lettelse.

 

Det er en uvanlig jobb, og hun har skapt den selv. Det var ingen som utlyste stillingen som bildetyvjeger. Det er ingen pensjonsordning, ingen feriedager eller sommerpenger. Jobben kommer uten fagorganisasjon og tarifflønn. Allikevel grep hun den tøffe jobben med begge hender. Og hvem ønsker egentlig å grave seg inn i internetts dypeste mørke og grave frem det som ødelegger folks liv? Den jobben tar bare den med en rettferdighetssans av de sjeldne.

 

Snikfotografering i jentegarderoben

Allerede da Mia gikk på ungdomsskolen fikk hun smake på problematikken som med tiden skulle oppta det meste av hennes fritid. Det hendte nemlig at guttene løp inn i jentegarderoben og snikfotograferte jentene i dusjen. Bildene ble så sendt rundt i klassen som underholdning. Mens guttene lo og jentene trakk seg unna, vokste raseriet i takt med forståelsen for hvordan ting var.


 

– Jeg var dritforbanna for at trakassering og seksualisering var en del av hverdagen for oss jenter. Å vise puppebildene til hun ene i klassen ble sett på som morsomt. Jeg syntes ikke det var noe morro. Så for tre år siden begynte jeg å oppsøke de som sprer bildene i håp om å få en slutt på det, forteller hun.

 

Les også: – Pride handler om kjærlighet



Og det var først og fremst det at andre instanser sviktet som fikk Mia til å innse at hun måtte ta saken i egne hender. Hun stupte ned i de mørke sakene med hodet først, oppsøkte bilder og kontaktet jentene som var avbildet. Deretter jobbet hun målrettet for å skaffe så mye informasjon om sprederen som mulig, med mål om å la de berørte anmelde. Dessverre oppdaget hun kjapt at det å få bildene sine spredt på nett kunne føles så pinlig og krenkende at flere av dem ikke turte å anmelde.

 

– Dessverre blir ikke ulovlig bildedeling tatt på alvor. Saker henlegges på løpende bånd. Det er et stort problem, og vi har en lang vei å gå, forteller hun.

 

Og når saker henlegges og nedprioriteres kan konsekvensen bli at det sitter enda lengre inne å anmelde. Heldigvis opplever Mia at det har begynt å skje endringer. Slik bildedeling får mer oppmerksomhet i media, debatten vokser og lovverk endres. Og med tiden har også Mia begynt å jobbe annerledes. Nå reiser hun rundt og holder foredrag for å forebygge. De i salen sitter ofte målløse igjen av det hun forteller.


 

En nøye organisert virksomhet

Store chatteforum er nøye organiserte for å dele intime bilder. Mange av nettstedene har opptakskrav for å få tilgang til servere med materiale, og opptakskravene går ofte ut på å dele egne bilder av jenter – helst med fullt navn og kontaktinfo. Det er vanskelig å forestille seg hvor kynisk denne delen av internett er, og kanskje enda vanskeligere å forstå at man kan befinne seg i dette mørket på daglig basis uten å bli berørt. Og selv Mia forteller om tunge tider som et resultat av det hun ser.

 

– Jeg har vært mye syk på grunn av arbeidet mitt, og derfor kommer jeg nok heller ikke til å fullføre bacheloren min på idrettshøgskolen. Jeg er sliten og ønsker å vie mer tid til å ta opp fag for å komme inn på Politihøgskolen, forteller en målrettet Mia.

 

Det stopper altså ikke her. Problemet og jobben er uendelig store, og hun forteller at hun ser for seg at arbeidet med tiden skal bli et levebrød. Men enn så lenge jobber hun slik hun gjør, og tar sak for sak og bilde for bilde på bekostning av mye annet. Selv om Mia har begynt på en bachelor ved Idrettshøgskolen, har jobben tatt så mye tid og krefter at hun har sett seg nødt til å hoppe av. Egen helse og skole har blitt satt i andre rekke. Men målet er å komme inn på politihøgskolen, og derfor jobber hun målrettet med å ta opp igjen fag.


 

Les også: Etterlyser flere kvinner til disse studiene

 

Ingen kan trylle

Å havne i en slik situasjon føles ofte håpløst, og de som kontakter Mia er desperate. Bilder som har blitt utvekslet i fortrolighet har havnet i feil hender, og når de første er spredd er det nesten umulig å bli helt kvitt dem. Og selv om Mia er dyktig, opplever hun at de ofte jentene som kontakter henne har høye forventninger til hva hun kan utrette.

 

– Mange av de som kontakter meg tror at jeg kan trylle alt bra. Sånn funker det ikke virkeligheten, dessverre. Mange forventer mer enn det er mulig å få til. Jeg er bare et menneske, jeg også. Jeg kan ikke på magisk vis fjerne bildet for alltid, og jeg kan ikke arrestere noen, forteller hun.

 

Men Mia tar imot henvendelser og gjør det hun kan for å hjelpe. Ofte er jobben utslagsgivende. Jo mer informasjon man klarer å samle, jo større er sjansene for at man kan gjøre noe med det. Og skulle du være så uheldig å havne i den situasjonen, har Mia klare instruksjoner:

 

– Don’t panic! Man må innse at bildene er der ute, og at de vil dukke opp igjen. Ikke forhast deg med å få det slettet. Da kan viktige bevis gå tapt. Tenk etter hvem som først fikk bildet og konfronter dem. Og anmeld på dagen! Søk psykologhjelp, ikke hold deg for deg selv, og ikke svar på stygge meldinger, anbefaler hun.


 

Mia kan kontaktes via nettsiden hennes mialandsem.no.