Marte Bjørneng er 22 år og jusstudent. Hun elsker at det skjer ting rundt henne, noe som gjør at maten ofte spises gående, mens hun skynder seg til dagens neste gjøremål.

Mye tid går med på hennes rolle som leder for Oslostudentenes idrettsklubb – også kjent som OSI. OSI er en av landets større idrettsklubber, med drøyt 3000 medlemmer, i skrivende stund.

Vervet gjør seg nok godt på en student-CV, men for Marte er det opplevelsene hun får, og saken hun jobber for, som betyr mest.

– Noen sier at studentverv bare er CV-mat og alt det der. For meg er det opplevelsene, og erfaringen jeg gjør meg som leder, som er viktigst, sier Marte.

– Det som virkelig motiverer meg, er at det jeg gjør har en direkte positiv innvirkning på andre studenters hverdag. Ingenting er bedre enn det, legger hun til.

– Samtidig er det viktig at jeg faktisk kan bruke kunnskapen jeg opparbeider meg, når jeg skal ut i arbeidslivet. Det har egentlig ikke så stor betydning at vervet står på CV-en min, forteller hun. 

Men, hva kjennetegner egentlig OSI som klubb?

Klubben har linjer helt tilbake til 1882, og er dermed en av de virkelig gamle idrettsklubbene i landet. Klubben har gjennomgått flere omveltninger i form og struktur opp gjennom årene, og i dag er klubben en såkalt fleridrettsklubb.

Marte sitter som leder av hovedstyret (også bare kalt HS), mens det finnes rundt 35 undergrupper – som tilrettelegger for ulike aktivitet og idretter, og som har egne gruppestyrer.

 

 

Fra ballettinstruktør til klubbleder

Ens interesser kan noen ganger føre personer til interessante steder. For Marte startet reisen til førersetet med en brennende interesse for dans og kultur.

– Jeg kommer fra en idrettsglad familie. Jeg holdt på med håndball i noen år, men har engasjert meg aller mest i ulike former for dans – primært jazz og ballett. Jeg gikk fortsatt på videregående skole da jeg ble engasjert som ballettinstruktør for dansegruppen i OSI (daværende OSI Dans), sier Marte.

– Å være med i OSI Dans syntes jeg var helt fantastisk! Etter hvert engasjerte jeg meg i gruppestyret, hvor jeg var «show-ansvarlig» en god stund. Deretter ble jeg valgt til nestleder, og til slutt som leder for dansegruppen.

– På et tidspunkt ble valgkomiteen i OSI tipset om meg, og jeg møtte opp til intervju med dem. Etter intervjuet ville de innstille meg som leder i klubben. Jeg var egentlig veldig klar på et jeg ikke ville bli leder av hovedstyret, da jeg tenkte at jeg ikke hadde tid til det, og at det sikkert var andre, mer kvalifiserte, kandidater.

– Men, jeg synes jo organisasjonsarbeid er det morsomste jeg driver med, og jeg var samtidig smigret over å bli innstilt til leder. Jeg klarte ikke helt å si nei. Dermed ble jeg først valgt på årsmøtet, i mars 2019, og deretter gjenvalgt i 2020, forteller Marte.  

 

 

Hverdagen som leder av hovedstyret

«Nei, hva gjør jeg egentlig?», ler Marte først, når hun får spørsmål om hva styreleder i OSI gjør konkret. Som leder av en stor organisasjon, forblir mange oppgavene på et overordnet plan.

Hennes viktigste oppgave er å lede hovedstyret sitt arbeid, som hele tiden samarbeider tett med OSI sin daglige leder – som er en vanlig fulltidsansatt i klubben.

– I hovedstyret jobber vi med mange overordnede oppgaver, som skal hjelpe undergruppene. Eksempler på dette kan være å fordele pengestøtte til de ulike undergruppene, arrangere årsmøter, og å jobbe for å utvikle hele organisasjonen, forteller Marte.

– Vi jobber samtidig mye politisk. Et stort problem i Oslo, er at vi ikke har tilstrekkelig anleggskapasitet. Bruksrett på anlegg, og pengestøtte til leie av anlegg, er dermed et viktig politisk område for hovedstyret å jobbe med, sier hun.

– På grunn av manglende anlegg må vi faktisk si nei til i underkant av 2000 studenter som søker medlemskap årlig, legger hun til.

– Det er heller ikke alltid snakk om styrearbeid på et overordnet nivå. Jeg står gjerne ute på stand for å få med folk om klubben – og for å steke vafler, sier Marte med et smil. 


 

Alle studenter i aktivitet!

Selv om ledervervet er preget av et altomfattende og overordnet ansvar, har Marte sine egne kjernesaker, som motiverer spesielt til å legge ned en ekstra innsats.

– Personlig ser jeg på tilbake på tiden min i OSI med stor glede. Mestringsfølelsene man får, og vennskapene som oppstår, er noe helt spesielt, sier Marte.

– OSI sin visjon er å få alle studenter i aktivitet. At flest mulig skal kunne finne den samme gleden som jeg har fått, gjennom å bedrive aktivitet sammen med andre studenter, er kanskje min største hjertesak. Jeg unner alle studenter å få oppleve dette, legger hun til.

– Samtidig er jeg opptatt av å jobbe for å skape en fellesskapsfølelse innad i klubben. Det har tidligere vært tendenser til gnisninger mellom noen ulike undergrupper. Jeg mener det er viktig å få alle med på tanken at vi er én samlet klubb, forteller Marte.

– Det er ikke så lenge siden at vi eksempelvis innførte like drakter for alle undergruppene. Dette er et konkret tiltak som skal hjelpe oss i retningen av å være en mer samlet klubb, legger hun til.

  

 

Det gode og det utfordrende

– Hittil har min tid som leder vært veldig spennende. Det er veldig kult å lede en så engasjert gjeng som jeg gjør. Det har vært både oppturer og nedturer, men heldigvis mest oppturer, sier Marte.

– Jeg samarbeider og diskuterer mye med både hovedstyret, daglig leder og gruppelederne i OSI. Jeg er også i dialog med andre idrettsledere, i eksempelvis Norges studentidrettsforbund, og i andre studentidrettslag, slik som NTNUI i Trondheim og TSI i Tromsø, forteller Marte.

– Samtidig krever lederrollen sitt. Man blir eksempelvis tvunget til å bli «skikkelig voksen» når man får rollen som formell arbeidsgiver til daglig leder, noe som medfører å ta seg av ting som medarbeidersamtaler og lønnsforhandlinger.

– Det ligger litt i kortene at noen situasjoner også blir utfordrende.

– Når jeg selv er så bevisst på alt det gode studentidretten fører med seg, kan det være skikkelig frustrerende når ikke alle skjønner viktigheten av det vi jobber for i OSI. Manglende forståelse hos andre kan gjøre arbeidet vårt vanskelig, sier Marte.

– For mange kan idrett i studietiden være løsningen på seriøse problemer som stress og ensomhet. Alle burde få muligheten til være med, legger hun til.


Marte legger heller ikke skjul på at hun synes enkelte situasjoner kan være direkte vanskelige.

– Som en ung kvinne i lederrollen har jeg i enkelte tilfeller blitt forsøkt overkjørt, og har ikke blitt helt «akseptert» som leder. I slike situasjoner har det vært viktig å for meg å holde på mitt, og minne meg selv på at det er jeg som har blitt valgt til leder. Man må stole på at man er god nok, sier Marte. 

– Noe av det vanskeligste som leder er det å måtte skuffe folk. Jeg er den som ofte må gi andre de tøffe beskjedene. Samtidig må jeg forholde meg til å ta imot kritikk, sier Marte.

– Det er vanskelig å motta kritikk som jeg føler er uberettiget. Som leder blir man stadig utsatt for dette, og det må man bare lære seg å leve med, legger hun til.


 

En styrke å kunne be om hjelp

På spørsmål knyttet til hennes viktigste lærdommer som leder, som kanskje kan være verdifulle råd for andre studenter som ønsker å bli ledere, trekker Marte frem viktigheten av å tørre å be om hjelp.

– Man blir aldri ferdig utlært i ledelse. Dermed er det ikke noe galt i å vise sårbarhet, og faktisk be om hjelp og råd fra andre. Slik hjelper du både deg selv og organisasjonen/foreningen. Bare det å henvende seg til en venn, eller en annen i styret ditt, når du er usikker, kan hjelpe mye, sier Marte.

– Det kan være utrolig nyttig å bygge nettverk, og bli venner med andre personer som er i lignende lederroller som deg selv. På den måten er ikke terskelen så høy for å snakke med dem, og få hjelp og råd rundt ting du lurer på, forteller hun.

– Jeg anbefaler alle å delta på lederkurs og lignende, om sjansen byr seg. Der møter man ofte likesinnede, og man kan ha felles nytte av hverandre i tiden som kommer, legger hun til.

– Jeg hadde eksempelvis en samtale med lederen i studentidrettsklubben BI Athletics, hvor vi snakket om hvordan vi skulle løse utfordringer i sammenheng med koronasituasjonen. Det var veldig nyttig, forteller Marte.

– Å faktisk be om hjelp, og å dra nytte av alle de resurssterke personene rundt meg, er noe jeg skulle ønske jeg var enda flinkere til, helt fra starten av i min lederperiode. Nå tenker jeg at jeg blant annet kunne vært enda flinkere til å henvende meg til hun som var styreleder i OSI før meg.


 

Tar den tiden man har tilgjengelig

Det er først i slutten av intervjuet, når Marte blir eksplisitt spurt om det er utfordrende å få hverdagen til å gå rundt, at tid blir et tema.

– Periodevis kan det selvsagt bli mye å gjøre, men hverdagen går faktisk rundt helt fint. Det er veldig greit å ha en daglig leder som tar av seg det meste av de praktiske og administrative oppgavene. Likevel må man stort sett være tilgjengelig hele tiden, sier Marte.

– Jeg har hørt at det er en psykologisk teori som går ut på at ting tar den tiden man har tilgjengelig. Jeg støtter den teorien! Man må bare være god til å planlegge, og være ekstra effektiv periodevis, fortsetter hun.

– Samtidig ser jeg ikke på tidsbruken som et problem. Jeg liker jo at det skjer ting hele tiden. Jeg tenker i bokser, og lever for å kontinuerlig kunne «sjekke av», både små og store, gjøremål.

– Jeg er veldig «rett frem» av meg, og er kjent for å «gønne på», enten det gjelder studier, jobb eller frivillig arbeid, sier Marte avslutningsvis.