Hvordan og hvorfor ble dere artister?

Vi møttes på musikklinjen, der vi kjapt ble en kameratgjeng. Vi fant ut av at selv om vi hadde ulik musikalsk bakgrunn, hadde vi ganske lik oppfatning av musikk, og dermed felles interesser.

Etter å ha vært sammen en god stund, fant vi ut at vi ikke bare kunne gå rundt å være konsumere, men at det var på tide at vi laget noe selv. Vi kombinerte de instrumentene vi spilte, og slik var det egentlig i gang. Det er gjerne slik med guttegjenger.

 

Vårt Studie

Bandnavn: Honningbarna

Alder: 18

Studiested: Vågsbygd VGS, i Kristiansand

Utdanning: Musikklinja.

Bakgrunn:
Ble i forrige uke tildelt Cultivas Idéstipend på 400 000 kroner.
Honningbarna består av Edvard Valberg (cello og vokal), Lars Emmelthun (bass), Fredrik Justnes (gitar), Mathias Johansson (orgel), Christoffer Trædal (gitar) og Anders Eikås (trommer). Sammen utgjør de Honningbarna, som nå er ute og turnerer med EP-en de slipper 13. oktober på John Dee i Oslo.
De spiller pønk-rock, men er også avgangselever fra Vågsbygd VGS.

 

Hvilke utfordringer byr det på å kombinere skolehverdagen med det å være artister/kjendiser?

Det byr på mange problemer. Vi skal jo ha roller som gode sønner, gode venner, gode kjærester, gode elever, men også dyktige musikere.

På en annen side, har vi skolen i ryggen. De støttet oss veldig i det vi holder på med, og forsto at ting noen ganger går litt over stokk og stein.

Og som på alle områder, gjelder det å finne kompromisser, selv om det ikke alltid er like attraktivt.

 

Hvilken nytte tror dere erfaringene fra året som har gått vil ha for dere i fremtiden? Har dere noen ønsker og mål?

For hver konsert vi har, får vi nye erfaringer; erfaringer vi trenger som musikere framover.

Vi har veldig tro på det vi holder på med, og for oss er det kanskje like karrierebyggende å få prøve seg i praksis, som det er å få det teoretisk på skolen.


 

Hvorfor tror dere at dere vant idéstipendet?

Det var vel opp til dommerne, men vi kan prøve oss.

Vi tror nok at noe av grunnlaget for tildelingen ble lagt i intervjuet vi gjorde i forkant, hvor vi pratet om hvordan våre klare planer om hva, hvordan og hvorfor pengene skal brukes. 

I tillegg, fikk vi veldig skryt for konserten etterpå, der vi fikk en halvtime på å vise hva vi kan.

 

Hvordan vil dere beskrive dere selv som personer overfor de som ikke kjenner dere?

Harde som sement – søte som konfekt?

Vi er vel gutter som kanskje ikke lever helt opp til rockeklisjeen, samtidig har vi en enorm tro på greia vår, og da mener vi hvert eneste minutt. Guttedrømmen skal ikke gå til spille.

 

Hva er planene etter videregående?

Studere og spille.

Det er viktig å få seg en ordentlig utdanning, slik at vi ikke ender opp som avdankede rockere som nesten slo gjennom - men samtidig kunne spille og fortsette som band.

 

Hva tror dere blir det beste med å studere?

Mer fleksibelitet med musikken, prøve seg uti den store verden alene og dessuten blir det jo interessant med tanke på fag.

 

Og det verste?

At vi antageligvis kommer til å bo sammen og det hele kommer til å gå ad undas.

 

Hva gjør dere i fritiden deres?

Vi er jo på skolen i ukedagene, leverer stiler og gjør oppgaver, øver med bandet, men også individuelt.

I helgene spiller vi jo. Egentlig ganske kleint med fritid, sådan.


 

Hvor pleier dere å dra ut på byen?

Vi ble nettopp 18, og er ikke helt erfarne med utelivet i Kristiansand, men vi har vært på Charlies Bar noen ganger. Flott bar, med fine folk.

 

Dere får velge tre mennesker, døde eller levende, til deres kollokviegruppe. Hvem velger dere, og hvorfor?

Oi.

Martin Tranmæl til å fortelle oss om når de bygde landet (vi er suckers for bestefedre- og mødre som bygde landet), 80-tallet for å spørre om hvorfor de måtte rive det ned, og Nils (i klassen vår) til å roe ting ned.

 

Velg en sang som beskriver deres livssituasjon akkurat nå?

Carola – På Egna Ben, eller Sham 69 - If The Kids Are United.

Opp til enhver.