(StudentTorget.no):

Hytteforbudet grunnet koronaviruset har vært vanskelig for mange å takle, og mange lengter tilbake til hytta nå som påskeferien nærmer seg. Vi nordmenn elsker hyttelivet, og tilbringer mye tid på hytta i løpet av året, både i vinter- og sommerhalvåret. Men hva betyr egentlig hytta for oss og for norsk kultur? Det har sosialantropologene Marianne Lien, Simone Abram og Anita Nordeide ved Universitetet i Oslo forsket på.

Hytta inneholder mange minner, som kan gå tilbake flere generasjoner. Dette gjenspeiles i dekorasjonene i hytta, som ofte består av ting som har tilhørt familiemedlemmer og som har vært med familien i generasjoner. Bilder av familiemedlemmer som tidligere har bodd i hytta henger på veggene. På kjøkkenet finner du gryter og kaffekjeler som har tilhørt oldeforeldrene dine, og selve hytta ble kanskje bygget av forfedrene dine for nesten 100 år siden.

I forskingsprosjektet «Materialisering av slektskap. Norske hytter i eit livssyklusperspektiv» undersøkte sosialantropologene hvilke følelser hytta vekte, og hvordan den var knyttet til familierelasjoner og slektskap i Norge. Dette ble gjort gjennom feltarbeid, samtaler og deltakende observasjon på rundt 50 hytter, og med familier over hele Norge.

I følge Nordeide er det registrert rundt 420.000 hytter i Norge i dag. Mange nordmenn har tilknytning til en hytte, gjennom familien eller partneres familie. Hyttene deles ofte mellom flere generasjoner og familiemedlemmer.

– Hytta er så mykje meir, noko som det ikkje alltid er like enkelt å skimte. Ho er eit mylder av sprinkelsenger, hyttebøker, gamle ski, slitne teikneseriar, termosar, kart og kvilesteinar, skriver Nordeide, i Syn og Segn (2019).

 

Hytta vekker følelser av omtanke og omsorg

– Det er berre eitt hus. Det er jo ikkje eit menneske. Det er det eg prøver å seie til meg sjølv, sa en av informantene til Nordeide, når hun snakket om å skulle selge hytta (Nordeide 2019).

I forskningsprosjektet fant forskerne ut at hytta vekker følelser av omtanke, kjærlighet og omsorg. Følelsene stammer fra å ha tilbragt tid med familien her, bidratt til å skape det som i dag er hytta, og alle minnene den inneholder, både fysiske og følelsesmessige minner.

Det er sterke, positive følelser knyttet til hytta. Hytta i seg selv er en viktig del av familien og dens historie. Samtidig kan den knyttes til følelser av tap og melankoli. Den minner oss på hva og hvem som har vært, men som ikke er lenger. Hytta kan hjelpe oss å holde minnene og personene i live, og kan være et sted å minnes og føle nærhet til dem som ikke er lenger.

 

Hytta er der slekten og relasjonene skapes

Hytta kan fortelle oss mye om forholdet mellom familien og slekten, og forskerne har sett på hvordan hytta påvirker familierelasjoner, og hvilken rolle den har for å bli innlemmet i slekten. Hytta er en del av slekten og familiens felles arv. Skal hytta selges, må det diskuteres med flere generasjoner av familien, barn som potensielt skal arve hytta, foreldre og besteforeldre.

I og utenfor hytta skapes minner som blir en del av slekten og deres historie. Her er vi sammen, spiser og bor sammen, og gjør viktige sosiale aktiviteter, som er med på å knytte familien sammen. Slik skapes relasjoner av slektskap. Hytta hjelper søsken å holde kontakten, også etter at foreldrene har gått bort. Her møtes søsknene, minnes det som var, og er sammen.

Hytta er familiens felles prosjekt og historie. Alle bidrar til å gjøre hytta til det den er, gjennom vedlikehold, hagearbeid, innredning, eiendeler, med mer. Alle vet hvordan man skal oppføre seg på hytta, hvem som har hvilket soverom, og hva som tilhører de forskjellige familiemedlemmene.

 

Hvem skal arve hytta?

Ofte kan det oppstå konflikter når det gjelder fordeling og bruk av hytta. Hvem skal være der i vinter-, påske-, sommer-, høst- eller juleferien? Hvem skal arve hytta? I følge sosialantropologene var det stor variasjon i hva som fungerte for de ulike familiene de forsket på. I likhet med tradisjoner tilknyttet hytta, måtte fordelingen tilpasses familien som eide hytta.

Alle familiemedlemmene har ofte sterke følelser knyttet til hytta, og ønsker ikke å gi den fra seg. Hva som oppleves som rettferdig fordeling var derimot veldig individuelt. For en familie kunne det være greit at den yngste skulle arve hytta, andre steder skulle alle dager og ferier fordeles likt.

Kommer du utenfra eller er på besøk, gjelder det å følge slektsnormene som gjelder på hytta. Normer er uformelle, sosiale regler, som kan skape negative, sosiale reaksjoner om de brytes. Har du ikke vokst opp på hytta, er det lett å legge merke til det særegne ved hytta, om det er en kommode med navnet «lastebilen» eller en fast bøtte å hente vann i.

Ved besøk utenfra merker familien kanskje at alle tingene de tar forgitt, ikke er like naturlige for andre. Familien har sine egne måter å gjøre ting på. Å lære alle tradisjonene tilknyttet hytta er en viktig måte å bli en del av slekten på, en del av familien. Skal du bli en del av familiens hyttekultur, er det viktig å være ydmyk og åpen for å lære alle tradisjoner og rutiner som hører hytta til.

 

Et familiehistorisk museum

I boka «Norges uskrevne lover» skriver sosiolog Egil Aslak Aursand Hagerup at: «Det er lov å henge hva som helst på veggen i hytta, så lenge det er gammelt og har tilhørt noen i familien».

Vi har alle hørt historien om bestemor som nekter å kaste de gamle kurvstolene. «De er jo helt nye!» sier bestemor. Det var stolene definitivt ikke. De ble kjøpt på 1950-tallet, og var mer enn klare for å bli byttet ut. Samtidig var tanken på at stolene skulle kastes helt uutholdelig for gamle bestemor. Affeksjonsverdien var stor, og stolene fikk sitt nye hjem i annekset, der bestemor nå sover, da hun ikke lenger klarer trappene opp på hemsen i hytta.

Nordeide sammenligner hytta med et museum. Her finner du eiendelene til flere generasjoner av familiemedlemmer, og hytta kan slik gi en innføring i familiens historie. Å skulle kaste eller bytte ut tingene er utenkelig, disse objektene har sin faste plass i hytta, og er en del av dens historie.

Hytteliv er noe alle i Norge kjenner til, enten de liker det eller ikke. Vi har alle tatt turen på hytta, enten den er vår egen, tilhører venner eller andre familiemedlemmer.

Det er noe eget å være på hytta. Her bryr vi oss ikke om de tingene vi tar forgitt i hverdagen, som innlagt vann eller strøm. Vi tar på oss kosebukse, og setter oss til foran peisen. Selv om mange hytter i dag har TV, frister det liksom ikke å se på TV her. Her skal det spilles spill, snakkes sammen og kose seg! Som Aursand Hagerup påpeker i Norges uskrevne lover: «Det er koselig å sitte i små, gamle hus uten innlagt strøm eller vann, for det gjorde forfedrene våre».

Kilder
Garbo, G. L. (2019). Sterke følelser knyttet til hytta. Sosialantropologisk institutt (SAI), Universitetet i Oslo.
Nordeide, A. (2019). Berre eit hus? Syn og segn – Tidsskrift for kultur, samfunn og politikk 3: 17.
Aursand Hagerup, E. A. (2019). Norges uskrevne lover. Kagge: Oslo.