(StudentTorget.no):

 

Vi reiser tilbake i tid, og hilser på de viktigste kvinnene i Norges historie. Hvem er kvinnene som har fått oss der vi er i dag?

 

Camilla Collett
I 1854 publiserte Camilla Collett anonymt romanen «Amtmandens Døttre». I hennes publikasjoner skrev hun ofte om kvinners stilling i samfunnet og i litteraturen. Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring, men interesserte seg hovedsakelig i respekt og likeverd. Hun var en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge.

 

Josephine Thrane
I 1856 fikk Arbeider-Foreningernes Blad sin første kvinnelige avisredaktør, Josephine Thrane. Hun var født og oppvokst i Drammen, og gift med arbeiderlederen Marcus Thrane.

 

Cecilie Thorsen
I 1882 fikk kvinner adgang til examen artium, og Cecilie Thorsen ble den første kvinnelige studenten ved universitetet. Hun var også Venstre-politiker, og var en av de sentrale stifterne av diskusjonsklubben «Skuld» i 1883, dens etterfølger Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.

 

Fredrikke Marie Qvam
Trønderen og stemmerettsforkjemperen, Fredrikke Marie Qvam, var med å etablere og grunnlegge «Norske kvinners sanitetsforening» i 1896. Hun var medstifter av Landskvinnestemmerettsforeningen fra 1898, som var en organisasjon hun ledet frem til stemmerettsseiren i 1913. I 1915 ble hun utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden, og hun var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull.

 

Clara Holst
I 1903 ble filologen Clara Holst Norges første kvinne til å forsvare en doktorgrad. Som den første kvinnelige doktorranden vakte det oppsikt i mediene, og prøveforelesningene ble annonser i Aftenposten og Morgenbladet. Til tross for hennes faglige dyktighet og internasjonale anerkjennelse, fikk hun aldri en stilling ved universitetet.

 

Mathilde Schjøtt
I 1906 ble Mathilde Schjøtt utnevnt til Norges første kvinnelige embetsmann. Schjøtt var også med i Skuld, diskusjonsforeningen for kvinner, og satt i styret til Norsk Kvinnesaksforening. Hun publiserte artikler og anmeldelser hvor hun drøftet kvinneproblematikken.

 

Anna Rogstad
I 1911 fikk Norge sin første kvinnelige vararepresentant på Stortinget, nemlig Anna Rogstad. Hun var en aktiv kvinnesaksforkjemper, som var med på å drive frem endringen i stemmerettsreglene, en endring som ga henne muligheten til å stille til valg i 1909. Hun var med på å stifte «Norsk Kvinnesaksforening» i 1884 og «Kvinnestemmerettsforeningen» i 1885.

 

LES OGSÅ: – Om jeg hadde blitt i lille Mjøndalen hele livet, ville perspektivet mitt fort blitt snevert 

 

Kristine Bonnevie
I 1912 ble Kristine Bonnevie Norges første kvinnelige professor ved Universitetet i Oslo. Bonnevie var også det første kvinnelige medlemmet i Det Norske Vitenskaps-Akademi i 1911, og var med på å etablere og lede Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund i perioden 1922-1925. I 1916 etablerte hun Studiehjem for unge piker og Studenterhuset Schultz’ gate i 1923.

 

Karen Platou
Platou ble den første kvinnelige representanten med fast plass på Stortinget for Høyre i 1922. Dette var også året da kvinner fikk adgang til å bli statsråder. Kvinners og barns kår var en hovedsak for Platou, men dette ble ikke noen sak for rikspolitikerne før to generasjoner senere. I et samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen, fikk hun gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge i 1918.

 

Åsa Helgesen
I 1925 fikk Norge sin første kvinnelige ordfører. Åsa Helgesen fra Utsira i Rogaland jobbet som jordmor og ordfører i den nyopprettede kommunen. 11 kvinner og én mann ble stemt frem i kommunestyret, som varte i tre år. Det at Helgesen ble ordfører fikk internasjonal oppmerksomhet, og kvinneorganisasjoner verden rundt sendte telegram og ønsket henne lykke til.

 

Kirsten Hansteen
I 1945 ble Hansteen, som var en politiker for Norges kommunistiske parti, den første kvinnelige statsråd. Under andre verdenskrig redigerte Hansteen det illegale bladet «Kvinnefronten». Etter frigjøringen ble «Kvinnefronten» omdøpt til «Kvinnen og tiden» i 1955. I perioden 1945-1949 var Hansteen stortingsrepresentant for Akershus.

 

Claudia Olsen
I 1945 ble Claudia Olsen fra det politiske partiet Høyre den første kvinnelige lederen av en Stortingskomité, helsekomiteen. Gjennom sin tid på tinget markerte hun seg som Høyres fremste sosial- og kvinnepolitiske stemme. Olsen var også 2. viseformann i Høyre fra 1954-1958, og formann i Høyrekvinnene fra 1958-1966.

 

Aaslaug Aasland
I 1948 fikk Norge sin aller første kvinne til å styre et departement. Dette var Aaslaug Aasland fra Arbeiderpartiet, som ble sosialminister. Hun var en banebryter innen norsk velferds- og sosialpolitikk og tok for seg flere viktige saker, blant annet fikk hun regjeringen til å sette de psykisk utviklingshemmede på dagsorden. Aasland hadde en god forståelse og medfølelse med mennesker som hadde kommet ut av sporet, og ikke klarte å leve opp til forventninger.

 

«Det er klart. De samme lover som gjelder for det enkelte menneske og for et hjem, gjelder også i samfunnet. Hvordan tror De det ville være i hjemmene, dersom det bare var fedre der?» Sitat fra Aaslau Aasland, angående nødvendigheten av at kvinner deltar i samfunnsarbeidet.

 

Ingrid Bjerkås
I 1961 ble Ingrid Bjerkås Norges første kvinnelige sogneprest i Den norske kirke. Som 50-åring begynte Bjerkås å studere teologiske studier på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Kvinnelige prester møtte stor motstand, og selv etter FNs konvensjon om kvinners politiske rettigheter i 1956, var flere kvinnelige kandidater usikre på om de ville gå inn i prestetjeneste på grunn av motstanden og kritikken det medførte. Bjerkås var villig til å være en pioner, og ble utnevnt av Kongen i statsråd 14. april 1961.

 

LES OGSÅ: – Jeg blir utrolig oppgitt og føler meg brukt 

 

Magnhild Hagelia
I 1961 ble Magnhild Hagelia fra Arbeiderpartiet varapresident i Lagtinget, og dermed første kvinne som presiderte i Nasjonalforsamlingen. Hagelia var dypt overbevisende om at kvinner måtte være aktivt med der de politiske diskusjonene foregikk, og påpekte, ved flere anledninger, at kvinner ikke bare hadde stemmerett til å velge menn, men at kvinner også var valgbare. Hun fikk kallenavnet «Magnhild med klubba» etter hun kunngjorde den nye tiltaleformen i Stortinget skulle være «Ærede president/Vyrde president», i stedet for «Fru» eller «Frøken president».

 

Aase Lionæs
I 1965 fikk Norge sin første visepresident i Lagtinget, og dette var Aase Lionæs fra Arbeiderpartiet. Lionæs var den eneste kvinnen som hadde sete i Stortingets finanskomité, og i den norske delegasjonen til FNs hovedforsamling. Hun var også det første kvinnelige medlem i Nobelkomiteen, og dens første kvinnelige leder. Hun markerte seg i kampen om verdens flyktninger, og for barns og kvinners rettigheter.

 

Lilly Bølviken
I 1968 fikk Norge sin første kvinnelige høyesterettsdommer, Lilly Bølviken. Det ble sagt at Bølviken ikke ble behandlet som en dame, men som en kollega, og endret tiltalen i retten fra «Høyst ærverdige herrer, Rikets øverste dommere» til «Høyst ærverdige rett, Rikets øverste dommere». I perioden 1954-1966 var Bølviken også styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening.

 

Torild Skard
I 1973 ble SV politikeren, Torild Skard, første kvinnelige president i Lagtinget. Hun har markert seg som en sterk og engasjert forkjemper for kvinners og barns rettigheter i mange år, og har sin mor og mormor som inspirasjonskilder i hennes engasjement for kvinnesakskvinner. Skard sto sentralt i debatten om kvinnepolitiske saker som abortlov og likestillingsbehov. I 1984 fikk hun stillingen som direktør i UNESCO, med ansvar for å få mannsdominerte organsisasjoner til å ta likestilling på alvor, innad og utad.

 

Gro Harlem Brundtland
I 1981 ble Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige statsminister, første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet, og leder av det som er kjent som verdens første kvinneregjering. Brundtland sto for endring av likestillingsloven, med en bestemmelse om representasjon av begge kjønn i alle offentlige utvalg, styrer, råd og nemnder.

 

Lucy Smith
I 1992 fikk Norge sin første kvinnelige universitetsrektor, ved Universitetet i Oslo. Lucy Smith var også den første kvinnen i Norge som fikk en juridisk doktorgrad. I 1970-årene var Smith med på opprette kvinnerett som eget fagområde.

 

LES OGSÅ: – Det å være tro mot meg selv er det som har ført meg hit 

 

Kirsti Kolle Grøndahl
I 1993 ble Kolle Grøndahl Norges første kvinnelige stortingspresident. Kirsti Kolle Grøndahl rekrutterte flere kvinnelige ledere i departementet og skoleverket, og arbeidet for å øke statusen til såkalte «jentefag».

 

Rosemarie Köhn
I 1993 ble Rosemarie Köhn innsatt som Norges, og Nordens, første kvinnelige biskop. Hun var også den andre kvinnelige biskop i den lutherske kirke på verdensbasis. Köhn sto i spissen for å sikre de homofiles plass i kirken, og har vært et forbilde og en pioner for andre kvinnelige teologer og prester.

 

Berit Ovesen
I 1999 fikk Norge sin første kvinnelige oberst. Berit Ovesen startet sin karriere i Forsvaret i 1978, og ble som 41-åring den første kvinnelige yrkesoffiser med graden oberst i Norge.

 

Afshan Rafiq
I 2001 ble Afshan Rafiq fra Høyre den første kvinnelige innvalgte Stortingsrepresentanten med innvandrerbakgrunn.

 

Aili Keskitalo
I 2005 fikk Sametinget sin første kvinnelige president, Aili Keskitalo.

 

Helga Haugland Byfuglien
I 2010 ble Helga Haugland Byfuglien Norges første kvinnelige preses i Den norske kirke, og dermed den første kvinne som ledet bispekollegiet. I mars 2011 ble Byfuglien utnevnt til den første preses i fast stilling i Norge.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet