(StudentTorget.no):

 

Ski, kvikklunsj og appelsiner på påskefjellet. Hyttetur, påskekrim og lammesteik. Å pynte hele huset med påskeegg, gåsunger, påskelinjer og kyllinger. Dette er kanskje det de aller fleste forbinder med påsken, men her har vi samlet alt du kanskje ikke visste om påsken. Sjekk det ut!

 

Når feirer vi påske?

I følge Store Norske Leksikon, er påsken er den lengste offentlige ferien i vårsemesteret, og mange har ofte fri fra skjærtorsdag til mandag andre påskedag. Påsken markere for mange overgangen fra vinter til vår.

 

Påske ble tidligere feiret samtidig som den jødiske feiringen av Pesach, men ble så flyttet til nærmeste søndag. I kirken feires påske på første søndag etter første fullmåne, etter vårjevndøgn, derfor varierer det når det er påske fra år til år (SNL).

 

I 2020 faller Palmesøndag på den 5. april, skjærtorsdag 9. april, langfredag 10. april, påskeaften 11. april og første og andre påskedag 12. og 13. april.

 

LES OGSÅ: Slik finner du motivasjonen i studiehverdagen

 

Hvor stammer ordet påske fra?

I følge Store Norske Leksikon, kommer ordet påske av det hebraiske ordet «pesach», som betyr «gå forbi» eller «hoppe over». Ordet kommer fra fortellingen i bibelen hvor dødsengelen drepte alle de førstefødte i Egypt, hvis familien ikke hadde smurt blod på dørstokkene sine. Etter dette lot Farao israelittene dra fra Egypt (2. Mosebok kapittel 12 -13, 5. Mosebok kapittel 16, 1–8).

 

Påske heter páskar på norrønt, pascha på latin, páska på gresk, pasha på arameisk og pesach på hebraisk (SNL).

 

LES OGSÅ: Påskekrimmen du må se

 

Påsken feires til minne om Jesu død og oppstandelse

Den kristne påskefeiringen feires for å minnes Jesu lidelser, død og oppstandelse. Påskeuken varer fra Palmesøndag til første påskedag, og kalles også «den stille uken». 

  • Palmesøndag feires til minne om dagen Jesus red gjennom Jerusalem på ryggen til et esel. Her ble han hyllet som en konge, folk viftet med palmeblader, og la disse på bakken foran ham.

  • Skjærtorsdag spiste Jesus sitt siste måltid sammen med disiplene. Det var slik nattverden ble opprettet, og den aller første nattverden fant sted her (Markus kapittel 14–15). Denne kvelden vasket Jesus disiplenes føtter, og ordet «skjærtorsdag» antas å stamme fra ordet «skira», som betyr «renselse». Nattverden har vært inspirasjon for kunstnere og kjente kunstverk fra hele verden, og aller mest kjent er kanskje Leonardo Da Vincis maleri «Nattverden».

  • Langfredag markeres til minne om Jesu død og korsfestelse, og dette var dagen Jesus mistet livet på korset. Dette er også den eneste dagen fargen sort brukes i kirken. Jesu død kan du lese om i Matteus kapittel 26 og 27, Markus 14 og 15, Lukas 22 og 23, og Johannes 18 og 19.

  • Påskeaften feires kvelden før første påskedag, og var tradisjonelt en våkenatt frem mot første påskedag. Det er vanlig å tenne lys for å markere at Jesus er verdens lys denne kvelden.
     
  • Første påskedag er dagen Jesus stod opp fra de døde (se blant annet Matteus 28, 1–10). I følge fortellingene, skulle en kvinne stelle den døde kroppen til Jesus, men fant bare en tom grav da hun kom dit. Denne dagen holdes det gudstjeneste i kirken, og dagen er regnet for å være en gledens dag.

 

(Kilde: Store Norske Leksikon)

 

LES OGSÅ: Kort- og brettspill du kan kose deg med i helgen

 

Lammesteik og påskeegg

Mange spiser lam på påskeaften i Norge. I jødisk tradisjon var det tidligere vanlig å spise lam under feiringen av Pesach, sammen med usyret brød og bitre urter, men dette er ikke lenger vanlig i dag (SNL).

 

Påskeegg er for mange selve kjennetegnet på påske. Eggene symboliserer tradisjonelt gjenfødsel, vekst og nytt liv. De er også tidligere blitt sett som et symbol på den tomme graven til Jesus. I Norge i dag blåser og maler mange på egg, og bruker disse som pynt. Å dekorere egg er en gammel tradisjon, og man har funnet dekorerte strutseegg i Afrika som er hele 60.000 år gamle.

 

Mange får påskeegg fylt med godteri på påskeaften. Det er vanlig å gjemme eggene, slik at man må lete etter disse først, enten i huset eller i hagen.

 

LES OGSÅ: Forfatterens tips til den beste påskelektyren

 

Hvor kommer påskeharen fra?

Påskeharen stammer fra Tyskland, og dukket opp i folkehistorier her rundt 1680. Her kalles den «Osterhase», og den fungerte som en dommer for å avgjøre om barn var snille eller slemme rundt påsketider. På 1800-tallet oppstod den kommersielle «Ester Bunny» i USA, innført av immigranter fra Tyskland.

 

I dag dukker påskeharen ofte opp i populærkulturen, i bøker, filmer eller serier, og leverer påskeegg til barna. I land som USA, Storbritannia og Tyskland er det vanlig å lete etter påskeegg i huset eller hagen, og eggene sies å skulle være gjemt av påskeharen!

 

Kilder

Stordalen, Terje & Thorbjørnsrud, Berit S. & Stensvold, Anne & Barstad, Hans M. & Kværne, Per & Winje, Geir. (2019, 31. oktober). påske. I Store norske leksikon. Hentet 27. mars 2020 fra https://snl.no/p%C3%A5ske

Wikipedia (2020). Easter egg. Easter bunny. 

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet