Studietiden beskrives av mange som den beste tiden de hadde i livet. Levekårsundersøkelsen for studenter 2010 viste imidlertid at 13 prosent av studentene hadde betydelige psykiske plager. Mange opplever psykiske utfordringer i studiehverdagen i form av stress, angst, depresjon og lignende.

 

Vi tok en prat med psykolog Ingrid Marie Høisen for et lite dypdykk inn i vårt kompliserte sinn, og hvorfor studietiden kan være utfordrende.

 

 

Når Høisen får henvendelser fra studenter, gjelder det generelt depresjon, lav selvfølelse, angst og kjærlighetssorg. Psykologen beskriver at kombinasjonen av et faglig press, samt prosessen å skaffe seg et nettverk, kan bidra til at man føler seg sårbar spesielt i begynnelsen, men også under studiene. Som ny student har man som regel ikke særlig erfaring med studieteknikk, og det kommer løpende utfordringer som fremføringer, innleveringer, karakterer og ikke minst eksamen på slutten av semesteret. I tillegg er vi sosiale vesener som trenger et nettverk rundt oss.

 

Høisen påpeker at i tillegg til dette presset om å prestere, er studiene en periode hvor man har en personlig utvikling og videreutvikler identiteten sin. For veldig mange blir det dermed to forskjellige utviklinger på en gang.

 

Psykologen mener grunnen til at mange blir utslitte i studietiden, er all informasjonen som skal prosesseres. Når det er veldig mange inntrykk blir vi slitne, og det tar energi og overskudd. Det krever tålmodighet å leve med den lange tiden der man skal jobbe kontinuerlig, og mye skal bli overstått. Hun poengterer at tålmodighet er en betydelig faktor i studietiden. Etter hvert er det mer naturlig å finne seg til rette i rollen som student.

 

- Studenttilværelsen er for de fleste en stor overgang. Man flytter som oftest fra et trygt miljø hjemme til et ukjent sted som byr på utfordringer faglig og sosialt. Det er helt naturlig at det kan bli overveldende og stressende, forklarer Høisen.

 

- Vi kan av og til kjenne at det gjør noe med selvtilliten og selvfølelsen, og at vi kan for eksempel få reaksjoner som depresjon eller angst. Ofte kan man føle seg veldig alene når man opplever dette. Det viktige er å vite at dette er normale reaksjoner. Det er veldig mange som er i akkurat samme situasjon og derfor viktig å huske at det er naturlig å føle seg sårbar, sier hun videre.  

 

 

- Jeg tror at hvis man er oppriktig interessert i noe, så vil man tilegne seg kunnskap. Men jeg tror det er veldig viktig å finne ut hvilket studie som passer for nettopp deg. Noen passer mer til praktiske studier, mens andre mer til akademiske studier, så spørsmålene det kan være lurt å stille seg er: hva er det jeg har interesse for og er nysgjerrig på, og hvordan lærer jeg best mulig?

 

 

INGRID MARIE HØISEN: Vi har mange irrasjonelle negative tanker som må motargumenteres og bokses tilbake, mener psykologen. (Foto:Privat)

Høisen påpeker at vi hører mye om angst og depresjon i media, men dette betyr ikke at vi alltid vet symptomene. Angst og depresjon manifesterer seg i forskjellige former. Typiske symptomer på depresjon er at man er nedstemt, man mister overskudd og energi, og å føle glede og interesse er mye tyngre i hverdagen. I forhold til angst, er symptomene hovedsakelig kroppslige. Man kan ha hjertebank, svimmelhet, høy puls, skjelving og svetting i helt normale situasjoner. Felles for angst og depresjon er et negativt tankemønster som påvirker oss både følelsesmessig, kroppslig og handlingsmessig.

 

- Når vi har angst, så har vi ofte irrasjonelle katastrofetanker om en situasjon, når den i seg selv ikke er farlig, forklarer Høisen. Dette gjør at vi ofte unngår disse situasjonene. Det vi i utgangspunktet trenger er å eksponere oss for de situasjonene. Vi har da en mulighet til å motbevise tankene, og oppleve mestring. Når det gjelder depresjon, så handler det om et negativt tankemønster om oss selv og tilværelsen. Dette kommer tilbake dag etter dag og påvirker oss så vi blir nedstemt.

 

Nøkkelen er ifølge psykologen å lære positiv selvkommunikasjon. For å oppnå dette kreves det tålmodighet. Det dreier seg om et mønster som sakte men sikkert kan endres over lengre tid ved hjelp av mental trening. Når vi har angst eller depresjon har vi en rekke irrasjonelle negative tanker om oss selv, tilværelsen og/ eller spesifikke situasjoner. Vi må derfor stille spørsmålstegn til disse tankene, og vi må gi oss selv omsorg ved å si til oss selv at dette skal gå bra. 

 

Ofte kan vi merke svekket selvtillit og selvfølelse når vi opplever depresjon eller angst. Derfor er det viktig å tillate seg selv å ha like stor verdi som andre, fordi alle mennesker har like stor verdi. Når man tenker positivt om seg selv, påvirkes det negative tankemønsteret vårt til å bli mer positivt, men også hvordan vi handler. Vi kan på denne måten lettere bryte ut av et negativt mønster og få nye positive opplevelser. Dette gir glede og en følelse av mestring.

 

- Jeg ser det litt som en boksekamp, der vi bokser over ende katastrofetanken eller en annen negativ tanke om oss selv eller tilværelsen, som setter oss ut av spill. Mange av disse tankene er irrasjonelle, så da må vi på en måte bokse tilbake, motargumentere med en mer rasjonell og positiv tanke. Slik gir vi den negative tanken motstand, forklarer psykologen om riktig takling av angrep fra vanskelige tanker som bidrar til vonde følelser, eller ubehagelige kroppslige symptomer.

 

 

Høisen forklarer at terapirommet er et sted der man kan dele alle tanker og følelser uten å bli dømt. Det er et frirom der man snakker om seg selv, og tar seg selv på alvor. Da gir man seg selv omsorg og kan få innspill på hvordan ubehaget kan håndteres best mulig. Man bearbeider det vanskelige og får noen verktøy. I terapirommet kan man sammen konfrontere det utfordrende, og finne sine egne ressurser til skape endring for å mestre tilværelsen. 

 

Det er ikke alltid man selv forstår sine egne tanker eller følelser, og hvordan de påvirker oss i hverdagen. Det å sette ord på ting og bli stilt noen spørsmål, kan bidra til at man reflekterer på en annen måte over utfordringene sine. Dette gjør at man kan få innsikt i seg selv på en annen måte. Det kan gi en styrke til å kunne endre på det som oppleves vanskelig. Det viktigste i et terapirom er at pasienten og psykologen har en allianse, mener Høisen.

 

Psykolgen tror det er store mørketall på mennesker der ute som sliter, men som aldri får hjelp. Grunnen til dette kan være at time hos privat psykolog er dyrt. Prisen ligger normalt på 800-950 kroner for 45 minutters samtale. Skal man få det gjennom vanlig lege kan det være en lang prosess.

 

 

- Det jeg ville gjort var å oppsøke fastlege. De har som regel god informasjon om hvilke tilbud som finnes i nærmiljøet sånn at man har mulighet til å bli henvist til rette instans. Nå er det selvfølgelig veldig forskjellige ventelister de ulike stedene, men det finnes bedrifter som har ordninger fastlegen kan henvise til, hvor det ikke trenger å være så lang ventetid. 

 

Har man for eksempel en jobb ved siden av studiene, kan man i teorien bli henvist til Unicare Psykolog på ordningen Raskere Tilbake via Helse SørØst. Ordningen går ut på hvis man står i fare for å bli sykemeldt fra jobben, kan man raskt få psykologhjelp. Innenfor 1-4 uker kan det forventes å få time hos psykolog. Da betales kun egenandelen på 307 kr per samtale, inntil man har opptjent frikort.

 

Unicare Psykolog er en egen avdeling i Unicare Helse konsernet som har dette tilbudet i Fredrikstad, Kristiansand, Hamar og Lillehammer. Dette tilbudet finnes også på Lovisenberg DPS i Oslo. Fastlegene har ofte en liste over privatpraktiserende psykologer i nærmiljøet som har refusjonsavtale. Dette vil si at man her også bare betaler en egenandel som er 307 kroner per samtale. Hvert år så kan man opptjene frikort. Frikort 1 gjelder blant annet både psykolog og lege, så når man har betalt opp til 2040 kroner får man tilbudet gratis.

 

- Det er jo mangel på psykologer, så det er jo klart at når man føler et akutt behov så kan det dessverre ta litt tid likevel, innrømmer psykologen.

 

 

Høisen trekker frem noen enkle råd enhver student kan benytte seg av. Hun nevner blant annet flere ganger viktigheten av det å ta pauser, å la studiebøkene ligge i helgene og ha en god leserytme. For å ha god psykisk helse er det også avgjørende å ha en god døgnrytme, slik at man kan våkne med mest mulig overskudd til å gyve løs på nok en studiedag. Kroppen har et indre ur som må opprettholdes. Det enorme koffeininntaket de fleste studenter kjenner så alt for godt til, burde minskes drastisk hvis man har utfordringer med nattesøvnen. Da anbefales det å ikke drikke mer enn to kopper dagen, gjerne ikke etter klokken fire.

 

- Kaffe er med på å skape uro og nervøsitet i kroppen. Vann er lurest etter kl. 16.00, hvis man har utfordringer med nattesøvnen, sier hun.

 

 

 -Vi må ikke være så redd for at det ikke skal gå bra, for det kan vi bruke veldig mye tid på å bekymre oss om. Det er ikke alltid om å gjøre å prestere best mulig, vi må blåse litt i om det ikke alltid skulle gå så bra på en eksamen.

 

Høisen legger til at det er mye fokus og energi å hente hvis man bruker det som kalles «mindfulness» i hverdagen. Dette betyr å være tilstede her og nå. Oppmerksomheten vår er kanskje det viktigste verktøyet vi har når vi studerer. Vi kan dermed gjøre en avtale med oss selv om å lese i en bestemt periode, før vi kan ta en velfortjent pause der fokuset er på helt andre ting. Dette bidrar til at det er enklere å holde oppmerksomheten mot det vi skal fordype oss i når vi først er i gang.

 

Psykologen uttaler spøkefullt at hun nesten synes det ligger en slags sjarm over å ha strøket på minst én eksamen gjennom studietiden. Hun mener det ikke bokstavelig. Poenget er at et slikt noe fandenivoldsk perspektiv, kan føre til at all tiden som går på bekymring, benyttes til lesing.

 

Når det kommer til temaet om prestasjonsangst foran forsamlinger mener Høisen det dreier seg om redselen for å tape ansikt.

 

- Det er ett eller annet rart når vi reiser oss og skal fortelle noe foran andre, da kan vi plutselig bli veldig selvbevisste på hva vi sier, og hva andre tenker. Noen klarer å samle seg igjen, og andre synes det er mer vanskelig. De sekundene det er snakk om føles enormt lange og det er ubehagelig. Da kan det være lurt å ha fokus på å puste med magen, mens vi forteller oss selv at det skal gå bra.

 

Ut i fra dette må man gå ut i den tidligere nevnte mentale boksekampen. Dette roer oss ned både mentalt og fysisk og bidrar til at det er enklere å samle seg igjen. Høisen legger til at er det en trygghet å ha notater med seg siden man sjeldent husker alt man skal si utenat foran en forsamling.

 

 

Det kan bli mye kaos i hodet. Har man det generelt vanskelig er et nyttig verktøy å skrive ned tankene og følelsene sine, slik at man sorterer dem, eller snakke høyt til seg selv. Finne ut hva som gjør at man får de spesielle tankene eller følelsene i de spesifikke situasjonene. Dette er med på å få dem ut, skape mer forståelse av seg selv, og hjelper til med å bearbeide det som oppleves vanskelig.

 

- Det var en av foreleserne våre i Danmark som alltid sa «what works for whom», og det var noe vi ikke skjønte så mye av da, men jeg skjønner nå at det er viktig å merke etter hva som fungerer for seg. Det er jo veldig fascinerende at når vi opplever noe som er vanskelig og setter ord på det, så bidrar det til at vi ofte får større innsikt i både hva som er det reelle problemet, og hva vi trenger å endre.

 

Psykologen avslører avslutningsvis at hun gir pasienter i hjemmelekse å skrive ned tre ting som man har satt pris hver dag.  Dette fordi vi ofte kan ha så negative tankemønstre at det kan være vanskelig å se mening i tilværelsen der og da.

 

- Og vi er som regel litt strengere mot oss selv enn mot andre, og det viktigste forholdet vi har til noen, er jo til oss selv, tilføyer hun.

Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen: