(StudentTorget.no):
God psykisk helse er mer enn fravær av sykdom. Det handler også om å takle det som er vanskelig i hverdagen - og anerkjenne det som er bra. Hva kan du selv gjøre for å kjenne livsmestring og mening på egne vegne, med utgangspunkt i deg selv - ikke ut fra hva du tenker at andre forventer av deg?
Kjersti Tandberg er daglig leder for distriktskontoret til Oslo, Akershus og Østfold i Selvhjelp Norge, et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvorganisert selvhjelp handler om å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess, gjerne sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. Selvhjelp Norge organiserer blant annet temamøter, foredrag og selvhjelpsgrupper.
Kjersti Tandberg i Selvhjelp Norge.
FOTO: Selvhjelp Norge.
– Selvorganisert selvhjelp handler om å styrke dine egne evner og mulighet til å delta i egen endringsprosess, og at du selv tar aktivt ansvar for egen livssituasjon, sier Tandberg.
Les også: Bruk av sosiale medier knyttes til ensomhet
Livet endrer seg
Å bli student innebærer overganger på flere områder i livet. Du flytter kanskje hjemmefra for første gang, skal leve trangt både fysisk og økonomisk, få nye venner, være sosial og delta på stort og smått, og fikse høye krav fra skolen. Vanskelige tanker som for eksempel ensomhet eller frykt for å ikke prestere godt nok kan dukke opp. Det er normalt.
– Å føle usikkerhet og mangel på fotfeste er en normal reaksjon på at livet endrer seg – også i studietida, sier Tandberg.
Du har også med deg dine livserfaringer inn i studenttilværelsen, på godt og vondt. Kanskje noen av livserfaringene er vonde og ubearbeidet? Hvordan kan du i så fall bruke erfaringene som en ressurs for deg? Selv om det er vondt å tenke på, så er det faktisk en kunnskap du har. Tandberg understreker at det er viktig å innrømme at noe er vanskelig hvis man vil finne en løsning på problemer.
Studentprest Halvor: Studiestarten blir tøff for mange
– Tar vi egne følelser og tanker på alvor, styrker vi vår mulighet til å mestre de problemene som kommer når sykdom eller andre livshendelser rammer. Å få til en endring starter med å innrømme overfor deg selv at du opplever at noe er vanskelig. Hva lar du de vonde tankene gjøre med deg? Hva kan du selv gjøre for å kjenne mestring og mening med utgangspunkt i deg selv - ikke ut fra hva du tenker at andre forventer av deg, sier Tandberg.
Selvorganisert selvhjelp
Selvorganisert selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Det handler om å styrke dine egne evner og mulighet til å delta i egen endringsprosess, og at du selv tar aktivt ansvar for egen livssituasjon.
Du er kanskje ikke selv årsak til problemet du opplever, men du må selv ta ansvar for å gjøre noe med det du opplever som vanskelig. Du må selv ta grep for å få det bedre. Gjerne med hjelp fra andre. Én måte å gjøre dette på er å delta i en selvhjelpsgruppe.
Prinsipper for samtalen:
• Vær her og nå. Hva berører meg –
og hva lar jeg det gjøre med meg?
• Lytt til deg selv og de andre
• Våg å ikke gi råd
• Del smerte – ikke frata
• Snakk ut fra deg selv
• Ikke si mer enn du er klar for
og i eget tempo
(Kilde: Selvhjelp Norge)
– Noen har gode venner eller familie de kan snakke med. For andre kan en selvhjelpsgruppe være en fin arena for samtalen. Her møter du andre mennesker som også ønsker å gjøre noe for å mestre livet sitt bedre. Du blir litt bedre kjent med deg selv gjennom å dele erfaringer med andre, og du kan lære av hvordan andre tenker og handler. Slik blir det lettere å oppdage hva du kan gjøre for å håndtere det som er vanskelig, sier Tandberg.
Det finnes ulike selvhjelpsgrupper. Noen selvhjelpsgrupper er diagnoserettet, har samme problem og blir ledet, mens andre grupper består av mennesker med ulike problemer og leder seg selv. Slike grupper er gratis og uten henvisning. Studenter i Oslo og Trondheim kan ta kontakt med LINK, som er en møteplass for selvhjelpsgrupper.
Å våge å ikke gi råd
Tandberg forteller at en av rammene og prinsippene for samtalen i en selvhjelpsgruppe handler faktisk om «å våge å ikke gi råd». Arbeidet i selvhjelpsgrupper handler om å dele erfaringer, ikke gi råd til den/de andre som ikke har bedt om råd.
Les også: Mer mobbing på universitetet enn i grunnskolen
– Det «å våge å ikke gi råd» tenker jeg gjelder som et godt prinsipp utenfor selvhjelpsgrupper også. Det kjennes av og til enklere å fortelle andre hva de bør gjøre, enn og bare lytte til den andres erfaring. Dessuten kan det oppleves godt å hjelpe noen med et råd. Det som er god helse for meg, eller har fungert i mitt liv, er ikke gjeldende for alle andre. Det å våge å ikke gi råd handler like mye om å våge å gi andre rom til å finne sin egen vei, forklarer Tandberg.
Hun understreker avslutningsvis at selvorganisert selvhjelp ikke er noen rask løsning på et problem, men handler om å våge å gå inn i en endringsprosess.
– Selvorganisert selvhjelp handler om prosessarbeid, ikke om "quick fix- løsninger". Prosesser skjer nesten aldri i et vakuum, men i fellesskap med andre, enten i en selvhjelpsgruppe eller andre steder der mennesker samhandler. Slike prosesser gjør at vi erverver innsikt og (gjen)erobrer tillit til at våre egne erfaringer er verdifulle, både for oss selv og andre. For mange er deltakelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe en mulighet for å sette ord på problemene og ta i bruk kunnskapen om eget problem for å styrke seg i sin egen hverdag, sier Tandstad.
Ønsker du mer informasjon om selvorganisert selvhjelp eller selvhjelpsgrupper?
- Ta kontakt med studenthelsetjenesten på ditt studiested. Mange studenthelsetjenester har ulike grupper å delta i.
- Selvhjelp Norge har kunnskap om selvorganisert selvhjelp og hvor du kan ta kontakt for å delta i selvorganiserte selvhjelpsgrupper.
- Hvis du i din jobb møter studenter og ønsker å starte en selvhjelpsgruppe, kan du også ta kontakt med Selvhjelp Norge for å få mer informasjon eller opplæring.
Kontaktinfo til Selvhjelp Norge: http://www.selvhjelp.no/no/Kontakt/
