(StudentTorget.no):

 

Vi i StudentTorget har pratet med Kamilla Knutsen Steinnes, som er forsker ved OsloMet. Hun forsker på forbruk og barn, og unges digitale hverdagsliv. Steinnes står bak en ny rapport om forbrukermarkeder, rettet mot unge i sosiale medier.

 

– De ungdommene som har vært med i våre studier forteller at det generelt er et stort press på sosiale medier, og de nevner spesifikt influensere.

 

– I forskningen har de fortalt at influensene selger en livsstil, og fremmer et plettfritt liv. De publiserer glansbilder av hvordan en skal se ut, og hva man skal gjøre i livet. Det er mye press på å hele tiden å være perfekt. Mye av dette er dessverre rettet mot utseendet, sier forskeren til StudentTorget.

 

Kjønnsdelt reklame

I rapporten kommer det frem at unge ofte mottar kjønnsstereotypiske reklamer, som skaper blant annet kroppspress.

 

– Vi ser store forskjeller på reklamen unge mottar. Vi har gjennom studiet sett at reklamen er veldig kjønnsdelt, noe som de unge selv opplevde og reagerte sterkt på.

 

– Reklamen er veldig skreddersydd etter hva du har oppgitt av kjønn. Dersom du er jente, får du mye mer reklame om kosmetikk, sminke, skjønnhet, kosmetiske behandlinger og plastiske operasjoner. De er ofte utformet på en viss måte, som skal trekke til seg jenters oppmerksomhet, gjennom farger som rosa eller pastellfarger. Det er i tillegg mye mer fokus på kropp og modell.

 

Ifølge rapporten ønsker unge forbrukere at markedsføring i sosiale medier skal fokusere mindre på retusjerte kropper, men heller fremme naturlige og vanlige kropper.

 

– De ønsker at reklame som viser retusjerte kropper skal merkes, slik at brukere kan skille mellom hva som er naturlig og redigert. De ønsker også mindre kjønnsdeling i reklamer, sier hun.

 

LES OGSÅ: Når tilfredsstillelsen uteblir, selv om målet er nådd

 

Kroppsaktivist og Instagrammer

Carina Elisabeth Carlsen, vernepleier og masterstudent i Empowerment og helsefremmende arbeid, mener påvirkere i sosiale medier har et ansvar overfor sine følgere. Selv er hun kroppsaktivist og påvirker på Instagram.

 

– Jeg tenker at jeg har et ansvar for å ikke påvirke folk til å tenke nedsettende om sin egen kropp, ikke komme med uriktig informasjon og snakke inkluderende.

 

– Jeg kan likevel ikke bestemme hvordan mottager skal tolke mitt budskap, og det skjer at folk misforstår budskapet eller at de er uenige. Da må jeg enten forklare hva jeg faktisk har ment, eller ta diskusjonen, sier hun.


 
Kroppsaktvisten innrømmer at hun selv har blitt negativt påvirket i sosiale medier tidligere.

 

– Da de første bloggene kom, husker jeg at jeg leste regler for hva tjukke jenter kunne gå med og ikke. Det gikk i stor grad ut på å gjemme seg bort, og kombinert med alle andre kommentarer på min kropp, førte dette til en spiseforstyrrelse og mange år med selvhat, sier hun.


 
Nå har hun lyst til å hjelpe andre. Hun påpeker at som kroppsaktivist er hun opptatt av å gjøre opprør mot de trange idealene for kropp i dagens samfunn.

 

– Det viktigste for meg er at folk tenker litt over hvorfor de liker noe eller hvorfor de ikke liker noe. Da kan vi få satt i gang en samtale, og kanskje en ørliten revolusjon. Da er all tiden jeg har brukt og bruker verdt det.

 

Som påvirker i Instagram, har hun blitt tilbudt plastisk kirurgi og fettsuging av et firma.

 

– Jeg ga uttrykk for min misnøye med at de sendte dette ut til tilfeldige påvirkere, de kan jo umulig ha lest hva jeg står for. Jeg fikk da til svar at de sendte denne forespørselen ut til folk de trodde kunne ha bruk for det. Det er jo slik mange av disse opererer, og jeg kan ikke skjønne at de har lov.

 

Hun mener markedsføring for all form for plastisk kirurgi, leppeinjeksjoner og slankepiller bør bli forbudt i sosiale medier.

 

– Svært mange påvirkere har unge følgere, som ikke nødvendigvis gjør research eller tenker over konsekvensene av dette. 

 

– Jeg skulle ønske at forbrukerne ble litt mer opplyst om hva som faktisk skjer. En influencer blir som en nær venn du ikke kjenner, og som gir deg innblikk i sitt liv gjennom en enveiskommunikasjon der du selv egentlig bare er tilskuer. Det du ser er det vedkommende selv lar deg se.

 

– Når det kommer til markedsføringen skulle jeg ønske at de som benytter seg av påvirkere til å fremme sine produkter tok mer ansvar. En påvirker lever av dette, og er ikke alltid like opplyst selv. Vi er jo alle et produkt av vår tid, og jeg mener at når det kommer til stykke, så er det de som produserer og selger disse produktene og tjenestene som er de store synderne. 

 

Hun mener det kan oppleves både positivt og negativt at influensere er åpne om sine komplekser.

 

– Det kan åpne dører for flere, og flere kjenner seg igjen. At noen offentlige åpner opp om vanskelige emner kan gjøre terskelen lavere for andre til å oppsøke hjelp. Jeg er derimot litt skeptisk til er om det blir trendy, og en måte å gjøre seg mer interessant på, legger hun til.

 

LES OGSÅ: Noora vil sette fokus på psykisk helse i Miss Norway 

 

Skaper en digital identitet

Hun mener det er viktig å huske at mange skaper en digital identiet på sosiale medier. En identitet som vi selv har skapt, som kontrollerer brukerens presentasjon i sosiale medier.

 

– Et bilde er et brøkdels sekund av ens hverdag, ofte oppstilt, redigert og kanskje også planlagt. Dette er ikke nødvendigvis sannheten, sier hun.

 

– Jeg veldig for å slutte å følge folk som får deg til å føle deg ræva. Om det er bestevennen din eller tanta di spiller ingen rolle. Du skylder ingen å følge de i sosiale medier. 

 

– Husk at influensere ikke er nære venner, og de får betalt og spons for å si at ting er kult og gøy. Gjør research på produktene det reklameres for, og les om hvorfor vi tenker som vi gjør om kropp i dagens samfunn. Kunnskap er makt, avslutter hun.

 

LES OGSÅ: Begynne å studere til høsten? Slik søker du 

 

Har et ansvar som influenser

Celise Skaar (23) har over tretti tusen følgere på Instagram-kontoen sin, og mener derfor hun har et visst ansvar som influenser.

 

– Når man har en stor plattform, mister man kontroll over hvem som følger deg. Derfor tenker jeg at det er viktig å huske at Instagram er en kanal som kan bli brukt til mye godt, men det kan også føre til mye press.

 

– Dette kan gjelde kroppspress, prestasjonspress og press i forhold til å konstant være en del av «trenden».

 

Hun bruker Instagram-kontoen sin til å formidle informasjon om klimaendringer, feminisme og minoritetsaktivisme, og ønsker at folk skal forlate profilen hennes mer reflektert, enn da de trykket seg inn på profilen hennes.

 

 

Influenseren får ofte tilbud fra ulike annonsører som ønsker samarbeid.

 

– Jeg ønsker ikke å reklamere for noe, dermed tjener jeg heller ingenting på sosiale medier. Det gjør meg ingenting. Jeg ønsker ikke å oppfordre til unødvendig konsum som skader planeten eller negativt påvirker andre forbrukere.

 

Hva tenker du om at noen influensere deler sine komplekser med sine følgere?

 

– De skal få lov til å ytre seg slik de ønsker, men å dele sine komplekser gjør ofte at folk kanskje blir mer bevisst på sine egne.

 

– Unge gutter og jenter er ofte de som er mest sårbare i slike situasjoner. Da tenker jeg at det noe man bør ta hensyn til, legger hun til.

 

LES OGSÅ: Slik unngår du å bli svindlet når du handler på nett

 

Sikrer retningslinjer mot influensere og annonsører

Mediebedriftenes landsforening (MBL) og ANFO (Annonsørforeningen) lanserte i 2019 Fagutvalget for influencermarkedsføring, som har som oppgave å bidra til god og ansvarlig markedsføring for aktører som arbeider med influencermarkedsføring, knyttet til kosmetiske inngrep og kosttilskudd.

 

– Målet er å redusere utseende- og kroppspress blant barn og unge voksne, forteller Wenche Jacobsen, Sekretariatsleder i FIM.

 

Hun forklarer at retningslinjene skal bidra til å ansvarliggjøre influensere på sosiale medier, deres nettverk og annonsører, og gjøre aktørene mer bevisst på sin rolle og den påvirkningskraften de har her. Hun mener deres arbeid i FIM kan bidra med å redusere kroppspress på sosiale medier.
 


FIM har iverksatt ulike tiltak for å motvirke kroppspresset.

 

  • Klageordning for influencermarkedsføring som omfatter kosttilskudd og kosmetiske inngrep rettet mot barn og unge voksne.

 

  • Annonsører, influensere og nettverk kan spørre på forhånd om influencerkampanjer er ok i relasjon til vedtatte retningslinjer.

 

Videre har bildedelingstjenesten Instagram siden 2019 utforsket en funksjon som fjerner likes på bilder og videoer. Med denne funksjonen ønsker de å føre oppmerksomheten vekk fra likerklikk.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet