(StudentTorget.no):
Norges unge voksne som studerer, finner seg selv i en utfordrende situasjon i disse tider. Universitetene er stengt, de er permittert fra deltidsjobben, og må holde seg hjemme innenfor fire vegger.
Dette har skapt bekymringer for studentene, som sliter med å få økonomien til å gå rundt allerede før denne krisen slo til. Norske studenter er de studentene i verden som bruker mest tid på deltidsjobb samtidig som de studerer, nettopp for å ha økonomi til å leve.
Nå, som flere av studentene er blitt permittert, sliter mange med å forholde seg til det de har av stipend og lån fra Lånekassen. Selv om Lånekassen har utsatt søkeprosessen til studielån til 15. april, har studentene en reell bekymring for deres økonomiske situasjon.
– Viruset har for meg, som resten av kloden, snudd den velkjente og trygge hverdagen på hodet, forteller 23-år gamle Zakki Ibrahim, som studerer dataingeniør og er permittert fra deltidsjobben.
Ingen krav på dagpenger fra NAV
Charlotte Saxegård (25) er student og lærervikar på deltid. Etter pandemien har kommet til Norge, har hun ikke fått noen vakter på jobben, ettersom skolene er stengt.
– Jeg har mistet deltidsjobben min som lærervikar. Det vil si at jeg er enda formelt ansatt, men får ingen vakter, da skolen er stengt frem til sommeren. Fordi jeg ikke er permittert, har jeg ingen mulighet til å søke dagpenger fra NAV, forteller Charlotte.
Situasjonen til Charlotte går ikke inn under kriteriene til NAV for krav på pengestøtte, og hun mener unge og sårbare blir offer for en NAV-ordning som er korttenkt og urettferdig.
– Jeg mener det er helt urimelig at regjeringen ikke har kommet frem til en ordning om ekstra støtte til studenter i denne perioden.
– Mange av oss er helt avhengig av deltidsjobben vår for at økonomien skal gå rundt. Med andre ord; at studentene utelukkes fra NAV-ordningene er korttenkt og urettferdig fra regjeringens side, forteller hun.
Zakki trodde livet skulle holde seg stabilt, men ble plutselig permittert fra deltidsjobben som gav han den ekstra inntekten han trengte i måneden.
– De første 10-12 dagene av pandemien gikk fint, men plutselig ble jeg permittert. For meg er det helt uforståelig at vi, studenter, ikke skal få ta del i godene vi har betalt skatt for.
– Etter man har gjort unna alle de faste utbetalingene, sitter man igjen med lite, og for mange, inkludert meg selv, er den lille biinntekten helt essensiell. Vi studenter, er i likhet med alle andre som søker om dagpenger, avhengig av denne inntekten, forteller Zakki.
Psykolog ved SiO, Anne Karin Mullally, tror mange studenter kjenner på bekymringen rundt økonomi, og anbefaler studenter å følge med på tiltak og krisepakker som er rettet mot de som er permittert eller har mistet jobben.
– Dersom du sliter økonomisk, se på muligheter for å redusere utgiftene dine. Er det noe du kan spare inn på nå i en periode? Sjekk med banken om du kan få avdragsfrihet om du sitter med huslån. Det er også mulighet for å søke NAV om økonomisk sosialhjelp, dersom du ikke kan dekke husleien din, forteller psykolog Anne Karin Mullally.
LES OGSÅ: Koronakrisen - Nye økonomiske tiltak for studentene
Lånekassens innsats
Tirsdag 24. mars ble det kjent at Lånekassen utsetter søknadsprosessen for studentene til 15. april, slik at flere kan søke eller endre søknaden, for å ta opp mer lån.
– Det er en god tanke, men mitt synspunkt på dette er at tilbudet egentlig ikke er til nok hjelp for studentene. Dette er ikke penger man kan putte i lomma og bruke, men et lån som skal tilbakebetales på et senere tidspunkt, forteller Charlotte.
Torsdag 26. mars ble det bestemt at Lånekassen vil utbetale lån og stipend for april, mai og juni den 15. april, som betyr at studentene får 27.550 kroner inn på kontoen. I tillegg blir det mulig å ta opp et ekstra lån på 26.000 kroner, for studenter som har mistet deltidsjobben.
– En utsetting er ikke noen god løsning, dog heller en tullete løsning. Det er absolutt ingen som ønsker å ta opp et lån med mindre det er den beste løsningen, forteller Zakki.
Zakki sitter med mange spørsmål uten svar: Hvorfor skal jeg sitte igjen med mer gjeld grunnet en situasjon som har rammet hele samfunnet? Danmark har funnet en løsning og inkludert studenter i krisepakken, hvorfor skulle verdens rikeste land ikke greie det?
Studentene er enig om at løsningen regjeringen har kommet med, ikke er den hjelpen de trenger eller fortjener. Da vi i StudentTorget spurte studentene om de ville benytte seg av løsningen, var svaret enkelt.
– Nei, sier Zakki.
– Fordi jeg sitter med en del lån allerede, både studielån og boliglån, har jeg ikke samvittighet å søke om mer lån på dette tidspunktet. Så nei, jeg kommer ikke til å benytte meg av tilbudet som Lånekassen har gitt, fortsetter Charlotte.
LES OGSÅ: Slik får studenter økonomisk hjelp med ny krisepakke
Stengte universiteter øker bekymringen
Charlotte studerer med OsloMet og har, som alle andre elever og studenter i Norge, ikke mulighet til å være på universitetet.
– Jeg driver nå og skriver på min bacheloroppgave som skal leveres 25. mai. Siden universitet er helt stengt, får jeg ikke den veiledningen jeg i utgangspunktet ønsket. Veiledning er noe alle studenter ved avsluttende oppgave har krav på, forteller Charlotte.
Universitetene har kommet med digitale løsninger slik at studentene skal få den undervisningen de trenger, men det digitale er ikke det samme som studentene er vant til.
– Vi prøver å kommunisere digitalt, men jeg merker at det er vanskeligere å avtale veiledningsmøter da hans egen timeplan er endret. Bibliotekene er også stengt, derfor er det begrenset tilgang på litteratur, forteller Charlotte.
Charlotte føler krisen vi står overfor i dagens samfunn har fratatt henne muligheten for god oppfølging og veiledning fra universitetet.
Zakki forteller at studiet hans går mye i prosjektarbeid i grupper over lengre tidsrom, og at jevnlige møter er essensielt for gjennomgang og planlegging av kommende faser.
– Det har vært noe problematisk i henhold til organisering, fremdrift og lignende. Det er visse ting man ikke kan ta direkte gjennom nettkonferanser, Skype, eller Facetime. Det har ført til at noe veldig enkelt tar fire ganger så lang tid, forteller Zakki.
Psykolog Mullally informerer om at bekymringene blant studenter kan variere på forskjellige områder.
– Mange studenter kan nok kjenne på større usikkerhet om studieprogresjonen sin, og arbeidsmulighetene i kjølvannet av koronaviruset. Noen er kanskje usikre på om de får tatt eksamen, eventuelt når. Privatiser lurer kanskje på om de får tatt eksamen til våren, så de kan begynne studier til høsten, og noen er kanskje usikre på om det blir studier til høsten, forteller psykolog Mullally.
– Det kan hende noen er redde for om de får ferdigstilt det de er midt oppe i, om de får gjennomført påkrevd praksis, eller hva slags eksamen de skal ha. Andre igjen kan være urolige for fremtidig arbeidsmarked eller for om de har valgt riktig studie, fortsetter hun.
LES OGSÅ: Kronoavirus og studenthverdagen
Vi kan ikke gjøre annet enn å vente på en løsning
Psykolog Janne Schiøll forteller at verden i dag har et reellt problem som trenger en løsning, men at vi enda ikke har tilgang til denne løsningen. Akkurat i disse tider har ikke alle tilgang til en løsning, og vi må vente på at noen skal finne den.
– Vi er nå i en spesiell situasjon, hvor vi må forholde oss til mye som er usikkert og uforutsigbart. Dette er utfordrende for de fleste, men kanskje spesielt de unge voksne som plutselig må lede seg selv gjennom alt dette. Omstillinger er en del av voksenlivet, men nå er det mye som kommer på en gang for den yngre generasjonen, og det kan føles ekstra krevende, sier psykolog Janne Schiøll.
Selv om Charlotte prøver å holde hodet kaldt i en krevende tid, veier bekymringene rundt boliglån og regninger tungt på skuldrene. Derfor har Charlotte og kjæresten, som til hverdags bor i Oslo, valgt å gjøre tiltak som får budsjettet til å gå rundt.
– Jeg sliter med å nedbetale boliglånet mitt og regninger som påløper hver måned. Ellers har jeg måtte kutte ned på forbruket mitt for å få ting til å gå rundt. Per i dag bor jeg hos foreldrene til kjæresten min for å spare penger knyttet til matbudsjettet, forteller hun.
LES OGSÅ: 8 nye serier på Netflix som du bør se
Trening til hva som kan komme senere i livet
Studenter er frustrerte over dagens situasjon, og vet ikke helt hvordan de skal håndtere det. For å prøve og normalisere hverdagen kommer psykolog Schiøll med noen tips.
– I et stort perspektiv, og som en trøstetanke, kan det vært greit å minne seg selv på at det studentene lærer om hvordan de best kan ta vare på seg selv, gjennom å håndtere denne situasjonen, vil komme til nytte senere i livet, forteller Schiøll.
Hun anbefaler studentene å forsette og holde seg oppdatert én til to ganger daglig, på faktabaserte nettsider for studenter om deres situasjon, i stedet for å stadig prøve og følge med på det nyeste i nyhetsbildet.
– Vi er forskjellige. Mange liker å samle mye informasjon og ha en høy grad av kontroll, og andre er fornøyd med bare litt. For de første nevnte kan det være mer utfordrende med tanke på hvor mye informasjon som gis gjennom media, forteller psykolog Schiøll.
– Avgrens hvor mye informasjon du gir deg selv tilgang til. En-to nyhetssøk per dag er mer enn nok for å holde seg oppdatert om situasjonen, og eventuelle justeringer av rådene helsemyndighetene. Søk å gi det sympatiske nervesystem, det som er påslått og jobber hardt når vi løser oppgaver og vil finne svar, pauser og litt hvile, angir Schiøll.
Psykologen ved SiO sier seg enig med Schiøll, og anbefaler studentene å ikke mate uroen med skremmende informasjon, og begrense hvor mye de følger med på nyheter. Hun anbefaler alle å følge sine daglige rutiner, så godt det lar seg gjøre.
– Trygghet, ro og normalitet finner vi i daglige rutiner som det å stå opp til omtrent samme tid, gå gjennom det samme morgenritualet, spise frokost, og så videre. Bortfall av den strukturen kan gjøre oss mer urolige, og jeg anbefaler at du lager en plan for dagen, der du setter av tid til studier, pauser, trening på hybelgulvet, Facetime med venner og telefon til mor, far, søster eller bror, eller kanskje aller helst besteforeldre, forteller psykolog Mullally.
Psykolog Mullally anbefaler også studentene å vedlikeholde rutinen med å spise regelmessig og sunt.
– Kanskje dette er tiden for å lære nye oppskrifter for å spise sunt og rimelig, forteller Mullally.
Psykolog Schiøll anbefaler studentene å finne på noe som gjør at man glemmer litt tid og sted.
– Gi deg selv oppbyggelige fokus, bruk sansene, og fokuser oppmerksomheten på sysler, minner, bilder, film og annet som gjør at du glemmer litt tid og sted. Dette vet vi at virker avkoblende for denne delen av nervesystemet, og gjør oss styrket og skjerpet til å møte nye oppgaver, fortsetter Schiøll.
LES OSGÅ: Folk å unngå på date (video)
Er du ensom?
Den fysiske nærheten til mange er blitt borte, i en tid hvor vi ikke kan være større grupper enn på maks fem personer foruten familie. På grunn av dette kan mange kjenne på ensomheten.
– Som regel hjelper det å vite at man ikke er alene i disse omstendighetene. Tilhørighet er viktig for oss mennesker, og fravær av fysisk fellesskap og avstand til venner og familie føles ikke naturlig. Bruk telefonen og videochatte-løsninger til å holde kontakt med dine, og gå lufteturer ut hvor du i alle fall ser mennesker og får følelsen av et «vi», anbefaler psykolog Schiøll.
Hvis du kjenner på ensomhet og synes det er vanskelig å være langt unna familie, kan du ringe hjelpetelefonen ved Mental Helse, på telefonnummeret 116 123.
– Når der gjelder det sosiale aspektet er jeg flink til å holde kontakt med de jeg ellers pleier å være med. Men for alle er ikke det like enkelt og naturlig, derfor kan denne perioden føles ensom for ganske mange, forteller Charlotte.
