(StudentTorget.no):

 

StudentTorget har snakket med psykolog og professor ved det Psykologiske fakultet i Bergen, Per-Einar Binder, og førsteamanuensis i psykologi, Nora Wiium, for å få svar på hva en identitetskrise er, og hvordan man kan løse den.

 

– En identitetskrise kan være en situasjon hvor vi ikke finner oss til rette med rollene vi er i, og verdiene vi har latt styre livet vårt frem til nå. Det kan også handle om at vi kjenner oss usikre i relasjonene våre, og hvordan vi fremstår, forteller psykolog Per-Einar.

 

Hvem er jeg?

Når man opplever en identitetskrise stiller man som regel spørsmålstegn om seg selv, om hvordan man har havnet der man er i dag, og hva som skal skje videre i livet. Er det slik jeg egentlig er? Hvordan vil jeg at livet mitt skal være?

 

Den norske sosialantropologen og forskeren, Thomas Hylland Eriksen, har skrevet at man begynner å definere personlig identitet som det man ser i speilet. Der får man svar på om man er mann eller kvinne, hvilken etnisitet man identifiserer seg med, og så videre.

 

– Personligheten vår utvikler seg ved å løse kriser i livet. Vår identitet blir da den bevisste selvfølelsen som vi utvikler gjennom sosial interaksjon, forteller førsteamanuensis Wiium.

 

Psykologene er enige om at det er viktig at identitetskrise ikke fremstår som et negativ ladet ord, men at det heller er noe alle individer burde oppleve, slik at de kan vokse og lære seg selv bedre å kjenne.

 

– Det er nødvendig å utvikle seg. Når man opplever en identitetskrise, kan det betegnes som et nødvendig vendepunkt, et avgjørende øyeblikk når utvikling må bevege seg. Da lærer man å kjenne seg selv bedre med den avgjørelsen de tar, forteller Nora Wiium.

 

LES OGSÅ: Kvartlivskrisen – Jeg vil også føle suksess

 

Finn en god samtalepartner

Å komme i en situasjon hvor man klarer ikke å takle identitetskrise på en positiv måte kan føre til depresjon, og i alvorlige tilfeller selvmordstanker, og psykologene informerer at gode samtalepartnere er viktig.

 

StudentTorget ønsker også å informere om at hjelpetelefonen er tilgjengelig 24 timer i døgnet, om øyeblikkelig hjelp trengs, på 116 123.

 

– Det viktigste du kan gjøre når man opplever en identitetskrise er å finne en god samtalepartner. I slike situasjoner trenger vi ofte også tilbakemeldinger på hvordan andre opplever oss. Og vi trenger noen å prøve ut tanker og idéer om oss selv sammen med, forteller Per-Einar. 

 

Nora legger til at en samtalepartner kan være alt fra en forelder, eller en venn, til fotballtreneren, studentlederen, eller en pastor, altså, en person man stoler på.

 

Psykologene informerer at det viktig å strekke en hånd ut til en god samtalepartner, men også at det er viktig å kjenne etter, tenke og reflektere på egenhånd.

 

– Mange har nytte av å skrive i slike perioder. Det å lese gode romaner, helst med litt komplekse hovedpersoner som selv strever med å finne ut av livet sitt, kan også være til god hjelp. Og å utforske ny musikk, og merke hva som vekker gjenklang i følelsene en har er en fin måte å komme i kontakt med nye sider ved en selv, råder Per-Einar Binder.

 

En identitetskrise kan skje på hvilket som helst stadie i livet, og kan være påvirket av en rask endring, som gjør at personen føler at den har mistet kontroll.

 

– Det kan hende individet har havnet i en stressende situasjon, som å miste jobben, eller at noe har skjedd innenfor familie, vennskap eller lignende. Det kan også være at man ikke har kommet inn på det ønskede utdanningsprogrammet, forteller Nora Wiium.

 

Ut i fra en god samtale med noen som er viktig for personen vil man få råd, som kan føre deg videre ut av identitetsutfordringen.

 

LES OGSÅ: «The Arrival of Fallacy» – når tilfredsstillelsen uteblir, selv om målet er nådd

 

Store og viktige valg for unge

Det er som regel ungdom og unge voksne som møter de største utfordringene innenfor å finne sin egen identitet. Det er på dette stadiet i livet hvor man tar viktig valg, som venner, studier, og det å finne sin plass i samfunnet.

 

– Det blir mange valg på en gang i ungdomstid og tidlige voksenår. Du skal velge yrke og utdanningsvei, som jo også henger sammen med hvilke verdier du vil følge, og kanskje inngår du det første forpliktende og langvarige parforholdet samtidig. Da er det ikke rart at det blir et par kriser underveis, forteller psykolog Per-Einar.

 

I vårt førmoderne samfunn var identiteten, og skjebnen til en person, som regel bestemt ved fødsel. Dette ser vi også tilfeller av utenfor dagens vestlige samfunn.

 

– Du arvet din plass i samfunnet, ofte også yrket ditt, du ble ikke oppmuntret til å velge verdiene dine selv, og praktiske hensyn var ofte viktig i valg av partner. I vårt samfunn legges det et ganske stort press på enkeltindividet om å finne ut av alt dette selv. Identitet har gått fra å være skjebne til å bli valg, forteller Per-Einar.

 

Førsteamanuensis Nora Wiium påpeker viktigheten med å ha jevnaldrende venner man kan snakke med, men at man ikke må sammenligne seg selv med deres posisjon i livet.

 

– Å sammenligne seg selv med andre kan føre til at du forventer at du skal være i samme situasjon, men det er ikke realiteten. Individet må finne sin egen plan. Du er ikke som alle andre. Reflekter over dine verdier, legg og følg en plan, og ta de stegene du ønsker å ta, forteller Wiium.

 

LES OGSÅ: Slik bedrer du konsentrasjonsevnen og takler stress

 

En identitetskrise kan også oppstå senere i livet

Per-Einar informerer at man opplever identitetskriser flere ganger i livet. Man opplever mange i tidlig alder, men den kan også oppstå i senere tid, som midt i livet, kjent som midtlivskrisen, eller ved overgangen til pensjonisttilværelsen.

 

– Når vi bruker ordet krise om disse overgangene i livet, er det viktig å ha med at vi snakker om en reaksjon som både er normal, og til og med sunn. Mange mennesker opplever å vokse på disse krisene, forteller han.

 

Mennesker har ulike måter å finne sin personlige identitet på. Derfor arter identitetskriser seg ulikt. Noen vil så vidt merke det, mens andre kan havne i dype depresjoner.

 

– Noen har en typisk søkende identitets-stil, det som også kalles å være «informasjonsorientert». Da er du selvreflekterende, utforskende og prøver aktivt å lære om deg selv. Du er relativt fleksibel, og villig til å endre din selvoppfatning når du får tilbakemeldinger om at du kanskje er annerledes enn hva du trodde du var, forteller psykolog Binder.

 

Den søkende identitets-stilen betyr at personen er mer rustet i møtet med identitetskriser.

 

– Dersom du har en søkende stil, er risikoen størst for identitetskrise dersom du lever i et miljø hvor du kjenner deg ufri på grunn av strenge normer og forventninger. Om du kjenner deg låst, så kan selvrefleksjon lett gå over til å bli grubling. Autonomi er viktig for deg, forteller Per-Einar.

 

Visse personer opplever identitetsproblematikk som et gjennomgående livsproblem.

 

– De kan år etter år strever med at selvbilde og selvfølelse skifter, og oppleve identiteten sin som diffus, kaotisk og usammenhengende. Det er vondt å ha det på denne måten. Om du har det slik, er det heldigvis gode muligheter for da å bli hjulpet gjennom psykoterapi, enten individuelt eller i gruppe, forteller Per-Einar.

 

LES OGSÅ: Treningsøvelsene du kan gjøre hjemme

 

Viktig å skille mellom selvrefleksjon og «ruminering»

Et vanlig problem i den søkende-stilen, er å vippe over fra selvrefleksjon til «ruminering», som betyr å gruble.

 

– Selvrefleksjon er en fri, utforskende prosess, hvor vi prøver vi å forstå oss selv, hva vi føler og vil, og hvilke muligheter vi har i livet. Ruminering er en engstelig og repeterende form for selvoppmerksomhet, hvor du kjenner deg låst i en endeløs dveling mellom alternativer, forteller psykolog Per-Einar.

 

Per-Einar informerer at det er vanlig å vippe frem og tilbake mellom selvrefleksjon og grubling, men skulle man gruble for mye, kan personen lett føle seg nedstemt og låst.

 

– Når det blir mye tankespinn av denne type, kan det være bra å la oppmerksomheten få litt pause fra tankearbeid. Det å vide ut og gi oppmerksomhet til kropp og sansning er viktig. Det kan skje gjennom fysisk aktivitet og trening, musikk og dans, eller yoga og meditasjon, forteller Per-Einar.

 

– En annen viktig ting er å finne noen å snakke med og sortere tankene med. Ofte oppleves tanker veldig annerledes når en hører seg selv si de til noen, og ikke minst – når noen kan reflektere tilbake hva de tenker om oss, fortsetter psykologen.

 

LES OGSÅ: Disse helsetjenestene har du rett på som student

 

Informer dine nærmeste

Hvordan denne identitetskrisen påvirker deg vil også påvirke de rundt deg. Derfor kommer psykolog Per-Einar Binder med noen nyttige tips.

 

– En identitetskrise kan ofte gi emosjonelle utfordringer, enten i form av tristhet og nedstemthet, veksling i humør, eller noe økt angst. Dette kan lett slite på de nære relasjonene. Da kan det være viktig å forklare hva det er en står oppe i, og at dette har noe med en selv å gjøre, og ikke med dem å gjøre, anbefaler han.

 

Å kunne ha selvmedfølelse er viktig for alle som står oppe i en identitetskrise. Per-Einar Binder never tre viktig punkter som hver og en må tillate seg selv å tenke på:

 

  • Å gi deg selv en aksept for følelsene du har – «Ja, dette kjennes tøft».
  • Behandle seg selv på en mest mulig vennlig måte.
  • Gi seg selv en påminnelse om at det en står oppe i også er noe andre strever med, at en ikke er alene om å ha det slik.

 

LES OGSÅ: Utenlandsstudentene får penger til psykisk helse

 

En nåtid preget av perfeksjonisme

Vi lever i en tid hvor særlig jenter setter visse forventninger til seg selv, som er vanskelige å oppnå. Det kjente utrykket «flink pike syndromet» har blusset opp med denne generasjons unge.

 

– De som setter urealistiske høye forventninger til seg selv vil oppleve for mye press. Går ikke planen som forventet vil de oppleve et så kraftig fall i forventningene at det vil føles som et reelt tap, og da kan man oppleve en negativ identitetskrise, forteller førsteamanuensis Wiium.

 

Utbrenthet blant unge har økt betydelig, og psykolog Per-Einar Binden sier seg enig med førsteamanuensis Wiium angående negativ perfeksjonisme.

 

– Mange har urealistiske høye forventninger til seg selv, opplever stort forventningspress fra andre, og har selv høye forventninger til omgivelsene. Da kan lett både studiehverdag og overgang til yrkesliv bli krevende, og vi ser at en del blir utbrente, forteller han.

 

LES OGSÅ: Når én av tre studenter er ensomme

 

Så hva skjer etter man har prosessert og gjennomgått en identitetskrise?

Psykolog Per-Einar påpeker at livet konstant er i endring, og derfor vil identitetene endre og utvikle seg.

 

– En identitetskrise kan gi personlig vekst. Du kan kjenne deg helere, du kan føle at du står stødigere i livet, du kan våge å være mer tydelig sammen med andre, og ikke minst – du får større klarhet i hva som skal være de viktige verdiene i livet ditt, forteller han.

 

– Når du har kommet gjennom en slik krise, kan du være bedre rustet til å gjøre justeringer i identiteten din, etterhvert som du gjør nye valg og kanskje ender opp på litt andre spor enn du tidligere tenkte, fortsetter han.

 

I en identitetskrise setter man seg selv på en reise for å finne seg selv, og kommer et steg nærmere dit personen ønsker å være i livet.

 

– Spørsmålene som kommer med en identitetskrise kan være vanskelig å svare på, men det er viktig å stille disse spørsmålene til seg selv ofte, og på en konstruktiv måte, for da får man et innsyn om hvem man vil være, forteller førsteamanuensis Nora Wiium.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet