(StudentTorget.no):

 

Vi går lange utdanninger, og sliter oss oppover karrierestiger. Vi skal oppnå suksess, rikdom, og, ikke minst, lykke – en vakker dag! Dermed prøver vi å være mest mulig produktive (eller «fornuftige») hver dag. Uke etter uke, måned etter måned, i mange år. Vi holder motet oppe, fordi vi til slutt skal jobbe oss fram til et lykkelig liv. Til slutt blir vi jo lykkelige, ikke sant! Eller …?

 

Vi skal her se nærmere på viktigheten av å oppleve hverdagslykke i nåtiden. StudentTorget har vært i kontakt med Hallgeir Sjåstad, psykolog og forsker ved SNF og Norges Handelshøyskole, som hjelper oss å forstå lykke-fenomenet bedre. Kort fortalt kan vi se at «samfunnets fortelling» rundt hvordan man skal bli lykkelig ved å oppnå suksess, og den vitenskapelige forskning på lykke, er ganske motstridende.

 

Vi overvurderer enkelthendelser

Sjåstad påpeker at de fleste valgene vi tar, er drevet av hvilke forventninger vi har til fremtiden. Men, samtidig overvurderer vi notorisk hva konsekvensene av fremtidige enkelthendelser blir, for eksempel i form av å oppnå ulike ting.

 

– Den vanligste feilvurderingen vi gjør, er at vi overvurderer den langsiktige betydningen som enkelthendelser vil få for lykken vår. Om vi har nok penger i utgangspunktet, gjelder dette særlig for materielle goder som høyere lønn eller en ny bil, sier Sjåstad.

 

– Når man forskningsmessig følger opp folk over tid, ser man derfor at den effekten enkelthendelser har på lykken og livskvaliteten vår, i de aller fleste tilfeller er kortvarig. Etter tre måneder, har de fleste enkelthendelser ikke lenger noen merkbar effekt på hvor lykkelige vi er, utdyper han.

 

– Det finnes selvsagt unntak, som å miste et barn eller plutselig bli arbeidsledig over en lengre periode. Det klare mønsteret er likevel at de fleste enkelthendelser, både gode og dårlige, har kortvarige effekter på livskvaliteten vår, legger Sjåstad til.

 

Lykkefølelsen hos de fleste mennesker er faktisk temmelig stabil over lengre tid. Vi blir relativt lite påvirket av enkelte oppturer og nedturer, i det lange løp.

 

– Noen har en optimistisk grunnholdning og har en tendens til å se lyst på det, mens andre er mer pessimistiske, og ser oftere glasset som halvtomt, sier Sjåstad.

 

– Det er for all del mulig å endre seg, og å forbedre livet sitt, men hovedtendensen er at lykken og livskvaliteten vår faktisk er rimelig stabil over tid, legger han til.

 

Dermed er det kanskje ingen vits å ta det altfor tungt om du ikke landet akkurat den ene drømmejobben? Kanskje er det til og med smart å ha litt moderate forventninger til hvor lykkelig man skal bli, når man eksempelvis lander en «drømmejobb»?

 

 

LES OGSÅ: «The Arrival Fallacy» – når tilfredsstillelsen uteblir, selv om målet er nådd

 

Sørg for at du trives på veien mot fremtiden

Ingen skal si at det er dumt å jobbe fremtidsrettet. Det kan absolutt være viktig å legge til rette for fremtiden. Om man jobber fremtidsrettet, med ting man finner meningsfullt, kan dette dessuten gi tilfredsstillelse i hverdagen vår. Likevel er det et sjansespill å bare bruke tiden sin på å jobbe mot suksess, rikdom og lykke som skal komme «en vakker dag». Sett av litt tid til å også beskjeftige deg med ting som gir deg noe «her og nå».

 

– Lykken vår påvirkes av om man klarer å leve i tråd med de verdiene og interessene som man faktisk er mest opptatt av, innerst inne. Ofte omtales dette som «indre motivasjon», sier Sjåstad.

 

– Dette vil si at man legger opp dagene og ukene sine, slik at man får brukt nok tid på de tingene som man synes er oppriktig givende i seg selv – fordi du synes det, legger Sjåstad til.

 

Kanskje kan du gi deg selv tillatelse til å gå en rolig tur rundt kvartalet, kun fordi det er deilig å komme seg litt ut? Hva med å finne fram kameraet for å ta noen bilder i kveldslyset, kun fordi det gir en kreativ og god følelse? Er det en idé å koble av hverdagen ved å ta en joggetur sammen med en venn? Mulighetene for å finne hverdagslykke er mange!

 

– Av de tingene som man faktisk kan gjøre noe med selv, så tror jeg at alle de små og mellomstore hendelsene i hverdagen, vanene og den livsstilen som er «typisk deg», har mye større betydning enn den ene eksamenskarakteren, eller den ene drømmejobben som kanskje vil åpne seg langt der fremme i horisonten, sier Sjåstad.

 

Sjåstad påpeker at man kan ha nytte av å innimellom stille seg selv noen spørsmål, for så å eventuelt endre livsstilen sin til det bedre.

 

– Liker du egentlig de tingene du bruker mest tid på i livet ditt? Av praktiske årsaker kan åpenbart ikke svaret alltid være ja, men hvis svaret alltid er nei, så har du det sannsynligvis ikke så bra, sier Sjåstad.

 

 

LES OGSÅ: Slik bedrer du konsentrasjonsevnen og takler stress

 

Prioriter sosiale relasjoner

Selv om ulike mennesker, finner ulike aktiviteter givende, kan de aller fleste av oss finne mye hverdagslykke ved å omgås med andre.

 

– Den viktigste enkeltfaktoren som går igjen i lykkeforskningen, er betydningen av gode sosiale relasjoner til andre mennesker, sier Sjåstad.

 

– Aller viktigst er nok en opplevelse av at man hører til i et fellesskap. For mange er dette kanskje den viktigste kilden til mening i livet, som både gjør oss litt lykkeligere og som beskytter oss mot stress, nederlag og psykiske plager, utdyper Sjåstad. 

 

– Daniel Kahneman sa en gang at den beste måten å anslå hvor lykkelig noen føler seg, er å spørre om de har hatt kontakt med en god venn, eller noen andre som står de nær, tidligere den dagen. Hvis svaret er ja, har personen det stort sett litt bedre enn hvis svaret er nei. Om svaret «alltid» er nei, er nok vedkommende ikke særlig lykkelig, legger Sjåstad til.

 

 

LES OGSÅ: Slik finner du motivasjonen i studiehverdagen

 

Søvn og fysisk aktivitet

Vi burde heller ikke glemme viktigheten av søvn og fysisk aktivitet.

 

– Nok søvn og hvile på den ene siden, og jevnlig fysisk aktivitet på den andre siden, er blant de mest opplagte lykkefaktorene. Dette er to av helsefaktorene som vi enkelt kan gjøre noe med selv, og de har stor betydning for lykken og livskvaliteten vår, forteller Sjåstad.

 

– Vi snakker heller ikke nødvendigvis om noen hardtrening. En spasertur på 20-30 minutter hver dag er nok til å utgjøre en positiv forskjell. Noen studier tyder på at tre treningsøkter i uken har like god effekt mot depressive symptomer som samtaleterapi hos psykolog. Dette er grunnen til at anbefalt behandling mot depresjon er en kombinasjon av de to tiltakene, legger Sjåstad til.

 

 

LES OGSÅ: Bruk farger til å øke livskvaliteten!

 

Alle har nedturer

Nedturer er en naturlig del av alle menneskers liv, og det er ingen skam i å ha dårlige perioder.

 

– Lidelse og personlige nederlag er en uunngåelig del av livet, som i perioder vil gjøre seg mer gjeldende enn i andre. Dette er noe vi alle må forholde oss til så godt som vi kan, sier Sjåstad.

 

Samtidig gjør vi oss selv en tjeneste om vi prioriterer smart, og er klar over hvordan prioriteringene påvirker vår lykke i hverdagen.

 

– Ved å prioritere vår indre motivasjon, sosiale relasjoner, og fysiske helse, så gjør vi faktisk mye av det vi kan for å ha det bra. Samtidig reduserer vi hyppigheten av nedturer igjennom livsløpet – og når de først kommer, så tåler vi de litt bedre, konkluderer Sjåstad.

 

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet