Finn lykkens sti

Den britiske avisen The Times har komponert en liste bestående av en liste med knep til et lykkeligere liv. Både forretningsfolk og forfattere er sitert på lykketips. Den er først og fremst myntet på arbeidslivet, men egner seg like godt for studenthverdagen.

Hvis man har et Abba-elskende arbeidssted, kan man alltid sette på en plate og danse til Super Trouper i håp om en smidigere hverdag, mener den erkekonservative avisen. Har man det ikke, har The Times alternativer:

1. Bevare perspektivet: Studiene eller jobben er og blir en stor del av livet, men det utgjør likevel ikke hele livet. Minn deg selv på andre positive sider av tilværelsen.

2. Se mulighetene: Hverdagens rutiner og repetisjoner forhindrer oss fra å se ting på ny. Av og til befinner kimen til kreativitet seg like fremfor øynene dine, og det er opp til deg både å lete etter den samt å utvikle den videre. Og The Times leser i boken Happy, skrevet av Dr. Tal Ben-Shahar: «For å gjøre en mulighet virkelig, må vi først innse at muligheten eksisterer» er doktorens ord om den saken.

3. Skift fokus: Hvis den daglige tredemøllen tynger deg med sin forutsigbarhet, prøv å se på det store bildet og minn deg på hvorfor du valgte å studere, eventuelt hvorfor du tok din nåværende jobb. Hvis ikke realisering av ambisjoner virker motiverende eller du egentlig gir blaffen i den totale suksessen på arbeidplassen, konsentrer deg om småoppgaver som du kan si deg fornøyd med å ha utført. Husk å ikke undervurdere gleden av å få en ende på bagateller som irriterer deg fra dag til dag, selv om det bare dreier seg om å rydde opp i mailklientens inbox.

4. Omgi deg med fornøyde folk: Også hvis det innebærer at det er du som gjør dem glade, sier Marc Woods, en kar som foredrar om motivasjon, til The Times. «Folk reagerer vanligvis positivt på hjelp, og glade folk har en smittende effekt.» Styr unna klagere – på samme måte som godt humør smitter, vil også misfornøyde folk trekke humøret ned.

5. Aksepter virkeligheten: Hold øynene åpne for de positive mulighetene som skapes ved forandring, fremfor å klamre deg til de negative sidene. Den allerede nevnte Woods måtte amputere benet da han var sytten år, og forteller til The Times at han kunne sukket og akket seg over tilstanden, men valgte i stedet å akspetere betingelsene og vant senere fire palymiske OL-gullmedaljer. Overført til norsk studiehverdag: Som en følge av Kvalitetsreformen vurderer bare én sensor masteroppgaven din. I stedet for å felle tårer over mulighetene for ensidig bedømmelse, grip sjansen til å smiske hemningsløst og smelt hjertet til sensor.

6. Gjør ditt beste: «Hvis du vet med deg selv at du har gjort ditt beste, kan dette gi deg en følelse av tilfredshet, selv når tingene ikke helt går som planlagt», fortsetter Woods og oppfordrer til å ta stolthet i å gjøre en ordentlig jobb.

7. Balanse: Overarbeid og stress leder ofte til uro og manglende trivsel. Vær sikker på at du har tilstrekkelig tid til et sosialt liv samt nok avslapping og trening. Å gjennomføre en balanse på dette området, vil også legge grunen for overskudd under skippertak og overtid.

8. Ta en pause: Når alt topper seg, kom deg bort fra omgivelsene som virker humørdrepende. Si farvel til lesesalen for en stund – gå en tur eller inviter en medstudent til kantina og tenk på noe annet en stund. Michael Chambers, direktør i finansselskapet Bacs, hevder overfor The Times, at dette er et effektivt virkemiddel til å få roet seg ned og gripe et forfrisket perspektiv.

9. Ta kontroll: Hvis noe forkludrer tilværelsen, ikke vent på at andre skal forandre det til det bedre – fiks det selv, oppfordres det. «Ta personlig ansvar for ting som ikke fungerer eller som kunne blitt gjort bedre.», sier Woods.

10. Vær ærlig med deg selv: Stemmer misnøyen fra feil jobb eller studievalg? «Lytt til signalene og spør deg selv om det er mulig å forandre det i nåværende situasjon, eller om det er nødvendig å gå videre på noe annet», sier Chambers. Har du forsøkt alt uten resultater, er sannsynligvis tiden moden for å prøve noe nytt. «Mange føler seg trellbundet av arbeidet, ikke fordi de ikke har noe valg, men fordi de har valgt en retning som gjort dem ulykkelige», skriver Ben-Shahar.