Vi har spurt to studenter og en forfatter om deres søvnvaner, og en overlege kommer med tips til hvordan du kan bruke søvn til å styrke studietiden.

- I løpet av et år har 30 % av oss problemer med søvn og søvnkvalitet. En av de vanligste årsakene til dette er stress, bekymring og forventning om å ikke få sove, sier Harriet Akre som jobber som overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Mange studenter har problemer med å sove før eksamen og ligger våkne og stirrer i taket i frykt for å prestere dårlig dagen etter.

- Man må prøve å få seg nok søvn før eksamen, da det er viktig for læreprosessen og hukommelsen. Vi vet at unge voksne sover for lite og er unormalt trette på dagtid i forhold til andre aldersgrupper, forteller Akre.

 

A eller B mennesker

Lars Brønseth (22) er student ved Norsk fotofagskole i Trondheim, og klassifiserer seg selv om et A- menneske.

-  Søvn er viktig for meg, selv om jeg sjelden sover mye, lenge eller godt, påvirkes jeg veldig av de periodene hvor jeg sover dårligere enn andre. Det kan ha med stress å gjøre, er det for eksempel en fotografering jeg skal ha som jeg ikke har full kontroll over, bruker jeg mye tid til å tenke på dette, gjerne om natta. Men jeg er helt klart A-menneske, som foretrekker å legge seg tidlig, og som spretter opp om morgenen, bekrefter Brønseth.

Overlege Akre forteller at A-mennesker eller morgenfugler har en døgnrytme som er kortere enn 24 timer.

- De blir trette tidligere på kvelden, men føler seg våkne og uthvilte på når de står opp om morgenen. B-mennesker eller natteravner har en døgnrytme som er lenger enn 24 timer. De føler seg fulle av energi og pågangsmot om kvelden og klarer ikke å legge seg og sove til rett tid og er trette dersom de står opp om morgenen.

- Døgnrytmen varierer fra menneske til menneske. Vi arver tendensen til å bli A eller  B-mennesker fra våre foreldre. Døgnrytmen forandrer seg også i løpet av livet. Rundt pubertet vil de fleste bli litt mer B-mennesker, mens gamle mennesker er ofte A-mennesker, sier Akre.

Forfatteren Linn Strømsborg (23) vil veldig gjerne være et A-menneske, men sover noen ganger litt for lenge.

- Jeg sov lenger om morgenen da jeg var student, og fikk dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk å gjøre . Når man har forelesning klokka tolv og klarer å forsove seg til den, så skjønte jeg at jeg burde få i gang en litt bedre døgnrytme. Nå som jeg jobber tidlig og må opp klokka seks, så føler jeg meg veldig bra. Får mer ut av dagen og morgenen er et veldig fint tidspunkt, spesielt nå som våren og sommeren er rett rundt hjørnet, smiler hun.

LES OGSÅ: Unnskyldninger for ikke å trene - og svarene på dem

 

Sliter med søvnen

Søvn er viktig for alle aldersgrupper og uavhengig av hvilket stadie i livet man er på. Overlege Akre har flere konkrete og gode tips til å forbedre søvnkvaliteten og stresse ned på kvelden.

- Sørg for å spise og være i fysisk aktivitet selv om du leser til eksamen. Hold døgnrytmen, stå opp på omtrent samme tid også i helgen. Vær forsiktig med alkohol, det letter innsovningen men gjør at søvnkvaliteten blir dårligere. Det er også viktig å sette av tid til å roe seg ned på kvelden og fjerne alle uromomenter på soverommet som lærebøker, mobil, og datamaskin.

- Dersom du er søvnig, og sliten på dagtid, ta deg korte blunder på 10-20 minutter. Det øker energien og effektiviteten. Men ikke sov lenger, da kommer man ned i dyp søvn og det er negativt for søvnen om natten, forteller Akre.

Studenter er ofte ikke klar over hva de skal gjøre for å sove bedre, men Elisabeth Høiberg (22) har et eget lite tips på nattbordet. Til daglig studerer hun ved The Arts University College i Bournemouth, England.

- Hvis jeg føler meg stresset, får jeg som regel ikke sove spesielt når jeg skal tidlig opp. Men jeg har en utrolig kjedelig fagbok som pleier å dulle meg i søvn likevel, forteller utenlandsstudenten Høiberg.
Hun klassifiserer seg som et åpenbart B-menneske og er glad i å sove lenge på morgenen og legge seg seint.

- Jeg er i grunn veldig glad i å sove, men mitt forhold til søvn varierer veldig i forhold til hva jeg gjør på dagtid. Jeg blir også veldig påvirket av årstidene. Om vinteren kan jeg ofte sove tolv timer i strekk, mens om sommeren kan jeg gå dager med få timer søvn, sier Høiberg.

Akre forteller at lys på morgenen har mye å si for at vi skal våkne i et naturlig tempo.

- De fleste av oss er avhengige av å være våkne når resten av samfunnet er våkent, både i forhold til skole og arbeid. Det viktigste er at døgnrytmen er å stå opp til omtrent samme tid hver morgen, sørg også å få rikelig med dagslys tidlig om morgenen. Dersom man har dette i ekstrem grad kan man få behandlinger med lyslamper og melatonin, sier Akre.

Det finnes flere tips om hvordan vi kan sove bedre om natten. De enkleste oppsummeres under det vi kaller søvnhygiene. Her presenterer professor i  psykologi ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen noen sentrale søvnhygieneråd:  

 

 Slik får du bedre søvn:


• Unngå å sove middag, blunde på sofaen etc. En svært kort høneblund på 10-15 minutter vil imidlertid i liten grad forstyrre nattesøvnen, mens lengre søvnperioder før natten nesten konsekvent svekker sjansen for en god natts søvn.

• Tren hver dag. Undersøkelser viser at fysisk aktivitet er forbundet med redusert innsovningstid, mer dyp søvn og færre og kortere nattlige oppvåkninger.  Avslutt imidlertid treningen minst 3-4 t før du skal sove. 

• Nikotin er en annen substans som virker lik koffein. Det anbefales derfor at man ikke røyker etter kl. 19:00, eller at man eventuelt slutte å røyke.

• De siste 3-4 timer før innsovning bør du slappe av. Unngå sterke fysiske anstrengelser (trening fysisk arbeid) i denne perioden. Unngå også intenst og krevende intellektuelt arbeid.

• Dersom du må stå opp om natten, ikke tenn på lys (eller tenn så lite som mulig). Lys virker nemlig oppkvikkende og kan hemme utskillelsen av det søvnfremmede hormonet ”melatonin”.