Det rustes til kamp for B-menneskene.

 Fakta om døgnrytme:


- B-mennesker liker å sove lenger om morgenen, og de er mer aktive og opplagte på kvelden, mens A-mennesker er motsatt.

- De fleste er en blanding av A-menneske og B-menneske

- Både A- og B-mennesker sover omtrent en tredjedel av døgnet.

- 13. november er verdens offisielle B-dag, hvor alle oppfordres til å følge sin personlige døgnrytme.

Vi har sett det før: Artikler og notiser i avisenes helsesider der det meddeles at «forskerne har funnet genet» som gjør deg til en syvsover.  Gjerne pyntet med et illustrasjonsbilde av den typiske morgentrøtte – sovende i en haug av dyner og puter, eller kollapset over bordet foran en dataskjerm til tross for en kopp kruttsterk kaffe ved siden av seg.

Men det handler ikke om latskap eller håpløshet, står det ved siden av bildene. Du har snarere muligens en biologisk lidelse som gjør deg mistilpasset. Og oftere og oftere nevnes dessuten en organisasjon som jobber for B-menneskenes rettigheter. Men hva er dette? Enda en diagnosehungrig gjeng som møtes over offerretorikk og slår biologiske neveslag i bordet? Med kampsaker som individuell tilrettelegging og valgfrie arbeidstider fra middag til midnatt?

- Nei, nei, absolutt ikke, og det er ikke engang i nærheten av hva det handler om! Fokuset er helt feil, sier Anette Ræstad, grunnlegger og leder av det norske B-samfunnet. – Det er typisk at man tror det bare handler om ekstremtilfellene, men vår organisasjon handler om alt annet enn sykeliggjøring og offerroller. Vi ønsker bare en anerkjennelse av at vi leverer best fra oss på forskjellige tider av døgnet, og at det faktisk er vitenskapelig bevist at det handler om forskjellige døgnrytmer og biologiske klokker.

 

Provosert.

Ræstad møter oss i en lomme av tid mellom to økter – direkte fra arbeid og videre til kurs – og fremstår som en nokså rak motsetning til de lidelsesfulle bildene av de trøtte stakkarene: opplagt, pigg og smilende. Kanskje fordi klokka nærmer seg halv seks om kvelden og det begynner å skumre utenfor vinduet?

– Nei, jeg blir mindre og mindre B-menneske, jeg, forteller Ræstad. – Dels fordi jeg blir eldre, dels fordi jeg har levd et langt yrkesaktivt liv der jeg har tilpasset meg A-menneskets døgnrytme. Men fremdeles er jeg aller mest våken og opplagt om kvelden. Det er da jeg helst setter meg til med prosjekter. Og fremdeles blir jeg provosert når b-mennesker fremstilles som late.

Hun drikker te – ikke kaffe, nok et brudd med de yndede illustrasjonene – og forteller oss om da hun fant nettsidene til det danske B-samfundet, ble fascinert av det grundige vitenskapelige fundamentet de baserte visjonene sine på og hvordan dette fikk henne til å grunnlegge den norske søsterorganisasjonen. Eller, forresten – ikke den første:

– Det første, norske B-samfunnet ble faktisk grunnlagt noen år tidligere, men bakmennene turde aldri stå fram. De var redde for hvordan arbeidsgiveren deres ville reagere.

Tabubelagt morgentrøtthet. Ræstad forteller lattermildt videre om minner fra en arbeidsplass hun hadde for flere år siden, der en liten gjeng A-mennesker flinkt møtte opp litt før åtte og koste seg med kaffe og slarv helt frem til B-menneskene kom litt før ni.

– Og klokka ni begynte alle å arbeide. Samtidig. Men hvem tror dere ble betraktet som de pliktoppfyllende?

– Jeg gjetter på A-gjengen?

– De som kom tidlig, ja. Men dette handler ikke om en kamp mot a-menneskene, eller om b-menneskenes overindividualistiske anarki. Poenget er at tidlige timer fremdeles betraktes som en bragd i seg selv, mens mange tydeligvis vil holde morgentrøtthet hemmelig for sjefene sine – og hvorfor det, egentlig? Vi ønsker en holdningsendring til å legge mer fokus på selve innholdet i arbeidet, ikke på til hvilket tidspunkt det ble gjort.

- Men er det ikke ofte et poeng at alle er på jobben samtidig?

- Som sagt, så ønsker vi ikke noe anarki. Selvfølgelig skal man ikke slenge innom jobben akkurat når man vil, for det vil alltid være møter og annet som krever at alle er til stede. Vi skal alle samordne oss, men det er også på tide å innse at det også kan gjøres på b-menneskenes premisser, ikke bare i A-rytme. Vi ønsker et samfunn der vi er fleksible samtidig som vi samordner oss hverandre – i flere rytmer.

 

«Be the one you are

Og åpenbart er mye mulig.

-Storesøsteren i Danmark har opprettet en egen sertifisering som dekorerer b-vennlige bedrifter og har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med fleksible undervisningstider på videregående, valgfritt eksamenstidspunkt på universitetet og eget magasin og står bak flere arrangementer og foredrag. «B means to B», skriver den danske grunnleggeren Camilla Kring på www.b-samfund.dk. «Be yourself. Be unique. Be in your own rhythm. Be the one you are.»

- Er det større rom for denne typen individuell tilrettelegging i Danmark enn i Norge?

- De har fått til mye flott i Danmark, men vi har ikke som målsetting å kopiere danskene, sier Ræstad. - Vår versjon er mer moderat, med et par tre ting vi ønsker å få gjennomført i første omgang – for eksempel noen timers utvidelse av fleksibiliteten på de arbeidsplassene som har forutsetninger for det. Og mer fleksible åpningstider på forskjellige kontorer og butikker, så døgnet kan legges opp mer etter når de forskjellige er pigge og opplagte. Og ja, vi ønsker også å kartlegge B-vennlige bedrifter og offentlige kontorer.

- En fin balanse mellom å tilpasse seg hverandre og «be in your own rythm»?

- Altså, alt i alt handler det om at alle mennesker skal kunne utnytte sitt potensial til det fulle såfremt det er praktisk mulig. Og det mener vi at det er.
 

Denne saken er også trykket i Studentmagasinet Campus