Bruno Laeng er professor i kognitiv nevropsykologi ved Universitetet i Oslo. I denne gjestekommentaren tar han for seg fenomenet synestesi.

10 kjendiser med synestesi:


• Tori Amos

• Duke Ellington

• Billy Joel

• Jimi Hendrix

• Maria Mena 

• Vladimir Nabokov

• Ida Maria Børli Sivertsen

• Ludwig van Beethoven

• Stevie Wonder

• Olivier Messiaen

Et av de mest gåtefulle fenomen i den menneskelig bevissthet er opplevelsen av illusorisk sansning. Fenomenet heter synestesi og har vært kjent fra Aristoteles tid som en blanding av ulike typer sansninger. Noen mennesker kan høre og føle farger, se lyder og smake berøringer. Det er feil å avskrive synestesi som et produkt av en overaktiv fantasi, eller som et resultat av sykdom. Synestesi er faktisk ikke så uvanlig som man kanskje kunne tro, men nøyaktig hvor mange mennesker som har synestesi, vet man ikke sikkert.

Et anslag er at 1 av 200 har det.

Det ser ut som synestesi i ulike former kan være et kreativt hjelpemiddel. Mange synestetikere er kreative mennesker – for eksempel malere, komponister, forfattere og vitenskapsmenn. Vladimir Nabokov beskrev sine egne synestetiske opplevelser i sin selvbiografi.  Flere musikere forteller at ideen bak en hel komposisjon eller låt kommer fra deres egne synestesiske opplevelser for musikk Eksempelvis kan  C-noten oppfattes som ‘gul’ eller ’svart’. Dette fenomenet ble beskrevet både i forbindelse med klassisk musikk , for eksempel hos Olivier Messiaen og i rockemusikk. Jimi Hendrix så for eksempel i låten «Purple Haze» akkorden som lillafarget, «purple» på engelsk.

 

Tall i farger

En utbredt synestesi er å se bokstaver og tall i farger. Noen synestetikere hevder å sanse illusoriske farger som er utløst av ikke-farget stimuli. For eksempel kan en svarttrykket bokstav A oppfattes som ‘rød’ eller ’grønn’. Fargene kan variere ganske mye fra en synestetiker til en annen, men den samme synestetikeren oppfatter vanligvis de samme fargene for de samme stimuliene gjennom hele livet. Mest gåtefullt er det at synestetikere kan oppfatte at en farget bokstav, for eksempel en grønn A, har to farger samtidig. Synestesi kan skape problemer for dem som har det fordi fargene de oppfatter ikke finnes i virkeligheten.

For eksempel kan en synestetiker og jeg være enige om at bokstaven A er svart, men jeg kan ikke være enig i at bokstaven A også er rød. Denne konflikten vedrørende hvordan en synestetiker oppfatter et objekt, kan skape konflikt med andre mennesker som etter hvert kan komme til å tolke den ekstra fargen som en hallusinasjon. Men synestesi kunne også være en fordel. Det kan for eksempel gjøre det veldig enkelt å huske telefonnummer, navn eller matematiske formler. Nobelprisvinner i fysikk, Richard Feynman, fortalte at han så algebrasymboler i farger. De «synestetiske fargene» gjør tallene eller formlene mer fremtredende, akkurat som «virkelige» farger gjør.

Faktisk så hevder de fleste synestetikere  at hvis de fikk velge om de skulle ha synestesi eller ikke, ville de velge å ha det. Kanskje er det ikke så overraskende hvis det skaper en fargerik verden og samtidig er mer til hjelp enn til bry.

Man kan tenke på synestesi som et talent som de fleste av oss mangler.

Psykologisk institutt arbeider for tiden med et prosjekt om synestesi og hjernefunksjon. Interesserte kan kontakte instituttet for deltakelse i forskningsarbeidet.