Medlemmene i Oslo-studentenes idrettsklubb (OSI) kombinerer hard trening med sosiale relasjoner og sparer tusener.

– Noe av det første man lærer her, er å stole på hverandre, sier Anette Karoline Melby.

Hun er leder og instruktør i klatregruppa og har selv klatret i to og et halvt år. 

Anette forklarer at grunnen til at tillit er så viktig i denne typen trening, er at man ofte samarbeider med mennesker man aldri har truffet før, og man vet aldri hvilket ferdighetsnivå de har.

– Derfor er det viktig å teste hverandre innimellom for å vite at man kan stole på partneren, sier hun og forklarer at dette er for å minske risikoen og øke tryggheten blant både nye og erfarne klatrere.

– Klatregruppa og OSIs andre undergrupper ble etablert for å gi studenter tilbud om rimelige former for trening som alternativer til
det typiske helsestudioet,
forteller hun.

Fakta om studentidrettsordningen:

Norges Studentidrettsforbund (NSI) har siden 1913 lagt til rette for den frivillige studentidretten i Norge. Studentidrettslag knyttet til universiteter og høgskoler i hele landet tilbyr idrett og fysisk aktivitet skapt av og for studenter.

Norges Studentidrettsforbund har til formål å fremme studentenes idretts- og friluftsliv i Norge, herunder bidra til samarbeid mellom lagene og representere studentidrett internasjonalt.

NSI er medlem av det europeiske studentidrettsforbundet EUSA og det internasjonale studentidrettsforbundet FISU.
NSI representerer norsk studentidrett internasjonalt og ivaretar studentidrettslagenes interesser i møter med EUSA og FISU. NSI legger til rette for og koordinerer norsk deltakelse i Student-EM, Student-VM og Universiader.

Klatregruppa er en undergruppe av OSI (Oslostudentenes idrettsklubb). OSI har totalt 33 undergrupper med forskjellige idretter. OSI er en undergren av NSI.


 

Kameratsjekk og sikring


Klatregruppa har treninger to ganger i uken og denne tirsdagen har sytten ivrige klatrere møtt opp på Sentrum Atlethica. Mange deltar for første gang og er tydelig spent.

En av disse er Stefan Gulbrandsen (25). Han studerer nanoelektronikk og robotikk på Blindern og har nylig meldt seg inn i klatregruppa.

– Jeg tok nybegynnerkurset forrige uke, og skal prøve meg skikkelig for første gang i dag.

Stefan har klatret litt utendørs i utlandet tidligere, men da i følge med andre som har mer erfaring og nødvendig kunnskap. Med bestått nybegynnerkurs slipper han å være avhengig av det.

– Det beste med klatring er følelsen av mestring og adrenalin-kicket det gir, forteller Stefan.

Som nykommer uten partner blir han satt sammen med en annen ny klatrer, Julia Flis som er 23 år og utvekslingsstudent fra Tyskland. Hun har som Stefan klatret litt tidligere, men uten å kunne de viktigste teknikkene.

De to studentene spenner på seg seler og tau og foretar en kameratsjekk på hverandre under tilsyn av instruktøren.

– Da er dere klare for å starte turen oppover i veggen, konstaterer Anette, og Stefan setter foten på den første hylla.

Ti ting å gjøre i studentidretten:

Doce Parec (Kampsport med bruk av våpen)
Innebandy
Friluftstreff (Kombinasjon av utendørsaktiviteter)
Ultimate frisbee
Windsurfing
Capoeira (Blanding av musikk, dans og kamp)
Dykking
Ski og snowboard
Rugby
Elvepadling

De neste tre timene bytter de to på å klatre opp og ned den bratte veggen og bistå den andre fra bakken.

Jubelrop og latter høres rundt omkring i veggen ettersom stadig flere av de fremmøtte når toppen.

Karoline holder seg på gulvet under treningen og er behjelpelig med å sjekke sikringer og feste utstyr for de som trenger dette.

– Det er en flott måte å trene på fordi det styrker både balansen og hele kroppens muskulatur, mener Julia.

– I tillegg er det en fantastisk mulighet til å kombinere trening med flotte naturopplevelser.

 

Internasjonale ambisjoner


Foruten treningene på Sentrum Atlethica, får studentene i klatregruppa muligheten til å være med på klatreturer, både i Norge og i utlandet.

– Vi skal blant annet på en tre-dagers tur til Fontainebleau i Frankrike i høst, forteller instruktør Anette.

Disse turene innebærer både hard trening og sosial hygge og deltagerne klatrer ofte i opptil seks timer om dagen.

– Det varierer veldig hvor mange som er med på disse turene, men alle som blir med pleier å være veldig fornøyd.

– Det er en fin måte å bli kjent med de andre i gruppa på, sier hun og forteller at det ofte er en fordel å komme alene på en slik tur.

– Klatrere som kommer i grupper har en tendens til å holde seg sammen og ikke bli kjent med andre på samme måte.

Både Stefan og Julia ser for seg at de kommer til å bli med på turer etter hvert og gleder seg begge til muligheten til å klatre utendørs.