Studenter er mer rammet av psykiske symptomplager enn resten av befolkningen, viser ny undersøkelse.

I den ferske undersøkelsen Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2010) oppgir 14 prosent av studentene at de sliter med alvorlige psykiske symptomplager. Disse tallene er fem prosentpoeng høyere enn for jevnaldrende i befolkningen. Undersøkelsen viser også at studenters sosiale nettverk har en sentral rolle for livskvalitet og studiemestring, og at hver tiende student sliter med alvorlig eksamensangst.

 

Krevende overgang til studielivet

Dette er ikke første gang lignende funn blir slått opp i media. Selv om de aller fleste trives godt som studenter, kunne VG i 2008 rapportere at studenter i høyere grad enn  resten av befolkningen trengte hjelp for psykiske plager. Funnene var basert på hvor mange studenter som søkte hjelp hos studenthelsetjenesten i Oslo, og forventningspress og dårlig økonomi ble regnet som sentrale årsaker.

Marit Eskeland er leder for styringsgruppen som sto bak SHoT 2010,  og leder for helsetjenesten ved studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Hun mener undersøkelsen bekrefter tidligere funn.


- Det er viktig å huske på hvor krevende det er å være student i dag. Man skal etablere seg på nytt i et ukjent miljø, samtidig som man blir satt store krav til både faglig og sosialt. Selv om de fleste nok vet at studenter ofte er økonomisk utsatte, er det kanskje mange som ikke tenker over hvor psykososialt krevende og sårbar denne overgangen er, sier Eskeland.

LES OGSÅ: FLYTTE HJEMMEFRA - ANSVAR ELLER FRIHET?

 

Møter høyere krav

Arild Rugset, psykolog og fungerende leder ved den psykososiale helsetjenesten ved studentsamskipnaden i Trondheim, kjenner seg igjen i det undersøkelsen viser.

- For noen kan studietiden oppleves som en utfordrende omstilling til en hverdag hvor en er nødt til å prestere og klare seg på egen hånd. Man flytter gjerne ut i egen hybel, og må selv sørge for å etablere gode daglige rutiner rundt matlaging, døgnrytme og andre. I tillegg må man ofte etablere et nytt vennenettverk, samtidig som man møter høyere faglige krav samt krav til selvstendig ansvar for studierutiner.

Rugset tror også at avslutningen av studietiden kan være tøff for mange.


- Studietiden er en avgrenset periode i livet som har en klart definert begynnelse og slutt. Når årene som student er ferdig må en ofte avvikle det man har bygd opp og vennenettverket brytes opp. Mange kan nok også føle stor spenning knyttet til overgangen inn i arbeidslivet. Å velge utdanning betyr at man må ta et valg som får konsekvenser langt ut i yrkeslivet, og det er lett å tvile på om man har tatt riktige valg og hvilken kompetanse man sitter igjen med.

 Hovedfunn i SHoT 2010

Selv om de aller fleste studenter trives, rapporterer studentene flere psykiske symptomplager enn resten av befolkningen.

Kvinner er mer rammet enn menn. 

Lav studiemestring, ensomhetsfølelse og redusert livskvalitet er blant de viktigste årsakene.

Det er sammenheng mellom god studiemestring og høy livskvalitet. 

Mobbing forekommer svært sjeldent.

Én av ti studenter lider av eksamensangst. 

Sosialt nettverk har stor betydning for studenters mestring og trivsel på studiet. Her er fadderordningen spesielt viktig. 

43% av studenter har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol, mens 17% drikker for mye. En stor del av studentene menes det drikkes for mye i sosiale sammenhenger.


 

 

- Snakk om det!

Undersøkelsen viser at det kun er en tredjedel av de med alvorlige psykiske symptomsplager som har søkt hjelp det siste året. Rugset oppfordrer studenter som sliter til ikke å isolere seg, men å søke hjelp fra andre for å forhindre at situasjonen blir verre.

- En del vegrer seg nok for å fortelle andre at man strever, og da kan det oppstå en snøballeffekt hvor ting bygger seg opp over tid. Sosial støtte kan ofte være det beste og mest potente "hjelpemiddelet" en har. Man bør gi seg selv lov til å spørre om hjelp og bruke de ressursene en har til rådighet, både faglig og sosialt.

Rugset vektlegger også viktigheten av å skape et miljø hvor det er rom for å ta opp vanskelige emner.

- Man bør være oppmerksom på medstudentene sine, særlig om venner trekker seg unna og forandrer seg mye på kort tid. En effektiv måte å forebygge psykiske plager på er å lage et romslig miljø, hvor det er lov å komme på skolen og aktiviteter selv om man har en dårlig dag. Der hvor det er en kultur hvor man alltid forventes å være på topp og det ikke er rom for at man skal streve med ting, så kan det være mange som ikke ser noen annen løsning enn å trekke seg tilbake og vente til de blir mer ovenpå igjen.


LES OGSÅ: FLERE SLITER MED SOSIAL ANGST

 

Unngå for mange forpliktelser

Mange studenter har en eller flere jobber ved siden av studiene, i tillegg til at man gjerne har lyst til å delta i sosiale aktiviteter. Rugset advarer mot å ta på seg for mye i tillegg til studiene, da for mange forpliktelser kan være en kilde til stress og dårlig samvittighet. Dette gjelder også når de oppgavene man står i er positive og lystbetonte.

- Noen studenter får følelsen av at en må være med på alt, og opplever at tilværelsen blir veldig prestasjonsorientert og fylt av krav. Studenter blir hele tiden bombardert med ulike typer tilbud om spennende aktiviteter, og noen kan få problemer med å begrense hvor mye en skal involvere seg. Det er viktig at man kommer seg ut av prestasjonssonen, og gjør ting for sin egen del i stedet for hele tiden å skulle være flink og prestere, eller å skulle møte andres forventninger.

LES OGSÅ: ENSOM PÅ STUDIESTEDET

 

Største undersøkelsen så langt

SHOT 2010 ble utviklet av faggrupper ved studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim, og utført av TNS Gallup. Det ble sendt ut invitasjoner til alle studentsamskipnader i landet, og til sammen syv byer valgte å være med på undersøkelsen. Marit Eskeland sier at hun er veldig fornøyd med hvordan undersøkelsen har gått, og håper at de kan få med seg ennå flere når undersøkelsen arrangeres neste gang.

Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk, og av 26779 som ble tilsendt spørreskjemaet var det rundt 6000 som valgte å svare. Dette gir en svarprosent på 23 prosent, og gjør SHOT 2010 til den mest omfattende helse- og trivselsundersøkelsen som er blitt gjennomført i Norge. Eskeland mener dette er solide nok tall til at undersøkelsen blir troverdig.


- Selv om 23 prosent ikke er en spesielt god svarprosent, er det allikevel over 6000 studenter som har svart. Tallene er konsistente sammenlignet med undersøkelser gjennomført tidligere i Oslo og Trondheim , og det er grunn til å tro at funnene er representative for resten av landets studenter.

Eskeland håper rapporten kan være med på å sette i gang en viktig diskusjon om hva slags tiltak som kan iverksettes for å få videreutvikle studiemiljøet og studentenes mestringsevne. Hun vektlegger at dette ikke bare er en oppgave for institusjonene og samskipnadene.

- Det er viktig at studenter og familie går sammen om dette.