Studenter sliter mer med psykiske lidelser enn resten av befolkningen. Mange blir diagnostisert med depresjoner, men det kan være at de faktisk er utbrente.

Utbrenthet ble i starten bare sett på som noe som kunne ramme såkalte ”hjelpere”, altså folk i omsorgsyrker, men har senere blitt funnet å kunne ramme flere yrkesgrupper, også studenter. Å bli utbrent er en type stressreaksjon som viser seg i form av en følelsesmessig utmattelse. Vanlige symptomer er at man blir mer kynisk, trekker seg fysisk eller psykisk tilbake, får lavere selvaktelse eller ulike psykiske og fysiske plager som for eksempel søvnvansker. Dette ender til slutt i at man kommer inn i en svært dårlig sirkel og det går ut over ens personlige yteevne og dermed ens prestasjoner både på jobb, skole og i privatlivet.

Ingen diagnose

Et av problemene med å finne ut av omfanget av utbrenthet blant studenter ligger i at det ikke er en formell diagnose i Norge. Ellen Melbye Langballe, forsker ved avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet, som også har skrevet en doktoravhandling om utbrenthet er enig i dette.

- Det kan være vanskelig å skille utbrenthet fra depresjon fordi det ikke finnes et sett av anerkjente diagnostiske kriterier for utbrenthet, og listen over mulige symptomer er lang. Men vel så viktig, så lenge utbrenthet ikke er en diagnose, er det ikke en godkjent sykemeldingsgrunn. Derfor må leger ved behov for å sykemelde pasienter for utbrenthet skrive en annen diagnose, antagelig ofte en relatert diagnose, for eksempel jobbrelatert depresjon, muskelskjelettsmerter eller annet. I tillegg til at utbrenthet kan være vanskelig å avdekke, er det også på den måten at utbrenthet kan få andre merkelapper i journaler, det vil si skjuler seg bak andre diagnoser og er vanskelig å få oversikt over, sier Langballe.

Hun sier videre at en av grunnene til dette kan være at det finnes mange fellesnevnere mellom depresjon og det å være utbrent.

- Det er klart at en opplevelse av mangel på kontroll, mangel på respons på om det man har gjort er bra eller dårlig på for eksempel eksamener, og kanskje ensomhet kan gi de samme symptomene som kjennetegner utbrenthet. Det er også en fare for å gå på en realitetssmell tidlig i karrieren, særlig om ambisjonene er urealistiske. Noe som også er en risikofaktor for utbrenthet, og som kan sies å være nærliggende å tro at kan ramme studenter, forteller hun.

LES OGSÅ: TUSENVIS HAR PSYKISKE LIDELSER

 

Unge mer utsatt

Rune Olsen Psykolog ved Studenthelsetjenesten i Oslo som også har vært ansvarlig for Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHOT) 2010 sier at studenter rapporterer mer symptomer på psykiske lidelser enn befolkningen ellers.

- Det er et sammensatt problem at unge er mer utsatt for psykiske problemer. Av undersøkelsen kommer det frem at de fleste fungerer godt og trives, men det er ca 14 % som sliter på ulike områder og dette viser seg i ulike psykiske plager. Dette kan komme av at studielivet er en overgangssituasjon til voksenlivet og medfører en del stress. Det medfører ofte en nyetablering på det sosiale planet også med nye venner etc. De som kommer til oss med symptomer på utbrenthet eller også faktisk ME (kronisk utmattelsessyndrom) vil nok ofte bli diagnostisert med depresjoner. Men det viktige er ikke hva man kaller det, men at man får hjelp, sier han.

Olsen mener også at uklare grenser kan være en utslagsgivende faktor.

- Når man er student så blir det svært flytende grenser mellom arbeid og fritid, og på en måte kan man si at man aldri har fri. Det stilles også en del forventninger til deg som student som ofte kan virke uklare.

 

 TILTAK MOT UTBRENTHET:

Søk støtte hos folk nær deg

Kontakt lege eller psykolog

Ha gode rutiner i forhold til kosthold, trening og friluftsliv

Sett et klart skille mellom studier og fritid

Ivareta sosiale relasjoner

Kilde: traumepsykologi.no

Dette virker stressende, og studenter som setter høye krav til seg selv og som i tillegg er redde for å ikke prestere, vil nok være spesielt utsatt for å utvikle symptomer på utbrenthet og depresjoner. Man setter seg selv i en kronisk belastningssituasjon, og etter hvert vil man møte den berømte veggen.

 

Det er forskjell på kvinner og menn

- Vi fant i undersøkelsen at kvinner rapporterer oftere en lavere grad av selvopplevd studiemestring, selv om de faktisk i realiteten mestrer studiene sine godt. Men kvinner er også gjennomgående bedre til å søke hjelp for sine problemer enn det menn er, utdyper Olsen.

LES OGSÅ: FØLER DU AT DU IKKE STREKKER TIL?

 

Søk hjelp

Videre fremhever Olsen viktigheten av å søke hjelp dersom man går å

føler på noen av disse symptomene.

- Studenter som merker at de har vært under et for stort press eller en kronisk belastningssituasjon og som merker symptomer som f. eks søvnvansker, ernæringsproblemer, angst eller andre psykiske plager bør raskt ta kontakt med studenthelsetjenesten eller andre helseinstitusjoner. Jo raskere man får hjelp, jo bedre er prognosene, sier han. 

Opplever man symptomer på utbrenthet er det altså hjelp å få. En forsker på området sa en gang at utladet kanskje var et bedre ord for fenomenet. Man er ikke ferdig som student eller arbeidstaker dersom man opplever å bli utbrent. De fleste vender tilbake på en eller annen måte.