(StudentTorget.no):
Den 22. juli svømte Hildegunn Fallang (21) seg i sikkerhet som en av 533 som berget livet på Utøya. Hun fikk en ny sjanse i livet, men rollen som offer har hun for bestandig.
- På mange måter har jeg fortsatt den offerrollen og særlig blant folk jeg møter for første gang etter terrorangrepene. Jeg føler fortsatt at når folk får vite at jeg var til stede på Utøya, endres væremåten deres overfor meg. De blir mer usikre på hvordan de skal forholde seg til meg, og hva det er greit å spørre om og ikke, sier Fallang.
21-åringen studerer journalistikk på andre året ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), og fikk som andre AUFere en brå overgang til skolebenken etter sommeren. Journaliststudenten som var tilbake på sommerjobben i Oppland Arbeiderblad mandagen etter AUF-leiren, har funnet sin styrke gjennom rutiner og en vanlig hverdag. Selv om det er godt å være tilbake på skolen, legger hun ikke skjul på at det preger henne.
- Jeg takler hverdagen ved å gjøre de samme tingene som jeg gjorde tidligere. Være sammen med venner, gå på skole, jobbe og lignende. Det er klart at reaksjoner som sorg og frykt dukker opp fra tid til annen, og da takler jeg det ved å snakke om det eller å aktivisere meg selv for å tenke på noe annet, sier hun.
Mindre effektiv
Mange studenter har sett seg nødt til å ta permisjon fra studiene og søke om sykepenger fra Lånekassen. Det har aldri vært aktuelt for Hildegunn. Det til tross for at lesevanene har endret seg.
- Helt siden første dag etter angrepet har jeg vært avhengig av å alltid ha noe å gjøre. Jeg er redd for å bli sittende og glo i veggen over lengre tid, så det var aldri aktuelt for meg å ta en lengre pause fra studiene. Jeg sliter mer med konsentrasjonen enn tidligere. Tankene flyr fort bort fra det jeg egentlig skal fokusere på, og over til sommerens hendelser. Slik sett kan jeg nok være mindre effektiv, sier journaliststudenten.
I tiden etter skytingen på Utøya ble det mye oppmerksomhet rundt de overlevende. De ga mye av seg selv til pressen, andre overlevende, venner og familie. Det kostet krefter. Hukommelsen til Hildegunn er kanskje svekket, men hun føler seg styrket i andre sammenhenger.
- Det er vanskelig å konsentrere seg om lesing og skriving. Hukommelsen min er også svekket. Det sosiale er styrket, fordi jeg synes det er godt å være sammen med andre, både overlevende fra Utøya, men også venner som ikke er tilknyttet AUF. Da får jeg tenke på andre ting en stund, sier hun.
Oppfølging av studentene
Leder ved Studenthelsetjenesten i Oslo og Akershus, Marit Eskeland bekrefter at atferden til Hildegunn er helt normal etter å ha blitt utsatt for så sterke påkjenninger.
- Dette er klassiske symptomer som man må jobbe med på lang sikt. Fallang har identifisert problemet, som er det første skrittet mot en bedre hverdag.
Opplevelsene, bildene, tankene om hendelsene dukker opp til alle tider og det er viktig å trene opp en kontroll, en evne til å styre tankene og oppmerksomheten. Dette er særlig utfordrende med studenter med tanke på lesingen. En viktig del av opptreningen er korte leseseanser, avledning og studieteknikker, råder Eskeland.
Sammen med psykolog, fastlege, studentrådgiver og psykiatere har Eskeland tilrettelagt tilbudene for studentene som direkte eller indirekte har vært rammet av terrorhandlingene på Utøya eller i regjeringskvartalet. Målet er at studentene skal mestre en studiehverdag etter hvert. Fokuset er samtaleterapi.
- Jeg synes det er et godt tilbud, som jeg vil benytte meg av så lenge jeg har behov for det. Det er en trygghet i hverdagen, når de vanskelige følelsene dukker opp igjen. Mitt inntrykk er at oppfølgingen på de forskjellige utdanningsinstitusjonene er varierende, men jeg føler at jeg har blitt godt ivaretatt på mitt studium, sier Fallang.
På god vei
Til sammen har 62 studenter tatt kontakt med velferdsorganisasjonen og fremdeles er det nye studenter som tar kontakt. Vel tre måneder inne i høstsemesteret er Eskeland godt fornøyd med helingsprosessen til studentene.
Hun oppfordrer andre studenter som har en tøff skolehverdag til å erkjenne sine problemer og ikke miste motet i en fase med mye motgang, men å akseptere at alt er en del av en naturlig bearbeidingsprosess.
- Bruk tiden riktig sammen med profesjonelle behandlere og nære venner er viktig. Dersom det blir et semester uten eksamen, er det viktig å holde fast ved at dette ikke betyr at man ikke skal klare studiene over lengre tid, sier Eskeland.
HER KAN DU FÅ HJELP |
✔ Studenthelsetjenesten er en velferdsorganisasjon som har et lavterskeltilbud til studenter, med kontor på Blindern, BI, og i Sentrum.
✔ Studenthelsetjenesten har fastleger, psykologer, psykiatere og studentrådgivere som alle har møtt og gitt tilbud til studenter som direkte eller indirekte har vært rammet av terrorhandlingene på Utøya ✔ Studenthelsetjenesten har deltatt på studentsamlinger knyttet til Studentenes Velferdsting og Studentparlament rett etter hendelsene, og Universitetet i Oslo sine tiltak utover i semesteret. |