Den historiske samarbeidsavtalen ble 3. februar signert av statsminister Erna Solberg, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet.

Nasjonal kompetansepolitisk strategi har som mål å bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode valg, arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet, og å styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet.

 

Ikke fornøyd

– Jeg er veldig glad for at alle partene jobber om et felles mål. Det må til for å få Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i.

– Vi skal jobbe sammen for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet, og sørge for at Norge er et av verdens beste land å leve i – også i fremtiden, sa statsminister Erna Solberg under lanseringen.

Men Norsk studentorganisasjon (NSO) er ikke fornøyd, og etterlyser flere konkrete tiltak for å sikre Norges kompetanse fremover.

– Å sikre fremtidens kompetanse er viktig, men den kan ikke kun være bygget på hvordan vi tror fremtidens arbeidsmarked vil se ut. For å møte fremtiden er vi som samfunn avhengig konkrete tiltak som opprettholder bredden av kompetanse, sier leder av NSO, Marianne Andenæs.

Strategien understreker viktigheten av karriereveiledning, men Andenæs mener det trengs konkrete tiltak for å heve karriereveiledernes kompetansenivå, dersom vi ønsker å gi folk god karriereveiledning.

Hun foreslår derfor å opprette en egen utdanning innen karriereveiledning.

– NSO mener at alle veiledere helt fra grunnskolen skal ha egen utdanning innenfor karriereveiledning, og det er ingen tvil om at det også trengs flere karriereveiledere.

– Karriereveiledere må ha kjennskap til hva slags kompetanse som kreves i arbeidslivet, hvordan denne kan brukes og ikke minst kunnskap om utdanningstilbud og karrieremuligheter, fortsetter Andenæs.


 

 Lettere å få godkjent kompetanse

Andenæs er imidlertid fornøyd med at strategien tar sikte på å gjøre det lettere for innvandrere å få godkjent utdanning fra hjemlandet.

På den måten vil man enklere kunne ta i bruk den kunnskapen disse besitter til gode for samfunnet.

– Vi trenger bedre systemer som tilrettelegger for godkjenning av utenlandsk utdanning for å sikre at innvandrere kommer seg raskt inn i utdanning og arbeidsliv, avslutter Marianne Andenæs.