Drømmer du om å bli pastor, eller er nysgjerrig på yrket? Da har du sikkert fått med deg at jobbsøknadsprosessen skiller seg litt ut fra normale prosedyrer.
Vi har intervjuet nasjonal leder av Misjonsforbundet Torben Martin Joswig, og medlem av meningshetsrådet Astrid Dean Alvim for å få gode svar, fra ulike vinkler, på hvordan man får jobb som pastor.
Navn: Torben Martin Joswig & Astrid Dean Alvim
Sted: Misjonsforbundet Norge & Fredrikstad Baptistmenighet
Stilling/verv: Nasjonal leder av Misjonsforbundet & Medlem i menighetsrådet
Hvilke egenskaper bør en pastor inneha?
Pastorstillinger er ganske forskjellige, forklarer Joswig.
– Du kan være en hovedpastor, seniorpastor, familiepastor eller ungdomspastor – dermed blir svaret også litt forskjellig.
Generelle egenskaper han trekker frem som alle pastorer bør inneha er å være god med mennesker, god til å kommunisere og lytte, og inneha en viss grad av lederegenskaper.
– Å være ansatt i en kirke handler mye om å møte frivillige medarbeidere og frivillige folk, og da blir det også litt å organisere.
Hvordan foregår søknadsprosessen?
– Før i tiden søkte ikke en pastor om jobb; man ble kalt. Menigheten kjente gjerne en person, og hadde hørt personen tale, forteller Astrid.
– Personen ble vurdert i menighetsmøtet, og så ble man enige om å kalle pastoren. Denne prosessen finnes fortsatt, men nå er det vanlig å løse det på en mer ordinær måte; man utlyser en stilling og ansetter.
Likevel tenker man fortsatt at Den hellige ånd er med i gamet under ansettelsen av en pastor, klargjør Astrid. Dette gjør ting litt annerledes, og det er derfor man omtaler det som «et kall».
– Nå utarbeider ofte menighetsrådet en stillingsbeskrivelse, som må godkjennes av menighetsmøtet.
Deretter behandles søknadene av menighetsrådet, som videre innstiller forslag til kandidater til menighetsmøtet.
– Alle medlemmer av menigheten har stemmerett og kan delta på menighetsmøtet.
Hva inneholder en knallgod søknad, Joswig?
– Det nærmeste du kan sammenligne en pastorstilling med, er et idrettslag eller en forening, forklarer Joswig.
Han forteller videre at idrettslag og foreninger gjerne består av mange frivillige, at de har en form for subkultur og en daglig leder. Pastoren er i analogien den daglige lederen.
– Det blir kanskje mer spesifikt å sammenligne med en sportslig leder.
I gamledager ble daglig leder eller sportslig leder i et idrettslag gjerne valgt på ansiennitet, forklarer Joswig.
– Man valgte en kar som var godt kjent i klubben, var kaptein og trener på A-laget.
I kirkelig sammenheng, fortsetter han, var dette ansett som en kallsprosess. I dag er prosessen mer profesjonalisert, og man søker på stillinger i kirken, slik man også gjør andre steder.
– Det åpner jo mer opp for at litt mer eksterne og dyktige har muligheter utenfor sin egen sammenheng. De aller fleste utlyser jo sine stillinger nå.
Joswig redegjør at i en god søknad viser kandidaten at hen kjenner og forstår konteksten og kulturen godt.
– Det er en viktig forutsetning. I tillegg, når du får et ekstraordinært ansvar, er det viktig å ha kompetanse og god kjemi med folk, og at de vet hvem du er.
Kombinasjonen av å ha gode papirer, deriblant karakterer, og at folk kjenner deg er altså suksessoppskriften. Karakterene vitner om evnen til å stå i arbeid over lengre tid, og at man har lært å reflektere.
– Det er jo som en lederstilling, og du velger ikke bare de med best karakterer. Personlige egenskaper spiller en viktig rolle. Men vi lever jo også i en tid hvor utdanning verdsettes.
En helt ekstern søker som ingen vet hvem er, vil neppe bli ansatt, fortsetter han.
– Det er ikke sånn at du må ha vært fostret opp siden du var barn, men det er noe med å ha en historikk og at man vet hva man holder på med i den gitte setting.
– Men det er likevel et stort omløp av ulike folk, understreker han.
Når det gjelder nivået av utdanning som kreves, forklarer Joswig at det er vanligst med masterkompetanse blant de som ansettes som prester og pastorer.
– Det hender jo at man har litt ulike ting der, og det kommer også an på hvor selvstendige de forskjellige menighetene er. Det er litt ulike ordinasjonskrav.
Hvordan ser den aller beste CV-en og søknaden ut, Astrid?
– Dette avhenger veldig av hvilken type pastor menigheten er på utkikk etter, forklarer Astrid.
Hun forteller at det som er viktig i tillegg til CV-en, er at kandidaten kommer på besøk til menigheten. Hvis menigheten ikke kjenner vedkommende, så vil hen bli invitert til å komme og preke.
– Da kommer hen kanskje for å preke et par ganger, slik at folk blir bedre kjent med personen. Dette betyr ofte vel så mye som formalkompetansen.
I tillegg blir man bedre kjent med personen gjennom blant annet intervjuer, fellesskap og innhenting av informasjon fra referanser.
– De fleste pastorer har en form for høyere utdanning; enten det er fra Høyskolen for ledelse og teologi, eller fra en annen teologisk høyskole.
Pastor er ikke en beskyttet tittel. Hvis man har en personlig egnet kandidat, så kan personen for eksempel ha diakonutdanning, sosionomutdanning eller lærerutdanning.
– Relevant erfaring er derimot fortsatt veldig viktig.
Hva er suksesskriterier på et intervju?
Joswig forklarer at man på et intervju trolig møter et ansettelsesutvalg, og at intervjusituasjonen er rimelig lik andre jobbintervjuer.
– Et viktig poeng, og der hvor det skiller seg mest fra andre typer jobbintervjuer, er jo å vise god forståelse for dette med Gud og mennesker, og viktigheten av å snakke sant om livet.
Det kan sammenlignes med fotball, fortsetter Joswig, hvor ballforståelse er rimelig sentralt.
– Videre er det viktig å vise at man har gjort seg egne teologiske refleksjoner. At man er selvstendig, har evnen til å tenke selv, være kritisk og ha et eget ståsted.
– Og selvsagt det å selv være forankret i troen, fortsetter han.
Joswig understreker at det viktigste er å være seg selv, og at det alltid er bedre å være ærlig og si det man tenker.
Finner man senere ut at det her ikke passer, så er det bedre å si det som det er i intervjufasen.
– Å være noen annen enn den man er er fryktelig dumt, og det vil ingen tjene på.
Astrid sier seg enig, og understreker at man som i en hvilken som helst annen jobb må være ærlig, og så åpen som mulig om sine styrker og svakheter.
– Kirkene har en del spørsmål som er stridsspørsmål, forklarer hun, og fortsetter:
– Hvis jeg hadde vært menighetsrådsleder, hadde jeg satt pris på en som har evne til dialog, og som ikke ønsker å skape fronter. Det tror jeg er ganske viktig!
Karakterer og relevant erfaring
Frivillig arbeid, verv og andre former for kirkelig aktivisme er svært positivt å kunne vise til i en jobbsøkesituasjon, forteller Joswig.
– Jeg vil anbefale å være med i en kirke og ha et aktivt menighetsliv. Ta på seg frivillige verv og oppgaver, og se at man trives med dette her.
– Det er jo ikke en vanlig bedrift. Det er en gjeng bestående av folk i alle aldre og mange frivillige, fortsetter han. Det kan være fint å se om det er et miljø man trives med.
Joswig forklarer at han mener det ikke er nødvendig å ha vært med i samme kirke eller menighet hele veien, men at variert erfaring også kan spille positivt inn.
– For eksempel hvis man har hatt noen utenlandsopphold, eller har vært aktiv i en annen by i Norge.
– Eller si at du i en periode ikke var med i en spesifikk menighet, men heller frivillig og engasjert i noe annet relatert, så vil det også være fint, sier han.
Eksempler Joswig lister opp på positivt arbeid er ungdomsengasjement, speidervirksomhet, og bistands- og/eller misjonsprosjekter.
Det er likevel kombinasjonen av at man ser at kandidaten har tatt studiet seriøst, og vært påkoblet kirkelige miljøer eller annen relevant virksomhet i studietiden, understreker lederen.
– Det viktigste er å kunne vise til et engasjement.
– Det hjelper ikke å ha sittet med hodet i boken i fem år når du skal søke stillinger, da vil du sannsynligvis stå bakerst i køen, konkluderer Joswig.
Astrid samtykker:
– Relevant arbeidserfaring og personlig egnethet er kjempeviktig, særlig at man er et aktivt medlem av en menighet og har erfaring fra frivillig menighetsarbeid.
Hva kan en student gjøre for å øke sjansen for jobb etter studiet?
– Jeg tror det aller viktigste er å være trofast i frivillig arbeid til sin lokale menighet. Det tror jeg gir mer kred enn veldig mye annet, mener Astrid.
– Det betyr også at menigheten får en pastor som vet hva det innebærer å jobbe frivillig.
– Vi ønsker oss en student som ikke er med i foreningsarbeid for å få jobb, men som gjør det fordi de er engasjerte, understreker hun.
LES OGSÅ: Mitt første år som miljøterapeut: Lea jobber i rusomsorgen
Utdanningsveier
– Den vanligste veien er jo at man tar ulike teologistudier, men det finnes folk som har lang yrkeserfaring og har vært noe helt annet – og så lander de innen pastoryrket, forteller Joswig.
Han eksemplifiserer med yrker som lærer eller psykolog.
En vanlig teologiutdanning for pastorer er fagretningen ekklesiologi, som handler om læren om menighet, redegjør han.
– Hva er menighet, hva er kirke? Det blir litt sånn som «hva er en fotballklubb», og handler mye om teologien rundt kirkens forståelse.
En annen populær teologisk retning er missiologi, forteller han, som handler om hva som er kirkens oppdrag i samfunnet. Her ligger jo typisk mye sosialantropologi.
– Dette er to viktige fagkretser i tillegg til det teologiske basisfaget. Blant unge i ulike kirkesamfunn i dag vil jeg tro disse er fremtredende.
Tre gode grunner til å ville bli pastor
– Det er veldig mye fint med å være pastor, men hvis du klarer å la være, så la være, sier Joswig.
– Det er noe av det merkelige. Det handler ikke bare om å bli leder, men du skal ha en tjeneste. Har du kall til det, så vurder det.
Har du heller lyst eller kall til noe annet, så er det også kjempefint, synes Joswig.
– Som kristen trenger du ikke å jobbe i en menighet. Du kan gjøre masse annet bra.
Når det er sagt:
– Er du glad i mennesker, er dette et yrke hvor du kommer til å finne masse meningsfylt, fullfører Joswig.
– I en veldig urolig tid, så har en pastor et veldig godt budskap å formidle. Det tror jeg må være det aller beste og viktigste med å jobbe som pastor, mener Astrid.
– Baptistene har tradisjon for å være åpne for impulser fra andre kirkesamfunn. Det betyr at gudstjenester og andre aktiviteter kan tilpasses slik menigheten og pastoren ønsker.
– Det er derfor stort rom for egen entusiasme og visjon, fortsetter hun.
– Man får en fleksibel arbeidstid!
Tips og råd til unge
Joswig råder unge som lurer på om pastoryrket er for dem til å snakke med noen som har eller har hatt jobben, og høre litt om deres erfaringer.
– Det andre er jo å snakke med studiesteder.
Han forklarer at med teologiutdanning er det gjerne tre karriereveier å gå videre:
1. Begynne å jobbe i en kirkemenighet, lokalt eller internasjonalt.
2. Organisatorisk stilling i kirkesamfunn eller organisasjon (slik Joswig selv har).
3. Fortsette innenfor studiene, og ta en PhD eller på annen måte fortsette akademisk virksomhet.
– Teologi er et eldgammelt studium, så det er mange muligheter og et etablert og mangfoldig akademisk miljø, med ulike retninger der også.
– Det er jo som de fleste andre studier, sier Joswig.
Har du noen flere råd eller tips, Astrid?
– Hvis du kjenner kallet til pastor fremfor alt annet, så «Go for it»!
– Besøk menigheten som du er interessert i, og snakk med de menneskene som går der!
