Fagutdannede kommer heldigere ut enn de med høyere utdanning ved spørsmål om lønnsøkning. Det viser tall fra Det Tekniske Beregningsutvalgets 2010-rapport.

Høyest lønnsøkning ser vi hos helseutdannede med fag-eller mesterbrev, der stigningen viste 32,8 prosent fra 2004 til 2009.

I følge Teknisk Ukeblad viser rapporten at for ansatte med utdanning på mellom ett og fire år økte lønnen med 25,5 prosent innenfor samme fagområde. Helsearbeidere som har gjennomført over fire år med utdanning fikk kun en lønnsøkning på 11,6 prosent i løpet av de fem årene.

Andre områder der fagutdannede kommer bedre ut enn de med høyere utdanning er industri, varehandel og i staten. Likevel er forskjellene mellom de med kortere og lengre utdanninger ikke på langt nær så store som i helsesektoren.

  

Kommunene premierer utdanning

Selv om trenden er den samme innenfor mange fagområder, er det noen arbeidsplasser som premierer sine lønnsmottakere for lang utdanning.

Ansatte i kommunen som kan skilte med utdanning på over fire år har i løpet av fem år hatt en lønnsøkning med 27,7 prosent. Dette er et større sprang enn hos både de fagutdannede og de med kortere utdanning, skriver Teknisk Ukeblad.

I finans-og byggebransjen er det de med middels høy utdanning, mellom ett og fire år, som har hatt høyest lønnsøkning med henholdsvis 30,5 og 31,8 prosent.

Forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, Torbjørn Hægeland bekrefter at en høyere utdanning ikke nødvendigvis gir avkastning i form av lønnsøkning for arbeidere i Norge.

– Den nordiske modellen gir mindre lønnsforskjeller enn det vi ser i mange andre land. Generelt er det ikke store forskjeller i lønnsveksten mellom de ulike utdanningsgruppene, sier han til magasinet.

Kilde: Teknisk Ukeblad, Aftenposten