Jeanette Lea Romslo er leder av Fagforbundet ung, som jobber for både elever, lærlinger, studenter og andre unge yrkesaktive under 30 år.
For Fagforbundet ung er det flere ting som er viktige.
– Det er jo at man får et godt møte med arbeidslivet, og at man har hele faste stillinger og trygge jobber.
I tillegg til dette er de opptatt av utdanning.
– Mange studenter må ut og jobbe, og jeg kan først si at vi jobber for heltidsstudenten, forklarer Romslo, og utdyper:
– Det bør være mulig å studere uten å måtte ha en jobb ved siden av, men at man kan hvis man vil.
Dette bør du tenke på når du har jobb
Nå som det er sånn at de fleste studenter er i jobb ved siden av studiene, trekker Romslo frem flere ting man bør tenke på.
– Inntektsgrensen er jo én ting; at man ikke jobber for mye hvis man vil ha studielån omgjort til stipend.
I år er denne grensen på 205 579,- dersom du får lån og stipend hele året.
– Og så er det å organisere seg et "hot" tips. Man kjøper jo husforsikring selv om man håper på å slippe å bruke den, og sånn er det med arbeidslivet også.
– Det er lurt å organisere seg selv om man tenker at man har det bra og at alt er fint, fortsetter hun.
Rådet om å melde seg inn i en fagforening støttes også av Arbeidstilsynet.
– Det er en veldig klar anbefaling fra Arbeidstilsynet å finne seg en fagforening å knytte seg til.
Dette sier seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Vigleik Aas.
Han legger til at når man er fersk i arbeidslivet kan det hende man havner i situasjoner der man kan trenge hjelp.
– Har man da en organisasjon i ryggen og et tillitsvalgt apparat man kan henvende seg til, er dette ofte helt avgjørende.
I tillegg til å organisere seg anbefaler han å orientere seg på arbeidsplassen når man starter i en ny jobb.
– Det å ta en god prat innledningsvis og spørre hva det er som forventes og hva arbeidsgivere ønsker seg fra deg, er en god start på arbeidsforholdet, forteller Aas.
Disse manglene går igjen
Hver sommer drar LO ut på LOs sommerpatrulje, hvor de sjekker ut arbeidsplasser og snakker med unge som er ute i jobb om sommeren.
– Der ser vi at det er en del ting som kan bli bedre der ute, sier Romslo.
Det de ser mest på er om arbeidskontrakt er på plass, og at denne er i orden.
– Og så er det dette med betalt opplæring, at du skal få betalt for den biten.
Hun legger også til at mange ikke vet at det er forskjell på bedrifter med og uten tariffavtale.
– Arbeidsmiljøloven gir et minimum, men hvis bedriften har tariffavtale har man fremforhandlet en bedre avtale.
Et eksempel hvor det er forskjell på bedrifter med og uten tariff, er rett til helligdagstillegg.
– Loven gir deg bare helligdagstillegg 1. og 17.mai, mens med tariffavtale får man også påske og de andre høytidsdagene. Dette kan være greit å vite når man er student i jobb.
En annen mangel som går mye igjen er at arbeidstakere ikke vet hvem som er verneombud på arbeidsplassen.
– Det har du rett til å vite. Hvis det skjer noe, eller hvis du lurer på noe, så skal du vite hvem du skal kontakte.
De siste årene har de også sett en del feil bruk av overvåkning.
– Det kan være at arbeidstakeren enten ikke er informert om det, eller at det brukes feil.
– Du skal ikke bli overvåket på jobb, det skal være greit å jobbe og det er ganske strengt lovverk på det, utdyper Romslo.
Det er også viktig å vite at man har rett til overtidstillegg.
– Man skal ha minst 40 prosent overtidstillegg. Bedriften kan ikke si at de ikke betaler det.
Når det kommer til vaktlister, har man også fra lovens side rett til å få disse innenfor rimelig tid.
– Det har man funnet ut at vil si cirka to uker. Det ser vi at det ikke er alle som gjør, men du skal få vite når du skal på jobb i god tid før.
Hva skal man gjøre dersom noe er feil på jobben?
Når de har vært ute på sommerpatruljen, har de sett brudd på omtrent halvdelen av arbeidsplassene de har besøkt.
– Det gir jo en liten pekepinn på at det fremdeles er ting å ta tak i, og mye handler om mangel på informasjon.
Romslo legger til at det ofte kan løses bare ved å snakke med arbeidsgiver.
– Ofte er det det at man har glemt det, så det er ikke alltid det ligger kjipe grunner bak. Det kan være andre årsaker også, og da er det enkelt å fikse opp i det, forklarer hun.
Arbeidstilsynets råd er også å alltid prøve å løse situasjonen på lavest mulig nivå.
– Det første er å snakke med din nærmeste leder. Er man ny og opplever at noe er galt, er det ikke sikkert at det bildet man har er helt presist.
Aas mener derfor at man bør spørre om ting er som det skal være dersom man er usikker, så kan man få et oppklarende svar.
Hvis det ikke er så enkelt, anbefaler både Aas og Romslo igjen å organisere seg.
– Da har man et helt system i ryggen, og kan kontakte tillitsvalgte, sier Romslo.
Men dersom man ikke er fagorganisert kan man likevel ringe sommerpatruljetelefonen når den åpner i sommer.
– Det er en hotline man kan ringe til og få svar på de tingene man lurer på.
Hvis du ønsker at arbeidsplassen din skal sjekkes av sommerpatruljen, kan du også ta kontakt.
– Vi har en tipsordning, slik at man kan sende inn tips om arbeidsplasser man mener sommerpatruljen bør se nærmere på.
Hun poengterer at sommerpatruljen ikke er ute etter å ta noen.
– Dette er en gladpatrulje, som er her for å spre informasjon og høre hvordan det går i arbeidslivet.
I tillegg til sommerpatruljen har også Arbeidstilsynet tjenester man kan ta kontakt med.
– Hvis man nå skulle risikere å havne hos en helt useriøs arbeidsgiver, så er det mulig å tipse Arbeidstilsynet på våre nettsider, sier Aas.
Men også hvis man bare lurer på noe har Arbeidstilsynet en svartjeneste man kan ringe til.
– Her kan man få svar på alt mellom himmel og jord som handler om Arbeidstilsynet.
