amburg er en by i Nordtyskland som i 2019 målte 1,841 millioner innbyggere, og er Tysklands nest største by etter Berlin.

Det er med andre ord en stor, og tidvis uoversiktlig by. Heldigvis kjenner vi en lokalkjent Hamburger som tar oss med på de kuleste opplevelsene byen har å by på.

Vi ankommer Hamburg flyplass, som ligger en halvtimes t-banetur fra Hamburg sentrum, onsdag formiddag.

Etter en del forsinkelser, grunnet kaos på flyplassen, kommer vi oss endelig ut av terminalen, og blir møtt av regnvær og ulende brannbiler som har rykket ut for å ordne opp i kaoset.  

Navnet Hamburg stammer fra det gammelhøytyske navnet «Hammaburg», som kan oversettes til «landet ved elven». Hamburg har nemlig tre store elver og flere kanaler rennende gjennom seg, og minner på den måten litt om både Venezia og Amsterdam.

De tre elvene heter Elbe, Bille og Alster. Alster danner to kunstige innsjøer innenfor Hamburgs bygrense, som på norsk kalles Indre Alster og Ytre Alster.

Innsjøene og parkene som omringer dem er viktige rekreasjonsområder for storbyen.

 

Tråbåt i Alster

Vi bestemmer oss for å utforske elven Alster, og drar til Hamburger Stadtpark. En særdeles grønn park, med høye trær og blomstrende busker på hver side av parkstien.

Et stykke inn i parken finner vi en fontene, med fjernstyrte båter tøffende på vannoverflaten. Vi ser et piratskip, to hurtige racerbåter, et seilskip og et stort luksus-cruiseskip med små menneskefigurer på og musikk strømmende ut av miniatyrhøytalere.

Det sitter både små og store rundt fontenen med hver sine fjernkontroller. To eldre menn i piknikstoler, en far og en sønn, og en familie på fire med to små jenter.

Vi går videre over en bro ut på det som kalles kjærlighetsøya, som er befolket av en lite menneskesky gåsefamilie. På høyre side av den lille øyen, finnes en kiosk som leier ut tråbåter for ca. 20 euro i timen, med mulighet for rabatt ved lang leietid.

Ifølge vår lokale guide, er dette en vanlig aktivitet for Hamburgere om sommeren, og hun har selv trådt Alster`n hver sommer med sin mor siden barndommen.

Med noen billige, tyske øl i bagasjen og strålende sol på himmelen, stiger vi ombord den lille båten med blå, våte seter, og tråkker oss oppover elven omkranset av trær og små trehytter.

 

 

Guiden forteller at hyttene går i arv, og at det er nærmest umulig å få tak i en. Det er heller ikke mulig å eie tomta; den kan kun festes gjennom avtale med kommunen.

Med øl i hånden, våte rumper og en sang om leppene, cruiser vi Alsteren, og får på turen sett Ytre Alster, en båt med norsk flagg, båtkjørende, øldrikkende og badende Hamburgere og turister, og en pågående konsert i parken Stadtparksee.

Når vi går tom for øl, stopper vi simpelthen ved en av flere utsalgssteder langs elven, og handelen foregår uten at vi må sette så mye som en fot på land.

 

Økologisk gårdsdrift

Hamburg er, ifølge vår lokale guide, en by det er lett å leve økologisk i. Økologiske varer er godt merket, og er ikke så mye dyrere enn andre varer.

Det finnes flere gårder i Hamburg og omegn som driver økologisk gårdsdrift, og markeder hvor du får kjøpt varene deres.

Et lite steinkast fra der vi bor, rett ved Dehnhaide T-banestasjon, arrangeres det et matmarked hver fredag, med økologiske og kortreiste varer. Her handler mange i nabolaget sine hverdagsvarer.

Sør for Hamburg, i delstaten Niedersachsen, ligger en bygd som heter Emmelndorf, med en økologisk drevet gård ved navn Overmeyer.

Vi reiser til gården for å benytte oss av et lunsjtilbud de har frem til klokken 14.00 hver dag. Det serveres ulik mat fra dag til dag, avhengig av hva de har og hva som ikke blir solgt fra butikken de også driver.

All maten er økologisk, og ifølge guiden vår kan du få navnet på grisen du spiser om du ønsker.

Vi bestiller ragu, en slags kjøttstuing, med grønnsaksstappe vedsiden av, og en potetsuppe. Gårdseierne har satt opp en slak line vedsiden av bordene, og vi benytter anledningen til å øve oss på balansekunsten mens vi venter på maten.

Vår lokalkjente venn forteller at all maten hun har spist her har vært god, og det stemmer godt denne gangen også.

Å spise deilig mat ute i landlige omgivelser, med gress under føttene og hester i horisonten viser seg å være godt for sjelen.

Etter måltidet tar vi en tur inn i butikken, hvor vi kan finne alt fra viner, grønnsaker, kjøtt, pasta og diverse oster. Alt økologisk, og det meste produsert på gården.

I ostedisken får vi smake på alt vi måtte ønske, og ender med å kjøpe med oss noen gode stykker fra tre forskjellige oster.

 

Jordbærplukking

Hamburgeren vår har enda flere triks i ermet, og det er tid for dessert.

Hun tar oss med til et jordbærjorde i distriktet Hamburg-Harburg, det sørvestligste av Hamburgs sju distrikter, oppkalt etter den tidligere byen Harburg.

Vi setter fra oss bilen, og rusler et lite stykke videre langs landeveien til vi kommer til en åpning på høyre side. Ved åpningen, står det to boder, med jordbærkurver og vekter til veiing.

Et platå nedenfor, ned en jordete bakke, ser vi en stor jordbæråker, som strekker seg langt både i lengde og i bredde, med små røde prikker ujevnt spredt utover. 

I bodene, får vi utdelt kurver, som vi kan legge så mange jordbær i vi bare vil.  

 

 

Kurvene veies når vi skal dra og vi betaler per kilo. Vi plukker mange fine og store jordbær, og har også en konkurranse om hvem som kan finne det fineste jordbæret.

Jeg vant!

 

 

I tillegg til jordbær, finner vi en hel haug med flintstein, delvis gjemt under jorden, som tydeligvis er mye vanligere å finne her enn i Norge. Barnet i meg får overtenning, og jeg plukker flintstein til lommene mine blir tunge og fulle.

 

 

Ifølge vår lokalkjente venn, er det helt greit å prøvesmake jordbærene mens man plukker, og den oppfordringen tar vi på alvor.

Selv om det er som å banne i kirka, vil jeg påstå at disse jordbærene er så saftige som man får dem.

Og like gode som de norske.

 

Restaurant Il Buco

Vi avslutter dagen med et restaurantbesøk til den italienske restauranten Il Buco. En tilfeldig valgt restaurant, med relativt gode anmeldelser. Vi aner ikke hva vi kan forvente, og er derfor innstilt på å bli skuffet.

Allerede fra utsiden begynner forventningene å boble. En diskre front, med en dør som leder ned i en kjeller. For min del, går assosiasjonene til Klosteret i Oslo, som jeg har gode erfaringer med.

Vi kommer ned trappen og møtes av et beskjedent opplyst kjellerrom, ikke stort større enn stuen min på 50 kvadrat.

Koselig, og elegant – men ikke stivt. Ordentlig innredet, uten for mye av det gode, og heller ikke for lite.

Det er en avslappet stemning i rommet, og vi er alle enige om at stedet oser av kvalitet.

En mann dukker opp foran oss og spør om vi har reservert, noe vi ikke har, men finner likevel et bord til oss.

Noe med stedet forteller meg at vi er heldige som får et bord.

Det første vi må ta stilling til er vin, og vi får en anbefaling vi følger. Anbefalingen er, i tråd med god etikette, den nest billigste på menyen.

Matmenyen er i min mening akkurat passe stor. Vi finner alle noe som vekker interessen og velger forskjellige retter. Jeg er glad i sjømat, og velger pasta med scampi.

Jeg velger ofte lignende retter når jeg spiser italiensk, også i Italia, og dette er en av de bedre jeg har spist.

Maten, stedet og atmosfæren går over all forventning. Likevel er det som imponerer mest, verten.

Det er han som eier og driver stedet, og har gjort det i mange år. Han er ikke bare profesjonelt hyggelig, slik mange kelnere og servitører er gode på å være. Han virker genuin, og er avslappet og morsom.  

På et punkt av kvelden sier en av mine venner «fuckface» til en av de andre, og akkurat da kommer verten bort for å servere vin, og sier:

«Jeg skulle akkurat til å si det samme».

 

I del to av Hamburg-reportasjen, kan du lese om en glohet spa-opplevelse, et gratis show alle burde få med seg, og opplevelser fra Hamburgs fest-bydel og forlystelsesstrøk: Reeperbahn.