YRKESINTERVJU: Forsker

Navn: Thomas Arnesen
Alder: 35 år
Yrke: Forsker

Yrkesbeskrivelse:
Forsker


Arbeidsgiver:

Norges forskningsråd

Fortell kort om hva du jobber som og hvor.

Jeg arbeider som forsker ved Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen. Der leder jeg en forskningsgruppe som studerer proteiner og kreftceller.

 

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Jeg er på kontoret mellom klokken 6 og 15 for å veilede og diskutere prosjekter med studenter som arbeider i gruppen, samt skrive artikler og sette meg inn i ny forskning som er gjort. Og så noen turer på laboratoriet for å veilede eller gjøre noen små forsøk selv. En kveldsøkt på noen timer går ofte med til korrespondanse med studenter og samarbeidspartnere per e-post, planlegging av forskningsaktivitet og artikkelskriving. Litt reisevirksomhet følger med for å holde tett kontakt med utenlandske partnere, samt reise på konferanser for å holde seg oppdatert og presentere forskningen for omverdenen.

 

Hva skal til for å lykkes i din jobb?

Nysgjerrighet og glede i forhold til de problemstillinger man forsker på, stor arbeidskapasitet, evne til samarbeid og evne til å se sammenhenger

 

Hvordan er den typiske karriereveien videre i ditt yrke / din bransje?

Enten oppstart med Bachelorgrad på høyskole (Bioingeniør, ingeniør osv.) eller direkte i Universitetssystemet med en Bachelorgrad i Molekylærbiologi (eller annet emne dersom forskningsretningen er en annen). Deretter Mastergrad i Molekylærbiologi eller lignende.
På toppen bør man ha en doktorgrad for å kunne gjøre selvstendig forskningsarbeid.

 

Hva er de typiske startjobbene og arbeidsoppgavene for nyutdannede som starter i ditt yrke / din bransje?

Etter en doktorgrad er det vanlig med en Postdoktorstilling som er et engasjement på 2-4 år støttet av Universitetet, Kreftforeningen, Norges Forskningsråd, Helsesystemet eller andre.

Da arbeider man som forsker i en gruppe og er vanligvis veiledet av en eller flere professorer.

 

Hva er din utdanningsbakgrunn?

Bioingeniør fra Høgskolen i Bergen, etterfulgt av Hovedfag i Molekylærbiologi (Nå Mastergrad) ved Molekylærbiologisk institutt, UiB. Deretter Doktorgrad ved Institutt for kirurgiske fag og MBI, UiB, støttet av Kreftforeningen. Min første stilling var så en 3-årig Postdoktorstilling ved Institutt for kirurgiske fag støttet av Helse Vest. Så fikk jeg min nåværende jobb som forsker ved UiB.

 

Hvordan og hva tror du gjorde at nettopp du fikk denne jobben?

Jeg fikk denne jobben som forsker i konkurranse med mange andre som søkte Norges Forskningsråd om midler til eget prosjekt. Jeg var veldig heldig siden suksessraten bare er på rundt 10% for disse stillingene. At jeg ble valgt tyder trolig på at de problemstillingene som jeg har valgt å forske på er vurdert som viktige. Å ha en god forskningsproduksjon (publiserte artikler) er også en svært viktig faktor.

 

Hva er dine anbefalinger / råd til personer som vil begynne i samme yrke?

Følg hjertet! Hvis en er genuint opptatt av noe så vil man trolig ha suksess. Finn et godt forskningsmiljø der en forsker på noe som er liker, og prøv å komme inn i det i en tidlig fase, gjerne som bachelorstudent. Hvis en vil lykkes så må man jobbe hardt og målrettet over lengre tid. 

 

Er det noen spesiell krav som stilles for å få en jobb som den du har (personlighet, akademiske meritter, utdanningsretninger, annet)?

Krav til personlighet må være tålmodighet, stahet, nysgjerrighet, nøyaktighet og en dose kreativitet kanskje. På godt og vondt så er ikke dette en jobb man legger igjen når man forlater arbeidsplassen. En må ha mastergrad, doktorgrad og en god vitenskapelig produksjon. 

 

Hva synes du er det beste med å jobbe i ditt yrke / din bransje og har dere noen gode frynsegoder?

Det beste er gleden av å oppdage noe nytt, samt gleden av å definere problemstillinger som en ønsker å finne svar på. Det er også fint å vite at det en gjør kan ha en stor nytteverdi for andre i fremtiden siden dette er produksjon av ny kunnskap (i mitt tilfelle om proteiner, kreftceller med mer). Det å jobbe sammen med andre med felles mål er veldig inspirerende. Selvstendighet og stor grad av fleksibilitet er andre faktorer som trekker opp.