(StudentTorget.no):

Gresskar er nok mest brukt til lykter på allehelgensaften, men visste du at gresskar er en kalorifattig frukt rik på blant annet fiber og A-vitamin? Til tross for en søt smak inneholder gresskar kun 1,7 % karbohydrat. Til sammenlikning inneholder potet og søtpotet henholdsvis 15 og 17 %. I tillegg er gresskar en kilde til kalium og protein.

Den orange fargen til gresskaret avslører at den er rik på karotenoidet betakaroten, som omdannes til vitamin A i kroppen. I tillegg inneholder gresskaret blant annet karotenoidene lykopen, lutein og zeaxantin. Dette er alle stoffer som sannsynligvis er med på å forebygge kreft i munn, svelg, spiserør og strupehode.

Gresskar er et supert innslag i et variert kosthold. Lag en puré som erstatning til potetmosen, skjær den i biter og bak den i ovnen, tilsett den i supper eller bruk som topping på pizza. Gresskar har lang holdbarhet på grunn av det tykke skallet.

Gresskarene kommer i mange former og fasonger. Faktisk finnes det over 700 forskjellige sorter, og dermed også brukes på mange forskjellige måter. Enkelte egner seg til dekorasjon, mens andre egner seg til matlaging og bakst.

 

 

Halloweengresskar fungerer nok best som lykt til halloween, men fruktkjøttet kan også brukes til matlaging. Hvis du er opptatt av å ikke kaste mat er dette et gresskar der du kan bruke alt fra skall til fruktkjøtt. Frøene kan bli en god snacks hvis du skyller og rister dem, fruktkjøttet kan bakes, stekes eller kokes, og skallet kan du lage både lykter og serveringsskåler av.

 

 

Butternut-gresskaret ser ut som en pære. Fargen er mer gulaktig og er helt ypperlig i matlaging.

 

 

Hokkaido er en japansk gresskartype. Den er rødlig i fargen, og egner seg godt til blant annet suppe. Her kan du også bruke skallet i matlagingen.

Gresskaret er derfor en skikkelig allrounder, som burde få en mye større plass i det norske kjøkkenet.