Bli med på omvisning i Belgias sjokoladejungel – og lag din egen etterpå.

– Norsk melkesjokolade? Seriøst, hva er greia med denne? utbryter en skuffet belgisk student, Manon Letouche (23), og ser lengtende bort mot fatet med de innkjøpte belgiske fristelsene. Hun sier hun egentlig ikke har peiling på belgisk sjokolade, selv om hun har blitt oppkalt etter en av Belgias mest berømte sjokolader, og konsumerer som belgiere flest, mer sjokolade enn andre verdensborgere. Det må da gjøre henne til en kompetent sjokoladeguide.

– Det var min fars idé. Det sto mellom to navn, men da de så meg for første gang, var det ingen tvil. Jeg var en Manon.
Siden har hun vokst opp med Manon som en trofast venn i nød:

– Manon forblir favoritten. Det er en konfekt fylt med smørkrem i ulike varianter, ofte med en hasselnøtt på toppen. Hver bit av Manon er ekte sjokoladeterapi.

 

 

Sjokoladekjendiser

 

Manon er innleid som sjokoladeguide og prøvekanin i Belgias enorme sjokoladeparadis. Landet hvor sjokolade virker like selvfølgelig som brød, og hvor det å bytte yrke fra advokat til chocolatier – sjokoladehåndverker – er et velkjent fenomen. Med andre ord: Når du møter veggen – sats på sjokolade.


– Å lage sjokolade er en velkjent, respektert kunst, forklarer Manon.
Noen klarer også å bli sjokoladekjendis, som Pierre Marcolini. Han regnes som en av de mer trendy sjokolademakerne. Å gå inn i butikkene hans er som å komme til gullsmeden. Sjokoladebitene står utstilt i glasskap, og en mørkhåret, stilig sjokoladevert tilbyr oss en bit av Marcolinis limited editions, og ber oss strengt om å «enjoy it slowly and focused».

Manon sverger imidlertid til de eldre merkene, som Leonidas, en anerkjent sjokoladefabrikk, som er både rimelig og fasjonabelt.

– Her får du vakker og fasjonabel sjokolade til en billigere pris. Neuhaus er litt dyrere, men også den eldste og mest nyskapende fabrikken, forklarer Manon.

Jean Neuhaus er kjent for å ha skapt den belgiske konfekten i 1912, etter at familien hadde drevet sjokoladebutikk i Brussel siden 1857. Siden har det bare vokst, og sveitserne og tyskerne har også adoptert kunsten. Belgierne lager fremdeles mye av sjokoladen for hånd i sine små butikker, og har egne produksjonsmetoder som beholder mer av aromaen fra kakaobønnene. Om lag 170 000 tonn sjokolade produseres årlig, av 2000 sjokoladebutikker spredt utover hele landet.


– Vi er et lite, ungt land. Vi blir aldri enige om det er flamsk eller fransk som gjelder, men sjokolade, øl og vafler holder oss sammen. Og når vi reiser ut av landet, er det dette folk forbinder oss med. Disse tre ingrediensene er de viktigste komponentene i det som utgjør belgisk kultur, mener Manon.

Men sjokolade er mer enn en eksportartikkel. Den er integrert i hverdagen på flere måter, og ingen andre land i verden har høyere tettet av sjokoladeutsalg per innbygger. Og alle belgiere vet godt at ved små høytideligheter som fødsler, bursdager og morsdag, da SKAL du ta med sjokolade.

– Lager dere sjokolade selv?

– Trøfler lager vi mye av. Det er enkelt og noe man alltid lærer på skolen. Når det er bakedag på barneskolen, lager man alltid trøfler, sier Manon.

Artikkelen fortsetter under oppskriften

 

 

 Oppskrift: Belgiske sjokoladetrøfler


1 porsjon:
Ingredienser:
¼ l kremfløte
500 g mørk, bitter sjokolade

Pynt:
1-2 pk mørk overtrekksjokolade
Kakaopulver eller Nesquick
Hasselnøttekjerner

FREMGANGSMÅTE:

Hakk sjokoladen fint og ha den i en skål. Kok opp fløten og kok den i ca.1 min. Hell den over sjokoladen. Rør blandingen sammen til en bløt masse.
Den er nå ca. 50 grader varm og skal avkjøles til 25 grader, dvs. når massen er begynt å stivne en anelse i skålens kant. Pisk nå massen til en tykk krem med el-visp og sett den i kjøleskapet, til den er fast nok til å bli formet til små trøfler med to skjeer. Legg dem på bakepapir og sett dem i kjøleskapet.


Smelt overtrekkssjokoladen og dypp halvdelen av trøflene oppi. Når overtrekket er stivnet nesten helt, rulles de i kakaopulver. Resten av trøflene trilles til kuler og rulles i finhakkede hasselnøtter som på forhånd er avskallet.

Den enkleste måten å avskalle hasselnøtter på , er å legge dem på en bakeplate og riste dem i ovnen i ca.5 min ved 200 grader. Avkjøl dem deretter i et dørslag og gnu skallene av.

LES OGSÅ: Bønnesuppe, tortilla med laks, lammegryte, tacokjøttboller, suppelapskaus, kjøttdeig og spinat

 

 

Alltid nye biter

 

Callebaut, Godiva, Neuhaus, Leonidas, Gourmand Belgique, Marcolini, Burie, Dragées Pécou, Dumon… Det ville tatt deg et helt år å spise deg gjennom alle de ulike sjokoladebitene. Kommer du til Belgia, blir du omringet av sjokoladeduft – med en dæsj vafler og øl –  hvor enn du går. Belgierne har for lengst skjønt hvordan man skal fange turistene: Skaff deg en koselig, uskyldig butikk med et fristende utstillingsvindu og en rennende sjokoladebrønn – og tilby en sjokoladebit når kunden kommer inn.

– Om jeg blir lei? Aldri. Du finner stadig en ny sjokolade. Nylig oppdaget jeg Mary’s, som har en liten, populær butikk her i Brussel. Hver bit er rett og slett himmelsk, stråler Manon.


– Sjokolade, øl, vafler og pommes frites. Det er da ikke den sunneste livsstilen jeg har hørt om?

– Vel, vi liker å spise. Men bare ta deg en tur på sjokolademuseet her i Brussel. Der står det skrevet svart på hvitt at sjokolade inneholder antioksidanter, sjokolade er bra for depresjon, og sist, men ikke minst: sjokolade frembringer ikke kviser!

 

 

 Belgisk sjokolade i Norge


Oslo: Sjokoladebiten, Fauchaldsgt. 11. Spesialisert på belgisk sjokolade, selger fristelser fra Mary, Dragées Pécou og Callebaut.

Bergen: Konfektgalleriet, Galleriet. Selger konfekt fra Dragées Pécou og familiebedriften Matthe, i flere varianter.

På nett: De største sjokolademerkene tar også i mot nettbestillinger (NB: ikke alle tar imot bestillinger til Norge).

Denne artikkelen er også trykket i studentmagasinet Campus