Jeg fikk min første studentassistentjobb høsten 2016, og har vært studentassistent siden. Jeg har undervist i matematikk, statistikk, psykologi og ledelse, bedriftsøkonomi, økonomisystemer og -styring, samt investering og finans, forteller Marit Helene Gladhaug (27).
Hun studerer ved Norges Handelshøyskole, og går siste året på det integrerte 5-årige siviløkonomistudiet.
Ved mange universiteter og høyskoler i Norge, ansettes det studentassistenter. Studentassistentene er studenter som tidligere har tatt, og gjort det bra, i fagene de underviser.
De hjelper til med undervisning, retting av obligatoriske oppgaver, og veileder og motiverer studentene.
For å bli studentassistent, måtte Marit søke på utlyst stilling ved handelshøyskolen.
Jeg søkte på vanlig måte, med motivasjonsbrev, CV og karakterutskrift. Så ble jeg innkalt til et intervju, der jeg skulle presentere en oppgave på tavlen foran kursansvarlig, forteller hun.
– Jeg ønsket å jobbe som studentassistent, fordi jeg ble inspirert av studentassistentene jeg selv hadde mitt første år på NHH. Videre, hadde jeg et ønske om å spre kunnskap og faglig engasjement, samt bidra til å gjøre andre studenter bedre.
Å ha gode resultater i faget man skal undervise er en forutsetning, hvis du skal være studentassistent.
– Det pleier å stå i stillingsannonsene at det forutsettes gode karakterer i faget, eller eventuelt tilsvarende fag. Noen ganger foretrekker man også studenter på masternivå, med fordypningskurs innenfor samme fagområdet.
Generelt ser man etter dyktige studenter, sier Marit.
Mange forskjellige arbeidsoppgaver
Som studentassistent, har jeg flere arbeidsoppgaver, og disse varierer fra fag til fag, forteller Marit.
En av arbeidsoppgavene er å holde gruppetimer, der det blir gjennomgått oppgaver på tavlen.
– Da må jeg forberede meg grundig i forkant, slik at jeg kan forklare oppgavene på en forståelig måte, samt svare på eventuelle spørsmål som studentene har.
– I den forbindelse pleier jeg å utarbeide grundige løsningsforslag, som jeg distribuerer til studentene som kommer på timene mine.
I tillegg, gir Marit tilbakemeldinger på innleveringsoppgaver og caseoppgaver.
Jeg svarer også på e-poster fra studentene, og holder såkalte «orakeltimer», det vil si timer der studentene kan komme og få svar på alle spørsmål de lurer på, forteller hun.
– I faget psykologi og ledelse, måtte studentene holde casepresentasjoner, og da var det min jobb som studentassistent å gi muntlig tilbakemelding på presentasjonene.
Studentassistenter er med å utgjøre en forskjell
– Det beste med å være studentassistent, er at jeg kan være med på å gjøre andre gode. Noe av det mest givende for meg er å se utviklingen som studentene mine har.
Jeg føler at jeg kan utgjøre en forskjell i andres liv, sier Marit.
Marit forteller at hun også lærer mye selv av å jobbe som studentassistent, og forklare fagstoff for studentene.
Jeg får utviklet meg selv faglig på en helt annen måte enn det jeg gjør gjennom studiene mine. Det ligger nemlig et stort læringsutbytte i å forklare ting til andre, sier hun.
– Som regel, er dette en god test på om man faktisk skjønner ting selv. Hvis jeg har problemer med å forklare noe, gir dette meg en pekepinn på at dette er noe jeg må lese meg opp på.
Overraskelser og utfordringer
Den første utfordringen Marit møtte på som studentassistent var tavleundervisningen.
Jeg ble veldig overrasket over hvor vanskelig det var å skrive på tavlen. Ikke bare må man passe på å skrive tydelig, man må også passe på å skrive stort nok, men ikke for stort slik at man må vaske tavlen hele tiden, forteller hun.
– Det er mange detaljer man må ta hensyn til, som man ikke enser før man faktisk står oppe ved tavlen for å undervise. Det er faktisk mye vanskeligere enn det ser ut til! Men etter mye prøving og feiling, så fikk jeg det til.
Videre syns hun det kan være utfordrende å skape deltagelse i gruppetimene, og selv om hun forsøker å få til diskusjon og dialog i timene, er det ikke alltid like stor respons.
– Det kan også være utfordrende dersom man ikke lykkes med å forklare et konsept eller et begrep på en god måte. Da må man forsøke å forklare ting annerledes, noe som ikke alltid er så lett.
Noe som kanskje er helt opplagt for meg, er ikke nødvendigvis det for studentene mine, forteller hun.
– Til slutt, er det ikke alltid så lett å gi gode svar på alle mulige spørsmål på stående fot. Noen ganger har jeg rett og slett ikke et godt svar, men dette er helt greit. Selv om man er studentassistent, er man jo bare en vanlig student.
Studentassistent og ingeniørstudent
Umar Vaqas Ali (26) tar en mastergrad i «Energi og miljø i bygg – Sivilingeniør» ved OsloMet, og praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo.
Umar har jobbet som studentassistent i ulike perioder, i totalt 4 år til sammen.
Fagene han har vært studentassistent i er:
- Inventor, et tegnefag for maskin- og automasjonsingeniører.
- Mekanikk, et konstruksjonsfag for bygg- og maskiningeniører.
- Konstruksjonsmekanikk, et konstruksjonsfag for bygg- og maskiningeniører.
- Hydraulikk og maskinsystemer.
– Nå underviser jeg, og er studentassistent, i faget maskinsystemer og hydraulikk. I tillegg, jobber jeg som vikarlærer ved Dønski videregående skole og underviser i matematikk.
Det meste av undervisningen foregår i smågrupper med fokus på metode, motivasjon og gjennomgang av ulike oppgaver, i faget jeg er studentassistent i, forteller Umar.
– I tillegg, driver jeg et selskap, RML AS, hvor vi driver med rådgivning, motivasjon og leksehjelp. Under pandemien vi befinner oss i nå, foregår all undervisning og rådgivning over internett og er gratis.
– For å få hjulpet flest mulig, har vi begrenset oss med å gi én time gratis hjelp per elev i uken. Det er utrolig givende å kunne bidra for å gi det lille ekstra til studenter.
Viktig med god forståelse for faget
Forelesere ser ofte etter studenter som vil gi det lille ekstra, som viser motivasjon og har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner.
Umar fikk jobben som studentassistent på grunn av gode resultater i fagene, god kontakt med foreleser, og fordi foreleseren visste at han trives med å hjelpe andre studenter.
– Jeg ønsket å jobbe som studentassistent, fordi jeg elsker å undervise. Man har arbeidsplass på studiestedet, og det er en veldig positiv erfaring å ha, sier han.
Umar forteller at det vanligvis er et krav om gode karakterer i faget, men at det kan gjøres unntak hvis du god forståelse for faget.
Elsker å hjelpe og veilede andre studenter
Arbeidsoppgavene til Umar består av å veilede studenter innenfor faget. Han retter også øvingsoppgaver, og motiverer studentene.
Det beste med å være studentassistent er samværet med de andre studentene. Å få muligheten til å hjelpe. Jeg elsker det, sier han.
– Jeg har kontakt med noen av studentene jeg har hjulpet for 4 år siden, og det er utrolig givende å kunne være referanse for dem.
– Det å motivere medstudenter, gi dem råd om videre valg, om en master kan være lurt for den enkelte, å kunne fortelle dem om bransjen (da jeg har ett års arbeidserfaring som ingeniør, mellom bachelor og master) er arbeidsoppgaver jeg syns er helt essensielle, i tillegg til det faglige.
Umar forteller at en av de største utfordringene han møter på er tid.
– Hvordan skal jeg klare å holde meg innenfor kontrakten, det fastsatte antallet timer jeg skal jobbe, og fortsatt levere bra?
– Ofte jobber jeg flere timer enn det jeg får betalt for, fordi jeg ønsker å gi studentene den beste versjonen av meg selv. Utfordringen for meg, er det å klare og begrense hvor mye hjelp de faktisk får.
Bygg nettverk og grip mulighetene du får
Umar anbefaler andre studenter å gripe alle mulighetene de får på universitetet.
Jobb som studentassistent har gitt meg en rekke av muligheter, som jeg muligens ikke hadde turt å takke ja til, som blant annet jobb som studentambassadør på Oslomet og ulike verv som tillitsvalgt for klassen, forteller Umar.
– Jeg er rimelig sikker på at jeg verken hadde eid et aksjeselskap, hatt så gode resultater eller klart å ha så mange baller i lufta samtidig, om det ikke hadde vært for disse mulighetene jeg har takket ja til underveis.
– Jeg anbefaler alle studenter å bygge nettverket sitt, gjøre det lille ekstra, og tenke mer på de rundt seg. Jeg anbefaler alle studenter å komme ut av sin komfortsone. Grip sjansen, nå eller aldri!
