– Aspirantkurset har alltid stått høyt på listen av ting jeg håpet å kunne gjøre etter studiene.

Det sier Petter Tollefsen fra Oslo. Han var en av få som ble tatt opp som aspirant til utenrikstjenesten i 2010.

Søknadsprosessen var omfattende, men aspirantkurset gav en unik innføring i de fleste aspekter ved norsk utenrikspolitikk, forklarer den tidligere studenten.

Selv har han utdanning som statsviter og antropolog, og har også en master i internasjonale relasjoner fra London. Etter at han var ferdig med studiene jobbet han noen år med finansspørsmål før han tok steget videre til klimaspørsmål ved CICERO, Senter for klimaforskning.

Engasjement og erfaring

Petter gleder seg til sin første utstasjonering slik at han kan bruke erfaringene fra aspirantkurset i praksis.

– Mye av spenningen er knyttet til hvilke fagområder man skal jobbe med, noe som avhenger av hvor man havner.

Petter tror det er mange ulike veier som kan føre frem til aspirantkurset, og understreker at det ikke bare er statsvitere som kommer inn.

– På mitt kull har vi jurister, historikere, økonomer og leger. Jeg tror at noe av det viktigste man kan gjøre er å vise at man har et sterkt engasjement, enten det er gjennom frivillig engasjement, politisk arbeid, utenlandserfaring eller annen arbeidserfaring. Også bør man nok ha relativt gode karakterer.

Petter forklarer at en del av de som går på aspirantkurset har tidligere erfaring fra UD, gjennom sommerjobb eller praktikantopphold ved en ambassade.

– Selv hadde jeg ikke erfaring fra UD, men ulike verv på universitetet: Et i politisk parti, samt diverse frivillige organisasjoner.

Han tror at det viktigste er å demonstrere at man kan et fagfelt godt, samtidig som man har evnen til å sette seg inn i og forstå en rekke andre problemstillinger.

Omfattende søknadsprosess

Aspirantkurset foregår i prinsipp i tre år – to år i Norge og det siste praksisåret ved en utenriksstasjon. Er Utenriksdepartementet fornøyde med aspirantenes arbeid etter det siste året får man fortsette og jobbe i to år til før man flyttes videre til en annen utenriksstasjon i ytterligere tre år.

Petter Tollefsen håper han å lære mest mulig om de ulike aspektene ved norsk utenrikspolitikk.

– Målet er å tilegne meg den kunnskap og erfaring som er nødvendig for å best mulig kunne representere norske interesser.

Siren Namtvedt, seniorrådgiver i UDs rekrutteringsseksjon, forklarer hvordan den omfattende søknadsprosessen forløper seg.

– Prosessen har tre trinn. Først selve søknadsrunden, deretter en runde med ulike skriftlige oppgaver, og til slutt en intervjurunde, sier Namtvedt.

Man må også skrive en levnetsbeskrivelse, som er en søknadstekst, på rundt 1000-1200 ord. Her reflekterer man rundt utenlandsopphold og utfordringer i forhold til familieliv, samt om spesielle interesser, oppvekst og hvorfor du er egnet for utenrikstjenesten.

Dersom man kommer gjennom dette nåløyet er jobben fremdeles ikke gjort.

– De som blir tatt opp til aspirantkurset må påregne seks år sammenhengende i utlandet, sier Namtvedt.

Neste aspirantopptak forventes publisert i midten av desember 2016 med søknadsfrist i januar 2017. Klikk her for å lese mer om UDs aspirantkurs.