Navn: Vilde Marie Handeland
Alder: 23 år

Studieretning: Medisin, 4. året
Universitet: Rigas Stradina univeritates
Studiested:
Riga, Latvia

Drømmen som ikke ville gi slipp

Vilde Marie (23) så alltid for seg at hun skulle bli lege når hun ble stor. Men da hun begynte på videregående, ble drømmen lagt på is.

  Sjokket ble relativt stort da jeg startet på videregående og innså hvor kravene var for å komme inn på medisin i Norge, forteller Vilde.

Medisinstudiene ved UiO og NTNU er per dags dato rangert som to av de tre vanskeligste studiene å komme inn på i Norge. Begge har et snitt på over 6, og toppes kun av honours-faget i realfag ved UiO.

Men selv om Vilde hadde gitt litt opp, klarte hun ikke å legge drømmen om legestudiet helt fra seg.

 Drømmen lå hele tiden bakerst i tankene mine og surret, sier hun. Men jeg var innom tanker om andre studier som jordmor, marinebiologi, eller noe innenfor kjemi.

Rundt den samme tiden hun begynte på videgående, jobbet Vilde også deltid på den lokale kinoen. Her jobbet hun sammen med en god venninne.

  På den tiden studerte hun for å bli tannlege i Riga, forteller Vilde. Vi brukte timevis på å snakke om studiet der.

LES OGSÅ: Prokrastinering og hvordan du kan unngå det

Det var altså kollegaen fra deltidsjobben som fikk Vilde på tanken om å sjekke ut mulighetene for medisinstudier i utlandet.

  Etter litt research innså jeg jo at det var mange muligheter for å studere medisin i utlandet, sier hun. Plutselig ble legedrømmen en realitet igjen. Da jeg søkte, ble jo naturligvis Riga førstevalget mitt.

Vilde kom inn på medisinstudiet ved Rigas Stradina Universitates i Latvia. I tillegg til at hun hadde hørt gode ting om stedet av venninnen, var søknadsprosessen til Riga også relativt enkel. 

  Jeg søkte våren 2017. Skolen krevde over fire i gjennomsnitt i realfag (flere kombinasjoner var lov), motivasjonsbrev og anbefalingsbrev.


Undervisningen i Latvia 

Vilde forteller at medisinstudiet ved Rigas Stradins Universitet er lagt opp slik at studentene går igjennom de tyngste, teoretiske fagene de første to årene på studiet.

 De første to årene er veldig teoretiske med en del store, tunge fag som anatomi, histologi, kjemi og lignende.

Dette legger det teoretiske grunnlaget før studentene går inn i sitt tredje år.

  Det tredje året er en slags overgang fra teoretiske fag til de mer praktiske slik som kardiologi, farmakologi og patologi.

Disse første tre årene tar studentene altså flere fag på én gang. De blir vurdert via både prøver og eksamener.

 Vi hadde gjerne store prøver i fagene, i tillegg til at en stor eksamen i noen av fagene ble holdt i eksamensperiodene som er i februar og i juni.

Når medisinstudentene når sitt fjerde år på studiet, går det over til blokkfag, altså at de bare har ett fag av gangen. Vilde forklarer at denne strukturen ofte føles som en lettelse etter en noen hektiske første år. 

  Da er det flere fag som holdes på sykehuset hvor man får sett teorien utført i praksis. Det er utrolig deilig å kunne fokusere på kun ett fag av gangen.

Studiet varer i totalt seks år og avsluttes med nesten kun praktisk arbeid. Til slutt holdes en stor, avsluttende eksamen som kalles state exam.

  
Nesten hele det ellevte semesteret bruker vi på sykehuset, sier Vilde. Og det tolvte semesteret går med til å lese til state exam, som er den store avsluttende eksamen på medisinstudiet her i Riga.

Vilde skryter av lærerne på studiet sitt, og forteller at hun opplever dem som flinke og kunnskapsrike. Dette er til tross for at hun hadde hørt rykter om at utenlandske professorer tidvis kunne være skumle og strenge.

LES OGSÅ: Eksamensvaktenes tips til studentene

 

Men dette kjenner ikke Vilde seg helt igjen i. Hun forteller at noen av foreleserne var helt nyutdannede, noe som gjorde at de viste mer forståelse for hvor tøff studiehverdagen kunne være. 

  Før jeg reiste hit, var det mange som fortalte meg om den klassiske stereotypen om veldig strenge lærere i utlandet som man skulle betrakte med stor ærefrykt, men jeg har hatt en veldig positiv opplevelse med nesten alle mine lærere, forteller hun. 

Hun opplevde de eldre og mer erfarne legene som entusiastiske, og sier at de viste en genuin lyst til å lære bort alt de kunne. Det er derimot ingen tvil om at de forventer at studentene skal komme forberedt til enhver undervisning, klare til å stille spørsmål og med stort engasjement.

  Ofte var det bare å spørre læreren pent om de kunne ta deg med rundt på sykehuset utenfor skoletid, og er du heldig, får du bli med inn på operasjonsstuen også, sier Vilde. 

Hun legger også til at hun møter mange studenter fra forskjellige land via undervisningen, og det syns hun er spennende. All undervisningen foregår på engelsk.

 Men vi hadde også obligatorisk latvisk undervisning de første årene på skolen, legger hun til.



 

ABBA og billig vin med gode studievenner 

Vilde går nå sitt fjerde år som medisinstudent ved Rigas Stradina Univeritates. Det betyr at studiehverdagen hennes består av blokkfag som varer i en til fire uker.

– Jeg har akkurat avsluttet en blokk om infeksjonsmedisin som varte i 4 uker, sier hun. Da hadde jeg timer fra klokken 08 til 12, eller fra klokken 12 til 16.


Vanligvis foregår flere deler av disse fagene på ulike sykehus, der undervisningen blir gjort av en lege. Nå er det dessverre restriksjoner på slik undervisning.

  For eksempel da vi hadde en time om tuberkulose, skulle vi ha vært på et tuberkulosesykehus litt utenfor Riga, forteller Vilde.


Vilde bor sammen med fire andre jenter, så det er ikke vanskelig å finne på morsomme ting å gjøre på fritiden. Det kommer godt med nå som de har måttet holde seg mye inne på grunn av koronapandemien.

 
 Nå som vi er mye hjemme, går det mye i å lage gode middager sammen, gå tur, se på film, eller bare å drikke litt vin eller danse til ABBA.

 

Husleien til Vilde kommer på cirka 350 euro, altså cirka 3.500 norske kroner per måned. Hun forteller at det kan være litt vanskelig og dyrt hvis man skal skaffe seg en leilighet i Riga sentrum.

 
  Det er litt kamp om leiligheter i sentrum, noe jeg tror kanskje presser prisen litt opp fordi de vet studenter er villige til å betale for å bo sentralt, forklarer Vilde. Men hvis man er villig til å bo litt lenger unna byen, vet jeg at man kan bo veldig billig her.


Det ligger flere barer og utesteder rundt om i området. Til vanlig, utenom pandemien, er det ikke uvanlig at studentene nyter av aktivitetstilbudene Riga har å by på.

 
  Vi pleier ofte å gå ut for å ta oss en drink, gå på kino, spise ute, eller bare tusle rundt i byen, sier hun. Det er også mange treningssentre her, selv om det har gått mye i hjemmetrening i det siste.

 

Aktiviteter som kino og uteliv er betraktelig billigere i Riga enn i Norge.

 
  En kinobillett ligger på rundt 80 kroner, og et glass vin på rundt 40 kroner, sier hun. Maten i butikken har også en ganske grei pris, og de har gode tilbud man ofte kan benytte seg av, særlig på vin, smiler Vilde.

 

Utfordringene

 Vilde flyttet rett til utlandet etter hun var ferdig på videregående, og innrømmer at det opplevdes som en stor overgang.

  Det var helt klart en utfordring å skulle flytte hjemmefra til et helt fremmed land rett etter videregående, men det vil jeg tro det er for alle som flytter hjemmefra for første gang.

Spesielt studiene føltes litt overveldende i begynnelsen. Lærerne krevde mye av studentene fra start, og Vilde forteller at det var vanskelig å komme inn i en god studierytme for å holde følge den første tiden.

  Plutselig forventet alle lærerne at du skulle kunne alt før du kom til timen, ikke at du skulle lære det i timene, forteller hun. Jeg hadde virkelig ingen idé om hvordan jeg skulle lese til fagene og forberede meg.


Hun opplever det fortsatt som et studium som krever mye arbeid, men falt etter hvert inn i rutiner som gjorde at hun klarte å takle det tunge pensumet.

 Det er en vanesak som alt annet; man kommer relativt fort inn i det!


Et annet kultursjokk fikk hun da hun skulle bli kjent med byen og det sosiale livet i Riga. Nordmenn er ikke spesielt kjente for sin åpne sosiale vennlighet, men til og med de kunne virke varme i forhold til det Vilde følte hun møtte i Riga.

  Plutselig var det ingen bak kassa som smilte til deg eller sa et vennlig hei. Som oftest syntes de bare det var slitsomt at jeg i det hele tatt kom dit, forteller Vilde. Dette gjelder så klart ikke alle, og den yngre generasjonen har en helt annen holdning til turister og folk som ikke snakker latvisk.

Hun håper fremtidige studenter klarer å ta til seg det rådet hun fikk fra de eldre studentene da hun først begynte.

  Jeg husker de sa til meg «Herregud, bare slapp av! Du går jo bare det første året. Det blir så mye verre!»


På den tiden klarte hun ikke å ta det som et godt råd, men i ettertid ser hun at det er mye sannhet i det.

  Jeg skulle ønske jeg hadde greid å senke skuldrene mine mer det første året, og brukt mer til å utforske den utrolige byen som Riga er, sier hun.

Hun håper studenter som reiser til Riga tør å oppdage de delene av byen som ikke står på de vanlige turistkartene.

  Så fort du kommer deg ut av turistløypa og begynner å se deg litt om, finnes det så mange fine skatter her. 


Hun er ikke i tvil om å anbefale Riga på det sterkeste til norske studenter.

  Byen er akkurat passe stor, med mange fine restauranter, barer og kjempefine folk! Mitt beste tips må være å ha et åpent sinn og nyte byen for alt den har å by på.