Norsk Stil:  Oppgavetyper og eksamener for Vgs

Alle elever på allmennfaglig studieretning skal opp til eksamen i norsk skriftlig. Det er to eksamensdager - en i hovedmål og en i sidemål.

 

Det betyr at den ene stilen skal skrives på bokmål og den andre på nynorsk. Oppgavesettet består av fem eller seks oppgaver, og du skal velge en.

 

Den ene eksamensdagen kalles ressursheftedagen fordi du får utlevert et hefte med tekster over et felles tema to dager i forveien. Det betyr at du har tid til å forberede deg og du kan gjøre egne håndskrevne notater på to A4-sider. Disse notatene kan du ta med og bruke på eksamensdagen, men det er viktig å merke seg at eksamenssvaret skal være produsert på eksamensdagen. Det er altså ikke lov å skrive stilen på det gule arket hjemme for så å føre teksten over på innføringsark på eksamensdagen. Det hender at elever får strykkarakter fordi eksamenssvaret er identisk med teksten på det gule arket.

 

Det gule arket skal leveres sammen med besvarelsen. Det skal ikke vurderes av sensor, men det er selvsagt lett å oppdage dersom det er avskrift. Poenget er at svaret som vurderes av to sensorer, skal være produsert på eksamensdagen.

 

Den andre eksamensdagen kalles fagdageksamen fordi oppgavene er læreplanorienterte og knyttet til et pensum i norsk. Eksamenssekretariatet bestemmer for hvert år "hovedmålsdag" og "sidemålsdag" og det blir gitt melding i god tid før eksamen.

 

En oppklaring: Vi har to likestilte målformer i dette landet, det er bokmål og nynorsk. Det heter altså ikke norsk og nynorsk! Til eksamen skriver vel 80 % bokmål på hovedmålsdagen og henimot 20 % skriver nynorsk. På sidemålsdagen er det motsatt. Du kan selv velge om du vil skrive nynorsk eller bokmål på hovedmålsdagen, men du bør bestemme deg før eksamen. Eksamenslistene blir nemlig merket med B for bokmål og N for nynorsk når du meldes opp til eksamen. Dette blir gjort blant annet for at det skal være mulig å kontrollere at kandidaten har blitt prøvd i begge målformer.

 

Dersom du har dysleksi (skrive- og lesevansker) kan du etter søknad bli fritatt for å skrive sidemålsstil, men du blir ikke fritatt for eksamensdagen. Du må avlegge begge eksamener, men du bruker samme målform begge dagene og du får en karakter på vitnemålet.

 

Her følger en oversikt over de ulike oppgavetypene du vil møte:

 

 

(fagdageksamen)

 

Denne skiller seg noe ut fra oppgavene på ressurshefteeksamen fordi oppgavene er knyttet til litterære eller språklige emner i norskpensumet. Det er viktig å merke seg at oppgavene ikke bare ber deg gjengi lærestoff og fakta fra norskpensumet, men faktisk krever at du skal kunne anvende kunnskapen din i forskjellige sammenhenger på en "kreativ og fornyende måte".

 

 

 

bygger på en tekst som ligger ved oppgavesettet. I denne oppgavetypen blir du bedt om å gjøre greie for hovedsynet og argumentasjonen eller virkemidlene i en tekst. Teksten er hentet fra en avis, et tidsskrift e.l.

 

I noen oppgaveformuleringer står det at du skal gi et kort sammendrag av det forfatteren sier. Et kort sammendrag betyr et kort, og ikke et langt, detaljert resyme på to sider. Slike lange parafraser blir vurdert som en svakhet ved besvarelsen, og det blir som regel straffet av sensorene. Derimot bør du bruke langt mer plass til å forklare hvordan forfatteren argumenterer og skriver. Denne delen dreier seg mye om tekstforståelse ( å forstå hva teksten kommuniserer), men det er også et spørsmål om teknikk.

 

Når du har skrevet om hovedsyn og argumentasjon/virkemidler i teksten, er det vanlig at du skal kommentere noen av synspunktene. Det vil si at du skal si hva du mener om det synet tekstforfatteren legger fram. Er du enig eller uenig? I så fall må du forklare hvorfor du er enig/uenig. Du må peke konkret på punkter der du mener tekstforfatteren tar feil, og du skal forklare hvorfor du selv mener noe annet.

 

En tekstanalyseoppgave består vanligvis av tre deler: Først skal du vise hva forfatteren sier. Så skal du vise hvordan han sier det, og til slutt skal du vise hvorfor du er enig eller uenig.

 

Det er viktig at du vet noe om det emnet oppgaveteksten tar opp. Dersom du ikke har noe særlig av kunnskaper om dette emnet, bør du ikke velge denne oppgaven. Som oftest er det allmenne emner som blir tatt opp i disse oppgavene, men det betinger at du likevel er noe informert.

 

 

 

Denne kan ha politiske emner av internasjonal eller nasjonal karakter i seg, men det kan også dreie seg om sosialpolitiske emner som vold, stoffmisbruk, kriminalitet osv. Denne oppgavetypen kan være knyttet til en avisartikkel. I slike tilfeller blir du ofte bedt om å drøfte synspunkter som kommer til uttrykk i avisteksten. I tillegg blir du gjerne bedt om å presentere ditt eget syn på saken. Du skal altså si noe om hva du selv mener om det problemet/emnet tekstforfatteren tar opp. Du må altså være klar over hva han sier, og det bør du presisere i et kort sammendrag (ikke mer enn ca en halv side). Det er viktig at du formulerer dette med egne ord og ikke skriver av enkeltsetninger eller avsnitt fra teksten.

 

Deretter bruker du resten av stilen til å skrive om ditt syn på det spørsmålet tekstforfatteren reiser. I denne delen er det ofte et krav at du skal drøfte. Å drøfte er det samme som å diskutere.

 

 

 

 

Dette er en oppgavetype som har blitt mer vanlig de seinere år. Kåseriet og det personlige essayet er ganske like. Kåseri er egentlig en muntlig sjanger, "causer" på fransk betyr å snakke. Det er nok radiokåseriet som er idealet, men kåseriet kan også skrives. Slik sett er det en skriftsjanger, men det beholder likefullt sitt muntlige preg.

 

"Petit" betyr liten (også fransk), og navnet henspiller både på omfang, innhold og form. De fleste aviser har gjerne en petit-spalte. På grunnlag av disse spaltene kan en kanskje si at petiten skiller seg fra kåseriet ved en mer gjennomført (og ofte nesten ondskapsfull) bruk av ironi og sarkasme.

 

Dette er en krevende oppgavetype og du må øve mye før du blir en god kåsør eller essayist.. Dersom du kan tenke deg å skrive denne oppgaven, bør du begynne å lese kåserier, essayer og petitartikler. Aktuelle navn her er Øyvind Thorsen, Ivar Eskeland, Ola Jonsmoen, Herbjørn Sørebø, Sissel Benneche Osvold, Odd Børretzen, Ebba Haslund, Are Kalvø . De største avisene har faste medarbeidere som dyrker sjangeren.

 

Et godt råd: Skriv aldri kåseri/essay til eksamen dersom du ikke har øvd på forhånd og vet hva du gir deg i kast med. Kan du tenke deg å utforske denne sjangeren, så finn en skribent som du liker å lese, og plukk gjerne ideer. Det er mange kandidater som velger å skrive kåseri til eksamen fordi de oppfatter oppgaven som en ”planke”. Det er misforstått. Kåseri er en krevende sjanger og man skal ha trening for å bli en dyktig kåsør. Statistikken sier at de dårligste karakterene (og strykkarakterene 0 og 1) går til kåserier og essayer. Men for all del, det er mange som får femmere og seksere på denne oppgaven, men de har skrevet kåseri før.

 

 

 

Å skrive en novelle er kunst. Mange elever skriver noe som de tror er novelle, men i virkeligheten er det ikke det, og sensorene feller ofte ubarmhjertige dommer over disse svarene. Derfor er mitt råd det samme som for kåseri og essay: Skriv ikke novelle til eksamen med mindre du kjenner novellekravene og du vet hva du gir deg i kast med. Mange har en idè i hodet som de vet kan justeres litt og tilpasses oppgaven. Det kan bli bra, men som sagt: novellen stiller strenge sjangerkrav og de bør du kjenne før du gir deg i kast med denne oppgaven.

 

 

 

Det er bare mellom 10 og 15 prosent av elevene som skriver denne oppgavetypen til eksamen. På den andre siden er det denne oppgavetypen som får de beste karakterene.

 

Ofte består den litterære oppgaven av et dikt som skal analyseres, men det kan også være en novelle, eller et utdrag av en novelle eller roman som skal analyseres. De siste årene har det vært mer vanlig å gi to litterære tekster som skal sammenlignes. Det kan være to dikt eller to romanutdrag.

 

For å mestre denne oppgavetypen, bør du selvsagt ha gode kunnskaper i litteraturhistorie og kjennskap til bruken av litterære og språklige virkemidler, men det er også snakk om en viss teknikk. Dette kan læres, men det krever at du begynner å øve deg i å skrive litterære oppgaver. I tillegg bør du selvsagt lese skjønnlitteratur. Det finnes flere gode håndbøker om litterær analyse der man kan finne gode tips. (f.eks serien Veier til verket).

 

Mange elever er opptatt av å følge et bestemt analyseskjema når de svarer på denne oppgaven. Det er selvsagt ikke nødvendig, men det er viktig at du vet hva du skal se etter og at det er en tanke bak det du gjør. Den vanligste feilen ved svarene her er at det blir lange og detaljerte handlingsreferater og lite analyse. Å skrive en litterær analyse vil si å knytte egne tanker til den litterære teksten du skal analysere. Husk at det finnes ikke facitsvar, slik mange tror.

 

Litt forenklet, ut fra det som er sagt ovenfor, kan vi si at det finnes tre hovedgrupper av oppgaver:

 

 

1. Resonnerende framstillinger. Det vil si utgreiings- og drøftingsoppgaver som er saksorienterte.

 

2. Analyseoppgaver. Det vil si at du skal analysere en sakprosatekst eller en skjønnlitterær tekst.

 

3. Personlige sjangrer. Det vil si at du skal skrive et kåseri, et personlig essay eller en novelle.

 

 

I de siste oppgavesettene som er gitt har formuleringen skriv en tekst forekommet. Her er sjangervalget overlatt til kandidaten, og det er i praksis fritt fram. Elevene har tradisjon for å utnevne en oppgave til å være planken. Oppgaveformuleringen skriv en tekst blir gjerne oppfattet som "plankeoppgaven".

 

Mange av svarene her er vanskelige å sjangerbestemme. Enkelte skriver noe som kan ligne på leserinnlegg, andre former noe som kan minne om brev. Det sier seg selv at disse svarene sjelden får særlig gode karakterer.

 

Mitt råd er at du velger artikkelen som sjanger. Skolestilen har alltid hatt artikkelen som ideal, og det gjelder fremdeles. Artikkelen er resonnerende, drøftende, saksorientert og objektiv i formen, og du er på trygg grunn dersom du prøver å oppfylle dette sjangerkravet. Et annet råd er at du skriver sjangernavnet øverst på besvarelsen dersom du velger å svare på en slik skriv en tekst -oppgave.  

 

Les mer om de forskjellige oppgavetypene under sjangere.