(StudentTorget.no):

Navn: Maria Abdli 
 
Alder: 21 år 
 
Utdanning: Tar sisteåret av en bachelorgrad ved Sciences Po Paris' Midtøsten-campus. Er for tiden i gang med et utvekslingsår i Egypt, hvor hun studerer arabisk.
 
Studiested: Département d´Enseignement de l´Arabe Contemporain (DEAC) og det islamske universitetet Al Azhar.
 
 
Hvordan kom du fram til at det var til Egypt du ville dra?
 
I løpet av de to førse årene av bachelorgraden, tok jeg fordypning i Midtøsten-studier. Dermed var det naturlig å tilbringe tredjeåret i et arabisk land. For meg virket Egypt som det perfekte stedet. Millioner av interessante mennesker, spennende studier og gode muligheter for å snakke arabisk.
 
Dessuten, som Midtøsten-student, kunne jeg følge den egyptiske revolusjonen 25. januar 2011 tett. Dermed var valget egentlig enkelt. Jeg ville tilbringe ett år i Egypt mens landet bygget seg opp igjen etter revolusjonen.

 

NYE ERFARINGER: Her prøver Maria sandsurfing i en egyptisk ørken.

 
 
Hva er den største forskjellen på å studere i Egypt og i Norge?
 
Som for de fleste studenter, betyr nok også studier i Egypt mye arbeid og til tider lange våkenetter. Her studerer jeg ved to vidt forskjellige institusjoner. Ved det Franske Kultursenteret (DEAC) er jeg omgitt av europeere og amerikanere, og dermed føles ikke studiehverdagen spesielt forskjellig fra ved et annet vestlig universitet.
 
Ved Al Azhar befinner jeg meg imidlertid i en helt annen verden. Dette universitetet er konservativt, og her studerer jeg koranen i svært tradisjonelle omgivelser. Det medfører også at jeg blant annet dekker til håret når jeg går på skolen.
 

LES OGSÅ: Julia studerer i Caen, Frankrike

 
Hvordan er en vanlig dag i Kairo?
 
En vanlig hverdag i Kairo består av å plukke med seg foul (et slags pitabrød med bønnestuing om morgenen) i en av de mange mobile restaurantene som finnes på hvert et gatehjørne. Skal jeg på det Franske Kultursenteret, har jeg to minutters gåtur før jeg er på plass på skolebenken. Står Al Azhar på dagens timeplan, tar jeg imidlertid gjerne taxi i en hel time på grunn av enorm trengsel og til tider omtrent stillestående trafikk.
 
Etter skolen er det nok av ting å finne på. Med unntak av at både arabisk – og studier på arabisk – krever mye arbeid hjemme, byr Kairo på det meste og det er som sagt, mulig å finne på noe nytt hver eneste hverdag. En vanlig dag kan like gjerne være middag på en fancy restaurant i Kairos hippe strøk, som å spise på gatehjørnet sammen med egyptiske venner. Eller sjarmen av å bare forlate leiligheten og gå på oppdagelsestur på måfå rundt omkring i Kairo. Og når jeg går meg bort, tar jeg gjerne bare en taxi til et par kroner hjem igjen. Hvis jeg da ikke har fått nye arabiske venner og er invitert hjem på familiemiddag hos hyggelige, gjestfrie mennesker jeg aldri har møtt tidligere.

 

BOR I KAIRO: Utiskten fra balkongen i Marias leilighet.

 

 
 
Hvordan er det å måtte tilpasse seg kulturen i landet?
 
Til tider kan det være utfordrende å tilpasse seg den lokale kulturen. Med en marokkansk far og Midtøsten-studier bak meg, var jeg imidlertid godt forberedt. Det er alltid lurt å sette seg best mulig inn i kulturen til landet hvor du skal studere på forhånd, så slipper du sjokket når ting kanskje ikke ble helt som planlagt. Stiller du dessuten opp med et åpent sinn og nysgjerrighet, kommer du langt. Det gjelder å ikke la seg irritere, men heller fascinere over kulturforskjellene.
 
Hvordan er studentmiljøet der?
 
Ved DEAC er det for det meste amerikanske og europeiske studenter, og dermed er ikke studentmiljøet ulikt et hvilket som helst annet vestlig universitet. Ettersom det få elever sammenliknet med et universitet, kjenner alle omtrent alle. Det er god stemning i kantina og lett å bli kjent med andre. Med andre ord, skulle du ønske å henge sammen med vestlige, er det ingen problemer å få nye venner som vil oppdage Kairo og Egypt sammen med deg.
 
Også ved Al Azhar er studentmiljøet godt. Det gjelder å tilpasse seg de konservative normene som hersker ved skolen, men ellers er studentene vennlige og tar godt imot nye elever.
 
Hvordan var søknadsprosessen?
 
Jeg søkte gjennom Sciences Po Paris, men søknadsprosessen til DEAC er forholdvis enkel. Det gjelder å sende inn dokumentasjon på gjennomførte arabisk-timer, samt motivasjonsbrev.
 
Til Al Azhar er det imidlertid litt mer komplisert, og ordinære studenter må både være flytende i arabisk og gå gjennom krevende opptaksprøver. Jeg ble imidlertid tatt opp som utvekslingselev fra Sciences Po for ett år, og slapp da disse kravene.
 

LES OGSÅ: Vil sponse utenlandsstudier på norske toppstudenter

 
Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Egypt?
 
Noe av det som er mest utfordrene med å bo i Egypt, er trakassering som kvinner generelt, men særlig vestlige kvinner uten hijab, er gjenstand for. Som kvinne i Egypt må man regne med å både bli plystret etter, ropt etter og kanskje til og med gjenstand for alvorlige former for seksuell trakassering. Det gjelder imidlertid å ta sine forhåndsregler i forhold til sikkerhet, og dessuten rett og slett akseptere at det ikke er mulig å forandre et helt samfunn over natten.

 

INTERNASJONAL SKOLETil DEAC, det franske Kultursenteret i Kairo, kommer det studenter fra både Amerika og Europa for å studere arabisk.

 

 
 
Fortell litt om studiet og undervisningen?
 
Ved DEAC studerer jeg arabisk, og på timeplanen står det både, presse, kultur, film, teater, historie og samfunn – for å nevne noe. Etter en språktest i begynnelsen av året, plasseres studentene i små grupper på mellom 6-15 elever. Studiet varer fra oktober til slutten av juni, og er delt inn i fire perioder med tilhørende eksamener.
 
Ved Al Azhar er det mulig å studere litt av hvert, og jeg har valgt å studere ved det islamske fakultetet. Dermed får jeg blant annet ei innføring i Koranen og arabisk. Gutter og jenter er atskilt i forskjellige bygg ett par kvartaler fra hverandre, og undervisningen gjennomføres i amfiteater med flere hundre jenter til stedet.
 
 
Hva gjør du når du ikke er på skolen?
 
Noe av det beste med å studere i Kairo, må uten tvil være at det er så utrolig mye å finne på utenom skolen. Tar du taxi i en liten time, ser alt plutselig helt annerledes ut. Jeg drar gjerne på oppdagelsesferd i kronglete nabolag, prater med nye mennesker, blir med nye mennesker spontant hjem til familiene, leker ordinær turist og ser på pyramider og annet som landet har å by på fra faraoenes storhetstid, spiser på skitne gatehjørner, unner meg en middag på fancy restauranter med vestlige venner, drar ut på byen til liberale klubber eller drar til Tahrir for å snuse inn litt revolusjonsånd og prate med folk om hva de mener om politikk. Og nå skal jeg dessuten jobbe som frivillig med kvinne – og barnerettigheter.
 
 
Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter?
 

Jeg vil absolutt anbefale andre å studere ved DEAC – og også ved Al Azhar om muligheten byr seg, for det å bo i Kairo er virkelig en spennende og unik anledning.