(StudentTorget.no):

Som ung trodde André Chocron (26) han skulle bli musiker som faren, men som voksen hadde han verken lært å spille eller synge. Med musikkvideoene får han imidlertid brukt musikaliteten han ble oppfostret med. Musikkvideoen er Andrés helt eget instrument.

Først studerte han to år på Nordland Kunst- og filmfagskole i Kabelvåg og siden tre år regi på Filmskolen på Lillehammer. Planen var å begynne rett i reklamebransjen, men han fikk ikke napp hos produksjonsselskapene.

– Jeg hadde bare sosialrealistiske dramafilmer fra Filmskolen, og de appellerte ikke til reklamebransjen. De hadde ikke den snertne lille historien.

 
 

I vinden

 
Gjennombruddet ble heller en musikkvideo med boligblokker som blinker i takt til musikken til Cold Mailmans, ”Time is of the essence”.
 
– Det var veldig mye jobb. Jeg satte av ti dager til etterarbeidet, men det tok tre måneder. Hadde jeg visst det, ville jeg aldri gjort det, for det er galskap å jobbe tre måneder for ti dagers lønn. Men da jeg først var i gang, kunne jeg ikke stoppe, og det er jeg veldig glad for nå.
 
Videoen ble spellemannsnominert i 2011, og siden er det plateselskapene som har kontaktet ham. På kort tid har André jobbet med artister som Siri Nilsen, Jonas Alaska, Pelbo og nå senest Mikhael Paskalevs ”I Spy”, hvor jobbingen gikk litt raskere.
 
– Vi fikk jobben på en fredag, filmet på en tirsdag og hadde videoen ferdig en uke etterpå. Det var en deilig måte å jobbe på; vi bare fulgte magefølelsen. Det er ofte at den første ideen er den beste. 
 
 

LES SISTE CAMPUS ONLINE HER!

 

 

NOMINERT TIL TRE PRISER: På kortfilmfestivalen i Grimstad er André Chocron blant annet nominert med musikkvideoen "I Spy" til Mikael Paskalev.

– Er du litt i vinden for tiden?
 
– Ja, eller artistene jeg har jobbet med, er i vinden. Men ingen av dem var store da jeg jobbet med dem, noe som er fint fordi de uetablerte artistene ofte er mer åpne for å prøve ut ting.
 
Og nettopp det å gjøre tingene annerledes er noe André streber etter. Han liker å eksperimentere med visuelle grep som tar tak  i enten rytme eller melodi. Eksempelvis en kombinasjon av slow-mo- og real-timefilm i videoen til Paskalev, eller en kombinasjon av timelapse-video og animasjon i Cold Mailman-videoen.
 
– Jeg tror det som publikummer er gøy å bli gjort oppmerksom på musikalske elementer man ikke umiddelbart tenker over. 
 
 

Åpne dører

 
Suksessen med musikkvideoene har endelig åpnet døra til reklamebransjen, og André har signert kontrakt med produksjonsselskapet Motion Blur. For ham betyr det nye muligheter til utfoldelse.
 
– Med en virkelig god ide får man prøve ut ting man aldri ville hatt råd eller ressurser til, med musikkvideo. 
Det er dessuten ikke lett å leve av musikkvideo i Norge, for platebransjen sliter fortsatt i den moderne digitale verden.
 
– Det er veldig, veldig få som kan gjøre det. Og da skal du jobbe for kommersielle artister, som Kurt Nilsen og Maria Mena og A-ha. Jeg har jo vært usikker på om dette har var mulig å drive med, om jeg hadde det som krevdes.
 
– Hva kreves? 
 Anbefalinger

Justice - Stress  

(Romain Cavras)

Kontroversiell video med gjengmijøet i Paris i hovedrollen. Bruker musikkvideo-formatet til samfunnskritikk.

 

Carpark North - Human 

(Martin de Thurah)

En middelmådig sang bli løftet av en utrolig lekker video med spennende visuelle grep.

 

Pharcyde - Drop

(Spike Jonze)

Tilsynelatende en konvensjonell hiphop-video, men filmet baklengs.  

 
– Jeg har hørt at man må være flink til å selge seg selv og at mye handler om å kjenne de rette menneskene og alt det der. Jeg blir utslitt bare av å tenke på det, for jeg er ikke noe glad i å mingle. Men jeg føler jeg har klart å komme meg hit bare gjennom produksjon, av å lage ting, forbedre meg og jobbe. Selvfølgelig har jeg blitt kjent med mennesker underveis, men ikke bare ved å drikke øl på festivaler.
 
 

Femårsplan

 
En slags femårsplan er nå å konsentrere seg om musikkvideo- og reklamefilm. 
 
– Den perfekte situasjonen vil være at jeg kan jobbe med reklamefilm her og signes på noen av de internasjonale musikkvideoselskapene. Det hadde vært gøy.
 
– Hva med spillefilm?
 
– Det er et mål, men ikke i umiddelbar fremtid. Det var det jeg ville da jeg begynte, og det er noe jeg ønsker en vakker dag, men for meg er det store formatet rett og slett ganske overveldende. Så jeg føler ikke jeg er klar til det før om sikkert fem år. 
 
 
Denne saken ble først publisert i Campus #2 2012.
 

LES OGSÅ: Disse festivalene er verdt et besøk i sommer