(StudentTorget.no):
I starten av fadderperioden vil SiB oppfordre til måtehold, og går ut med en oppskrift for hvordan man kan drikke smart og oppnå det de kaller lykkepromillen.
De poengterer at det er fristende å tenke at en øl til vil gjøre kvelden enda morsommere. Men slik er det visstnok ikke. Ifølge samskipnaden i Bergen når de fleste jenter lykkepromillen etter to flaskeøl, mens gutter setter formen etter fire.
Da skal lykkestoffene i hjernen være på sitt høyeste, og drikker man mer, vil det kun ha en sløvende effekt.
For å hjelpe studentene med å drikke på en smart måte, har de derfor trykket opp kort der studentene finner oppskriften på hvor mange alkoholenheter de kan drikke i løpet av en kveld. På denne måten vil de bidra til å ta vare på den gode festopplevelsen og unngå bakrus og angst dagen derpå.
Det er SiBs nyeste prosjekt «Lykkepromillen», med prosjektleder Tine Blomfeldt som står bak kortene.
-7 av 10 studenter synes selv det drikkes for mye i studentmiljøet. Og kanskje kan Lykkepromillekortene være med å sette fokus på en sunnere drikkekultur blant studentene, sier prosjektleder Tine Blomfeldt, til samskipnadens nettsider.
LES OGSÅ: Ikke drikk så mye at du glemmer gårsdagen
| FAKTA OM LYKKEPROMILLEN: |
|
Hva er lykkepromillen? Alkohol er det eneste rusmiddelet som virker både stimulerende og sløvende samtidig. Det er fordi kroppen din skiller ut to ulike virkningsstoffer når du drikker. Dopamin stimulerer belønningssentrene i hjernen og skaper følelsen av lykke og tilfredsstillelse. I tillegg skiller kroppen ut stoffet GABA. GABA virker bedøvende og gjør deg sløv. Fordi disse skilles ut samtidig, men ikke i samme tempo og mengde, kan vi snakke om en lykkepromille. Så lenge utskillelsen av dopamin er større enn utskillelsen av GABA, kjenner du på "lykkepromillen" Mens GABA fortsetter å skilles ut i kroppen jo mer alkohol du drikker, finnes det en topp for dopamin. Denne toppen ligger på rundt 0,6 i promille. Med mellom 0,5 og 1 i promille vil du være på ditt mest sosiale, og du føler deg brisen. Fortsetter du å drikke, vil nervecellene langsomt bli forgiftet. Da får du problemer med å kontrollere bevegelsene, du blir følelsesvar, og den intellektuelle evnen blir dårligere. Hver gang du drikker mer enn dette, skyver du på grensen for hvor mye alkohol du tåler. Neste gang du drikker vil kroppen trenger mer alkohol for å oppnå samme promille. Skyver du langt nok på grensen, vil du bli avhengig av alkohol. Da vil dopaminnivået i hjernen stabilisere seg på et lavere nivå enn vanlig. Og du vil trenge alkohol for å kjenne på det normale nivået av lykke og tilfredsstillelse. Det varierer fra person til person hvor langt toleransegrensen kan forskyves før du blir avhengig. Noen er mer disponert enn andre. Men felles for alle er at vi ikke vet hvor grensen går får den er nådd.
Hvordan oppnå lykkepromillen? For de aller fleste ligger lykkepromillen et sted mellom 0,5 og 1 i promille. Jenter oppnår lykkepromillen etter et par glass vin eller et par flaskeøl. Gutter tåler 3 -4 glass vinn eller flaskeøl. I tillegg til forskjeller mellom kjønnene er det store individuelle forskjeller. Både gener og vekt påvirker promillenivået ditt. Har du utviklet en alkoholtolleranse, vil du også trenge mer alkohol for å kjenne rus. Samtidig vil du vanskeligere kjenne deg brisen. Da er det lett å drikke rett fordi lykkepromillen. Kroppen kan «nullstilles» ved en periode uten alkohol. Når du drikker tar det tid før du merker den fulle virkningen av alkoholen. På samme måte som kroppen trenger 20 minutter før du merker at du er mett, tar det mellom 30 og 60 minutter før du kjenner hele rusen. Husk derfor å drikke sakte og å telle hvor mange øl eller glass vin du drikker.
Hvordan holde på lykkepromillen? Når du slutter å drikke, faller promillen din med 0,12 – 0,18 per time. Hvis du vil holde på promillen, men unngå at den stiger, kan du drikke én flaskeøl eller ett glass vin annen hver time. I mellomtiden kan du drikke alkoholfritt. Husk også å drikke alkoholfritt mellom hvert glass med vin eller hver øl. Da unngår du fyllesyke.
(Kilde: SiB.no )
|
