Sigurd ”Satyr” Wongraven, gitarist og vokalist i Satyricon, dro til Italia for å skrive vinbok. Det resulterte i to selvkomponerte rødviner.

 

Vin i tall

– Svakvin, tidligere kalt lettvin, er vin fremkommet ved gjæring av enten knust druemasse eller avpresset druesaft av friske druer uten tilsetning av tilvirket alkohol. Etter gjeldende norsk avgiftsordning må alkoholstyrken være under 15 volumprosent. De fleste svakviner har alkoholinnhold fra 10,5 til 12,5 volumprosent.

– Salget av svakvin økte med 3 % for årets første halvår målt mot samme periode i fjor. På rødvinssiden er Italia alene i tet. Landet opplever vekst sammen med Australia, Chile og USA. For de andre rødvinslandene er det nedgang i første halvår.

– I EU fremstilles vinen av mer en 2,4 millioner vinhus som til sammen eier 3,6 millioner hektar vinmarker. Dette er et areal som dekker 2 % av EUs totale landbruksområde.
Frankrike, Spania og Italia er verdens største vinproduserende land, og står for 80 % av det totale arealet i EU.

– 60 % av all vin som fremstilles i verden, blir drukket av europeere.

– Produksjonen av vin i de oversjøiske vinlandene har steget kraftig de siste ti årene. New Zealand topper med en stigning på hele 360 %. I EU-landene har produksjonen i samme periode falt med 15 %.

– Sør-Afrika eksporterer omtrent 85 % av sin produksjon til EU.

Kilde: Wikipedia, Vinmonopolet

– I Piemonte, i Nord-Italia, møtte jeg Luca Roagna. Han er ung, femtegenerasjons vinbonde og liker mørk musikk. Etter noen dager med omvisning på vinmarkene hans, ble vi gode venner og fant ut at vi ville gjøre noe sammen, sier Wongraven.

Samarbeidet bar gjærede frukter. Vinen har blitt applaudert av nærmest hele den betydelige delen av vinanmelderstanden. Dagbladets spesialist trillet for eksempel to seksere, og Vinforum hyllet Wongravens vindebut. Vinene ble lansert i begynnelsen av november i fjor, og det ble tomt for Langhe Rossoen i Vinmonopolets lagre i desember.

– Møtene med Luca har betydd alt. Han er en vinbonde med fundamentert respekt for farens og bestefarens måte å dyrke vin på. Der hvor masseprodusentene bygger høyteknologiske kjølelagre for vinen, planter Roagna-familien trær for å skjerme vinlagrene for den sterke sommersolen.

Roagnaene har aldri produsert i stor skala, og de bruker ikke sprøytemidler på druene sine. Dette er ikke begrunnet i tanken om å drive en økologisk og biodynamisk virksomhet, men for å få den ekte og naturlige vinen som har gjort dem og distriktet deres verdenskjente.

– Markene Luca har i Barbaresco og Barolo er vinverdenens Ferrari og Lamborghini, sier svartmetall-mannen med et smil om munnen.

 

 

Mer enn navnet på flaska

 

 

Interesse for vin har han hatt i mange år, og for øyeblikket holder Sigurd Wongraven på med det tredje og høyeste nivået av vinutdanningen sin, etter å ha fullført de to første stadiene. Dette skjer gjennom Wine & Spirit Eucation Trust.

– Det er viktig for meg å distansere vinene mine fra vanlige kjendisviner. I fremstillingen har jeg lagt min egen smak til grunn for det endelige produktet. Vinene heter begge Wongraven, og jeg tror navnet kan føre til godt salg i begynnelsen, men det er kvaliteten på vinene som bestemmer om de blir mer enn blafrevinder på markedet, sier Satyricon-frontmannen.

Sigurd Wongraven forklarer at han ikke har satt navnet sitt på vinene i håp om å bringe inn ekstra penger. Poenget med navnet er at i vinifikasjonen – fremstillingen av vinene – har Wongraven selv gjort nærmest alt bortsett fra innhøstingen av druene. For ham var den største, men også mest spennende, jobben å smake tankprøver av de forskjellige druene for å finne den perfekte druesammensetningen til de to vinene han skulle lage.

– I Langhe Rossoen, som er den rimeligste av vintypene jeg har laget, har man store valgmuligheter med tanke på hvilke typer druer som skal være i vinen. Jeg ville ha et lokalt preg på min vin og valgte to druer (65 prosent barbera og 35 prosent dolcetto, for spesielt interesserte) fra Piemonte-området.

Den andre vinen, en Barolo, er en av de mest anerkjente italienske vinsortene. Og Wongraven sier det var en våt drøm som gikk i oppfyllelse da han fikk blande sin egen. Kun én druetype blir brukt i denne typen vin, men svartmetall-mannen gjorde et møysommelig arbeid med å finne ut hvilke vinranker druene skulle være fra.

– Noen av vinrankene har overlevd to verdenskriger. Disse har dype røtter og henter opp mineraler fra andre jordlag enn de yngre rankene. Forskjellige typer jord gir forskjellig opptak av stoffer som kan påvirke druenes, og da også vinens, smak.

Wongraven brukte noen prosent druer fra de gamle rankene, men majoriteten av druene som ble brukt til å lage Baroloen, kom fra femti år gamle vinranker. I tillegg inneholder denne vinen druer fra relativt unge vinranker – bare tjue år gamle. Disse siste blir brukt for å oppnå den fruktige smaken Satyricon-frontfiguren er så glad i.

 

Wongravens viner

Langhe Rosso

– Rødvin
– Fra vindistriktet Piemonte
– Opp til produsenten å velge druesammensetning
– Druene må være godkjente i regionen
– Frisk og lett jordlig med innslag av mørke bær og florale toner på duft. Pent fyldig vin med god frukt innover i munnen og stram finish.


Barolo

– Rødvin
– Fra vindistriktet Piemonte
– Kalles ”Kongens vin – vinens konge”
– Lages kun av druen Nebbiolo
– Alkoholvolum på minimum 13 %
– Frisk og fruktig barolo med innslag av kirsebær, mørke moreller, blomster, lær og et streif av tjære på duft. Fyldig og sødmefull vin med god frukt i munnen, fin syre, god lengde og stram og tørr finish.

Kilde: Vinforum.

 


Satyricon-medlemmene positive

 

– Noen i musikkmiljøet har lurt på hva jeg egentlig driver med, men bandet synes det er stilig at jeg har lagd egne viner. Frost, som spiller slagverk i Satyricon, har også peiling på vin, og han synes det er kjempefett. De andre er semi-interesserte. Ironisk nok er det egentlig bare franskmannen i bandet som ikke synes så mye om at jeg lager vin. Han sier selv at han er allergisk mot rødvin, men jeg tror bare han ikke liker det.

2010 har vært et hvileår for Satyricon, og dette åpnet for at Sigurd ”Satyr” Wongraven kunne ha det han beskriver som verdens beste sommerjobb, i Italia.

– Jeg tror at man legger til noen år på karrieren dersom man evner å ta pauser når det er behov for det. Det er lett å bli grådig av suksessen, men jeg har tidligere opplevd å komme tilbake med masse inspirasjon etter en pause, sier han.

Selv om interessen for vin er stor blant de to hovedmedlemmene i Satyricon, hender det sjelden Sigurd Wongraven drikker før bandet spiller konsert. Han sammenligner det å gå på scenen med å være en gladiator som går inn på arenaen.

– Vi må prestere hver gang. Å ha status som et av verdens mest populære band, er en tilstand vi må forsvare hver gang vi spiller. Det er nok av ting som kan gå galt, så hvorfor gjøre det mer sannsynlig at det hender fordi vi har alkohol i kroppen? På konsert liker jeg å være tilstede i øyeblikket og ha det fett på scenen. Dessuten betaler jo publikum penger for å se oss, og da kreves det at vi gir dem valuta for pengene.

Denne artikkelen er også trykket i Studentmagasinet Campus.