Hva gjør en botaniker
Botanikk er det vitenskapelige studiet av planter og vegetasjon i fortid og nåtid. I moderne klassifikasjon omfattes planter av alger, bladmoser, levermoser, karsporeplanter (bregneplanter, kråkefotplanter, snelleplanter) og frøplanter (nakenfrøinger og dekkfrøinger). I eldre klassifikasjon omfatter også planteriket sopp, men disse føres nå til egne riker.
Kandidater med hovedfag i botanikk velger normalt et av følgende typer arbeid:
Undervisning
Mange kandidater i botanikk velger å undervise i videregående skole eller grunnskole.
Offentlig forvaltning
En del kandidater sikter på arbeid innen offentlig forvaltning ved stat, fylke eller kommune. Spesielt innenfor arealplanlegging/forvaltning, forvaltning av verneområder og bevaring av trua arter, er det nødvendig med kunnskaper i botanikk. Satser man på denne type arbeid, kan det være en fordel å legge inn f. eks. en eller flere av følgende studier i sin cand. mag. -grad: Administrasjon og organisasjonsvitenskap, geografi eller forvaltnings-, planleggings- og/eller juridiske fag fra en regional høgskole.
Forskning
Noen botanikere satser på en forskningskarriere, og da blir de fleste værende ved universitetet for å oppnå dr. scient.-graden. Etter at denne er oppnådd, kan man søke forskerstillinger ved universiteter, vitenskapelige høyskoler eller andre forskningsinstitusjoner.
Konsulent-tjenester
I de senere år har det også blitt etablert private konsulentfirmaer som utfører oppdragsforskning og utredninger (f. eks. floraregistreringer, vegetasjonskartlegging, konsekvensanalyser, rådgivning) for offentlige og private bedrifter.
Arbeid i oljenæringen
Noen kandidater i botanikk arbeider i oljenæringen som slamloggere (beskriver sedimenter for å kartlegge størrelsen på olje- og gassreservoarer), biostratigrafer eller informasjonskonsulenter. For denne type arbeid bør en ha hovedfag i vegetasjonshistorie/pollenanalyse og enkelte geologiske emner innenfor cand. mag. graden.
Arbeid ved muséer
Noen botanikere arbeider ved naturhistoriske- og/eller arkeologiske museer. Som botaniker ved arkeologiske museer kan det være en fordel med arkeologi i fagkretsen i tillegg til et hovedfag i vegetasjonshistorie. Dette fordi arkeologiske utgravninger ofte blir supplert med vegetasjonshistoriske undersøkelser.
Personlige egenskaper - Botaniker
En botaniker må ha en interesse for biologi og mangfoldet i alt liv i naturen. Man bør være analytisk og nysgjerrig som person, og like å arbeide nøyaktig og strukturert. Evne og interesse for å tilegne seg ny kunnskap er også viktig.
Utdanning / kompetansekrav - Botaniker
Det er mange universiteter og høyskoler som tilbyr studier innen biologi og botanikk. I et treåring bachelorprogram i biologi kan man velge å fordype seg i botanikk.
Man kan også studere videre med en mastergrad hvor man spesialiserer seg ytterligere innen botanikk, som for eksempel landbruksbotanikk.
Studievalg.no - Relaterte studier til Botaniker
Jobbmuligheter - Botaniker
Botanikere arbeider som oftest med forskning som stipendiater ved universiteter og høyskoler. Man kan også ha en undervisningsstilling som professor, amanuensis, lektor eller lignende. Mange arbeider også i private institusjoner som museer eller botanisk hage.
KarriereStart.no - Temaside Botaniker
KarriereStart.no - Stillingsannonser Botaniker
KarriereStart.no - Arbeidsgivere Botaniker
Lønnsnivå - Bedriftsrådgiver
Lønnen kan variere etter utdanningsnivå, arbeidsplass, sektor og ansiennitet.
Takk til / Kilder
Norsk Botanisk Forening: www.botaniskforening.no
 |
 |
 |
|
|
