(StudentTorget.no):

Både NTNU i Trondheim og Universitetet i Bergen har i høst foretatt en grundig kartlegging av behovet for vedlikehold av byggene. Universitetet i Oslo hadde allerede rapporten klar. Ved de tre universitetene alene estimeres prislappen til minimum 7, 5 milliarder kroner. 
 
Problemet har lenge vært at vedlikehold forventes å kunne bli betalt gjennom de ordinære driftsrammene som Kunnskapsdepartementet tildeler universitetene hvert år. Kommunene og undervisningssektoren har erfart at jo lengre vedlikeholdet utsettes, jo større blir regningen til slutt. 
 
 

Verst i øst

 
Ved NTNU i Trondheim vil den endelige regningen med «et forsiktig anslag» beløpe seg til 1,5 milliarder kroner. Ledelsen planlegger å bygge ned etterslepet i løpet av ti år. 

 


BEKYMRET: Rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen frykter for universitetets rykte dersom det ikke bevilges mer penger.

 

Økonomidirektør ved NTNU, Frank Arntsen, forteller til Universitetsavisa at ingen vet akkurat hva som befinner seg bak de råtne veggene. Han mener det anslåtte beløpet er som å spå inn i framtiden, men at er den beste vurderingen de kan ta med den kunnskapen de har i dag. 
 
Tilstanden hos NTNU er langt fra unik, og eiendomsdirektør Even Berge ved Universitetet i Bergen uttaler at han tror dette er normalen ved de norske universitetene. Bergens-universitetet ligger an til et etterslep på 2,5 milliarder kroner til vedlikehold og utstyrsinvesteringer.
 
Universitetet i Oslo er Norges største universitet og har også den største eiendomsmassen som er på hele 460.000 kvm. De har også utvilsomt den største vedlikeholds-smellen. 
 
- Inkludert funksjonell oppdatering av bygningene, snakker man i dag om et etterslep på ca. 4 milliarder kroner, sier Helga Sagsveen, plan- og eiendomssjef ved Universitetet i Oslo. 
 
 

Vanskelig finansiering

 
Opp gjennom årene har både departementet og universitetene satt av for lite til vedlikehold og rehabilitering, noe som har resultert i det enorme etterslepet som ikke kan tas igjen med ordinære tilskudd. Alle de tre universitetene har søkt om ekstra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet for å ta igjen det enorme etterslepet. 
 
– Det er realistisk å vente en slik bevilgning, men vi vet ikke akkurat når det kan komme. Det er i konkurranse med mange gode prosjekter, sier Ragnhild Setsaas, statssekretær i KD med ansvar for forskning og høyere utdanning.
 
Hun erkjenner ovenfor Studvest at det er et problem at universitetene er underfinansiert over tid. Hun tror vedlikeholdsetterslepet må løses ved bevilgning av øremerkede midler, ikke ved at universitetene får større totalrammer.
 
– Vi har helt klart en utfordring her, både når det gjelder oppgradering av eldre bygningsmasse og bygging for økning i studentmassen. Dette er en kampsak for oss, som vi vil fortsette å jobbe med, sier Setsaas.
 
 

I et rikt land som Norge

 
Sigmund Grønmo, rektor ved UiB, frykter for universitetets rykte dersom det ikke bevilges mer penger. Han er bekymret for at universitetet ikke skal være attraktivt internasjonalt, som følge av blant annet utdatert utstyr.
 
– Det er veldig alvorlig. Vi ser at det ikke bare trengs gode forskere og driftsmidler til forskningen, men også godt utstyr og laboratorier. Det er viktig i en internasjonal konkurranse, sier Grønmo.
 
Han er skuffet over manglende vilje til å satse på høyere utdanning.
 
– Det burde være selvfølgelig å investere i kunnskap i et så rikt land som Norge. Men vi ser i budsjett etter budsjett at det er altfor små ambisjoner.
 
Da statsbudsjettet ble lagt frem for to uker siden, uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Studvest at en av de store utfordringene i universitets- og høyskolesektoren er på byggefronten. 
 
Riksrevisjonen planlegger å legge fram en rapport om tilstanden for eiendomsforvaltningen i universitets- og høyskolesektoren som blir offentlig etter at den legges fram for Stortinget i desember i år.