(StudentTorget.no):
Dette kommer frem i en ny undersøkelse gjort av Norsk studentorganisasjon (NSO). De hevder at en innføring av 11 måneder studiestøtte vil gjøre at flere klarer å fullføre studiene på normert tid, og dermed kommer seg fortere ut i arbeid.
En rapport fra OECD viser at Norge har et frafall på 41 prosent i høyere utdanning. Undersøkelsen fra NSO viser at frafallet koster staten over 1,1 milliard per studentkull.
- Når frafallet er så stort, gjennomføringsgraden laber og kostnadene av begge deler er så svimlende høye, vil prislappen på 11 måneders studiestøtte være en åpenbart god investering i samfunnsregnskapet, sier Ola Magnussen Rydje, leder av Norsk studentorganisasjon i en pressemelding.
Økt studiestøtte er god samfunnsøkonomi
Selv om det er dyrt å innføre 11 måneders studiestøtte i budsjettet, er det samfunnsøkonomisk gunstig. Av studentkullet som startet høsten 2009 (28774 studenter) var 8445 studenter fortsatt på studiet (bachelor) et halvt år etter de skulle vært ferdig med graden i 2012. Dersom disse studentene hadde vært i inntektsgivende arbeid i ett år fremfor å være student, hadde de betalt inn over 900 000 000 i skatt til det offentlige, skriver NSO.
- Disse tallene viser at ved å investere i at studentene får mer tid på lesesalen, vil vi kunne få en enorm samfunnsmessig besparelse, konstaterer Rydje.
Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte i sommer at prislappen på å utvide studiestøtten til 11 måneder vil koste en halv milliard kroner i året. Dersom tallene stemmer, vil Norge faktisk spare flere hundre millioner kroner hvert år dersom studiestøtten utvides med en måned.
LES OGSÅ: 1 av 3 studenter svært bekymret for egen økonomi
En garantert lottokupong
For nesten alle studenter i Norge er studiestøtten en sekundærinntekt. SSB sin Levekårsundersøkelse fra 2012 viser at hele 94 prosent av norske studenter har andre hovedinntektskilder enn studiestøtten. Dermed faller argumentet om at alle studenter kun trenger «litt» deltidsjobb bort.
Det bekrefter heller at den økonomiske situasjonen er så vanskelig at de har kvalitetstruende «mye» deltidsjobb, i følge NSO.
- En investering i studiestøtten er som å vite at du får syv rette i lotto allerede når du kjøper loddet, sier Rydje.
LES OGSÅ: Studentbudsjettet som holder
Dette koster studiefrafallet
For å illustrere kostnadene av studiefrafallet har NSO laget en oversikt hvor de tar utgangspunkt i at alle studenter tatt opp 2009 i faller innenfor kostnadskategori F, som er den laveste kostnaden.
Vi ser her at den totale basiskostnaden for en student tatt opp i 2009, over tre år vil være 140 000 kroner (45000+47000+48000). Den totale basiskostnaden for 2009-kullet ved de statlige institusjonene og hva frafallet koster er illustrert i denne tabellen:
| Institusjonskategori | Antall studenter tatt opp høsten 2009 | Kostnad over 3 år | Frafallsprosent | Antall studenter falt fra | Frafallkostnad |
| Statlige høgskoler |
14191
|
1.986.740.000 | 25,70 % | 3.647 | 510.592.180 |
| Universiteter | 13662 | 1.912.680.000 | 32,60 % | 4.454 |
623.533.680
|
| Statlige vitenskapelige høgskoler | 806 | 112.840.000 | 21,60 % | 174 | 24.373.440 |
| Kunsthøgskoler | 115 |
16.100.000
|
20,00 % | 23 | 3.220.000 |
| Sum | 28774 | 4.028.360.000 | 28,84 % | 8.298 | 1.161.719.300 |
Kilde: Norsk studentorganisasjon (NSO)
