(StudentTorget.no):
På den årlige Kontaktkonferansen la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem sin syv-punkts plan for høyere kvalitet i utdanningen. Her holdt også NSO-leder Ola Magnussen Rydje et innlegg kalt «Alle vil ha, men ingen vil dele», hvor han presenterte studentorganisasjonens egne forslag til forandringer for fremtiden.
- Vi mener at de økonomiske intensiver for opprettelse og drift av studieprogram i stor grad legger opp til kvantitet fremfor kvalitet, og at institusjonene opererer ut i fra hensyn om lønnsomhet, ikke nasjonalt behov eller perspektiv. Det legges altså opp til at det produseres opium fremfor mat, fordi det er det som er mest lønnsomt, begynner Rydje i sin kritikk av dagens utdanningssystem.
Rydje fremhever at et økende antall universiteter og høgskoler er blitt altfor like. Skal arbeidsfordelingen mellom fagmiljøer og institusjoner i Norge bli bedre, må noe legges ned. Han etterspør med dette bedre kvalitet og et nasjonalt perspektiv på samfunnsoppdraget til institusjonene.
250 millioner sløst bort
Nylig stod studentlederen frem i VG, hvor han hevdet at Kunnskapsdepartementet hadde sløst bort 250 millioner kroner på arbeidsdeling som ingen hadde sett noe til. På konferansen legger han også frem dette poenget.
- Medregnet 2014 budsjettet, har regjeringen brukt mer enn en kvart milliard på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Men hva har vi fått igjen for det? spør Rydje retorisk til salen.
Norsk Studentorganisasjons perspektiv er ifølge Rydje at penger som skulle gått til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK), har kun gått til administrative fusjonsprosesser, uten å ta i betraktning hvor vellykkede de er.
- Når det aller største problemet vi studenter opplever med organiseringen av sektoren er at alle vil ha mer og ingen har lyst til å dele, så er vi nødt til å se hva vi får igjen for midler som skal gå nettopp til faglig fordeling og konsentrasjon. For 2014-budsjettet er det nesten ingen ting som går til arbeidsdeling og konsentrasjon. For fusjonspengene, hva er det vi egentlig får igjen? spør studentlederen på nytt.
Han fremlegger med dette løsninger som NSO mener kan forbedre systemet:
1. Statlig styrt institusjonsprofil
NSO mener at institusjonene må rendyrke en eller flere faglige spisser. Institusjonene kan få kalle seg hva de vil, men de skal spesifisere den faglige profilen sin i navnet. Institusjonene skal dermed ha en klar profil utad, som de selv skal dyrke.
2. Nasjonalt ansvar
NSO mener utdanningen fint kan være forskningsbasert, uten at man driver forskning innenfor fagfeltet på institusjonen. De som utdanner må ha en forskerkompetanse, men må ikke nødvendigvis forske selv for å sette seg inn i nyere forskning innenfor sitt fagfelt. Spørsmålet som da stilles er om det ikke burde være institusjoner med et nasjonalt eller regionalt ansvar for forskning eller utdanning innenfor sitt fagområde.
3. Finansieringssystemet
Rydje legger frem påstanden at alt for mange universiteter og høgskoler oppretter studieprogram etter hva som er populært, med mindre tanke på kvalitet. NSO mener derfor at alle institusjonene ikke skal tilby det samme bare fordi det er attraktivt.
- Studenter må lære å flytte på seg for å ta en utdanning. Vi ikke trenger institusjoner som tilbyr utdanninger i hvert fylke, uttaler Rydje kontant.
«Et kappløp mot bunnen»
I den samme kritikken legges det til at studieprogrammer ikke kan tilbys kun fordi det er lønnsomt, og at dette i seg selv er en skummel trend. Dette betegnes av Rydje som «et kappløp mot bunnen» der alle skal konkurrere om de samme forskerne og studentene, uten at det nødvendigvis blir bedre fagmiljøer ut av det.
- Det kritikkverdige her er både systemet og institusjon, men vi mener det mest er systemet det er noe galt med. Vi ønsker at prestasjonsbaserte komponenter blir mindre, og at basis blir større. Det vil gi et handlingsrom for dere til å fokusere på kvalitet, avslutter organisasjonslederen.