(StudentTorget.no):

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 inneholder både gode og dårlige nyheter for studenter og utdanningssektoren forøvrig. 
 
En moderat satsing på studentboliger, en liten oppjustering av studiestøtten, videreutdanning for lærere og støtte til flere fireårige bachelorgrader i USA, er noen små lyspunkter.
 
På den annen side varsler budsjettet også et kutt i bevilgningene til universiteter og høyskoler med 80,5 millioner kroner. Disse pengene foreslås å bli dekket inn ved å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS.   
 
- Vi kan ikke akseptere at regjeringen vil gå bort fra gratisprinsippet, en av grunnsteinene i norsk utdanning, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.
 
 

SE VIDEO: Kunnskapsministerens forsvarstale og studentledernes reaksjoner på Statsbudsjettet

 
 
Her er hva årets statsbudsjett innebærer for studentene:
 
 
1500 nye studentboliger i 2015
Regjeringen foreslår å bevilge 380 millioner kroner for å bygge 1500 nye studentboliger i 2015. Det er en økning på 200 boliger fra 2014, men langt fra nok til å dekke det enorme behovet for studentboliger.
 
Norsk Studentorganisasjon (NSO), har lenge kjempet for en årlig økning på 3000 nye studentboliger for å møte behovet for en dekningsgrad på 20 prosent. 
 
– Vi hadde selvfølgelig håpet på en større satsing på studentboliger. Vi kommer nok til å fortsette å se mange studenter i boligkø, sier nestleder i NSO, Alexander Sæbø Løtvedt, til Universitas.
 
Studentboligundersøkelsen 2014 viser at det i dag er kun 13,8 prosent av landets studenter som får tilbud om studentbolig. I år var det i tillegg en økning på 1000 nye studenter som stod i kø for å få tildelt bolig.
 
 
Du får 3070 kroner i økt studiestøtte
Studiestøtten for 2015 vil øke med om lag 3,1 prosent, fra 97 850 kroner til 100 920 kroner i året. Studenter vil dermed ha 307 kroner mer å rutte med per måned. Dette er en mindre økning fra i fjor, da landets studenter fikk 375 kroner i økt studiestøtte per måned.
 
Landets studentledere har lenge prøvd å få gjennomslag for 11 måneders studiestøtte. I fjorårets statsbudsjett foreslo den avtroppende regjeringen å innfri dette kravet. Dette ble derimot avlyst da den sittende regjeringen tok over. Den utvidede studiestøtten glimret også med sitt fravær i årets budsjett. 
 
Reisestipendet, som kan gis i tillegg til basisstøtten, vil derimot gjelde for færre studenter. Regjeringen foreslår å øke egenandelen til innenlands hjemreiser for studenter med 500 kroner. Dette vil føre til at det kun er studentene som har lengst reisevei som får reisestipend.
 
 
 

Satser stort på landets lærere

Regjeringen ønsker å gjøre landets lærere enda bedre og vil bruke over én milliard kroner på lærerne i løpet av neste år. 
 
Ved å øke videreutdanningen med 1500 nye studieplasser, vil 5050 lærere kunne få tilbud om videreutdanning fra og med høsten 2014. Dette er en økning på 3250 studieplasser, siden den forrige regjeringen. 
 
– Dette er noe lærerne ønsker og som vil gi en bedre skole for elevene. Nå gir vi enda flere mulighet til å videreutdanne seg, sier kunnskapsministeren. 
 
 
 

30 milliarder til universiteter og høyskoler

Regjeringen ønsker å satse på verdensledende fagmiljøer, og har lagt fram et forslag om 30,9 milliarder kroner til landets universitetet og høyskoler i 2015.
 
– Noe av det som prioriteres er satsingen på utviklingen av verdensledende fagmiljøer, midler til arbeidet med å lage en ny struktur i sektoren, flere rekrutteringsstillinger og penger til utstyr og universitetsbygg, sier kunnskapsministeren.  
 
202, 8 millioner av disse skal brukes til å skape flere studieplasser. I år var det en rekordøkning i antall studenter i høyere utdanning, og regjeringen håper å kunne skape 1500 flere studieplasser i løpet av 2015.
 
53,4 millioner kroner skal brukes til 47 nye rekrutteringsstillinger. Disse skal bevilges innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning.  I tillegg vil regjeringen bruke 30 millioner kroner på utstyr til bruk i sykepleier- og ingeniørutdanningen.
 
Regjeringen ønsker i tillegg å øke den samlede grunnfinansieringen av universitetene og høyskolene med 53,7 millioner kroner. Dette er videreføring av arbeidet som ble satt i gang i løpet av fjorårets statsbudsjett.
 
 

Satser stort på forskning

Regjeringen foreslår å bevilge 2,1 milliarder mer til forskning og utvikling i løpet av 2015. Over tid ønsker regjeringen å kunne bruke én prosent av bruttonasjonalproduktet på forskning og utvikling, og håper at målet kan nås i  perioden 2019-2020.
 
– I langtidsplanen staker vi ut kursen for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Skal vi lykkes med det, er vi helt avhengige av forskning og utdanning av fremragende kvalitet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 
 
Noen av de største tiltakene vil være å bevilge 100 millioner kroner til satsing på verdensledende fagmiljøer, 100 millioner kroner til forskningsinfrastruktur og 60 millioner kroner til fri prosjektstøtte. I tillegg ønsker regjeringen å øke norsk deltakelse i Horisont 2020, med 115 millioner kroner.
 
 
Utvidelse av sykestipendordning for studenter
 
Fra og med neste sommer vil studenter som jobber deltid også kunne få benytte seg av sykestipendordningen fra Lånekassen. Dette betyr at studenter som er i jobb, vil kunne sykepengestøtte både i fra Folketrygden og Lånekassen. 
 
Allerede i år ble det en innføring i at de som bare er 50 prosent sykemeldt, også vil kunne få sykepengestøtte fra Lånekassen.
 

LES OGSÅ: Utvider sykestipendordningen for studenter med deltidsjobb

 
Vil innføre skolepenger for internasjonale studenter 
Regjeringen kutter i bevilgningene til universiteter og høyskoler med 80,5 millioner kroner. De anbefaler institusjonene om å dekke inn dette ved å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS. Dette til tross for at et samlet Storting sa nei til dette for under et år siden. 
 
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget om skolepenger er svært negativt for norsk høyere utdanning.
 
- Vi reagerer på at regjeringen bevisst går imot Stortinget, dette kan ikke Venstre og KrF godta. Gratis høyere utdanning er et av våre fremste konkurransefortrinn, og bidrar til å tiltrekke studenter med høy kompetanse til norsk høyere utdanning. Dette forslaget vil Norge tape på, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset i en pressemelding.
 
I Finland har det vært et tilsvarende prøveprosjekt siden 2010, men der ønsker flere institusjoner å fjerne skolepenger da de erfarer at de byråkratiske kostnadene ble alt for høye.
 
- For det første må internasjonale studenter betale for regjeringens kutt. For det andre viser erfaringer fra Europa en dominoeffekt der skolepenger for internasjonale studenter er første steg på veien til skolepenger for alle. Forslaget truer derfor alle studenter. 
 
- Vi kan ikke akseptere at regjeringen vil gå bort fra gratisprinsippet, en av grunnsteinene i norsk utdanning, sier Langset. 
 
 
Gode nyheter for utenlandsstudentene
I dag blir utbetalingene fra Lånekassen justert kun én gang i året, noe som gjør at utenlandsstudentene kan tape store summer anhengig av hvordan kursen endrer seg. Regjeringen vil nå valutajustere stipend og lån til skolepenger for norske studenter i utlandet. I dag valutajusteres bare stipendet. Forslaget innebærer at staten tar på seg risikoen for valutasvingninger i tidsrommet mellom tildeling og utbetaling av støttebeløpet. Utbetalingen av støtte skal justeres både ved svekket og styrket kronekurs.
 
ANSA-president Madeleine Mowinckel mener valutajusteringen er en stor seier for utenlandsstudentene.
 
- Dette har vært en viktig sak for studenter i land med høye skolepenger, som USA, Storbritannia og Australia. Nå slipper de å bekymre seg over om kronen faller og om de har nok til både skole og mat. Vi er svært fornøyd med at Høyre og Frp har tatt tak i dette, sier hun i en pressemelding.
 
Statsbudsjettet inneholdt også enda en gladmelding. I dag er det nemlig slik at Lånekassen gir støtte til førsteåret av fireårig bachelor i utlandet, det såkalte freshman-året i USA, kun hvis man skal studere ved et lærested som er rangert på én av tre internasjonale rankinglister. Dette vil det nå bli en endring på.
 
– Regjeringen mener at listene ikke er gode nok som mål på utdanningskvalitet, og at studentene selv har gode forutsetninger for å vurdere hvilken utdanning de er best tjent med å ta i utlandet. Derfor foreslår vi å åpne for generell støtte til førsteåret av fireårig bachelor, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
 
- Vi hadde store forventninger etter at Høyre og Frp la inn førsteårsstøtte for USA, BRIKS og ikke-vestlige land i regjeringsplattformen, og studenter verden over vil juble over at de nå leverer, sier ANSA-presidenten. 
 
 
Vil øke rentene på studielånet
Regjeringen vil øke rentepåslaget på utdanningslånet med 0,25 prosentpoeng fra 1. januar 2015, slik at dette blir på 1,25 prosent. Dette begrunnes med at forskjellen på Lånekassens utlånsrente og renten i det private kredittmarkedet over tid har økt. Rentebetingelsene i Lånekassen er derfor bedre enn det som ble lagt til grunn da rentemodellen ble innført. 
 
Det økte påslaget skal gjelde for lån med flytende rente og lån med fast rente når søknaden om fast rente er kommet inn 8. oktober 2014 eller senere.
 

(Kilder: Statsbudsjettet.no, ANSA.no, Student.no)

Klikk her for å se studentrabatter i Norge