(StudentTorget.no):

– Et forbud mot ansiktsdekkende plagg vil sikre åpen kommunikasjon med barn, elever, studenter og nyankomne innvandrere i undervisningssituasjoner. Det er avgjørende for et godt læringsmiljø, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Opprinnelig foreslo regjeringen at forbudet skulle gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, og i hele arbeidstiden. Etter ny regjeringsplattform og innspill i høringen, har regjeringen endret forslaget. Forbudet skal kun gjelde mens undervisning foregår. Dette innebærer at forbudet ikke vil gjelde i pauser og på institusjonens område for øvrig. Selvstudium i lesesalen blir ikke omfattet av forbudet.

– Elever, studenter og lærere må kunne se ansiktene til hverandre. Dette støtter også flertallet av høringsuttalelsene, og vi mener å ha funnet en god balanse mellom hensynet til et godt læringsmiljø og individets frihet. Derfor har det vært viktig å ramme inn et forbud til å gjelde undervisningssituasjoner. Særlig på universiteter og høgskoler er det i stor grad voksne mennesker som må kunne ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssaler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

– Signalkraften i et slikt forbud viktig

I dag kan det innføres lokale forbud. Dette er gjort ved enkelte videregående skoler i Østfold og Akershus, i Oslo-skolen og noen høyskoler. Med et nasjonalt forbud ønsker regjeringen å gi barnehager og alle utdanningssteder et klarere regelverk å forholde seg til. Det vil gi likere regler over hele landet, samtidig som det gis rom for et videre forbud lokalt.

– Norge kan bli det første landet i Norden som får et nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg som burka og nikab i undervisning. Norge er et åpent samfunn hvor vi skal se ansiktet på hverandre. Derfor er signalkraften i et slikt forbud viktig, sier finansminister Siv Jensen(FrP).

Les også: Tidligere studenter forteller hvordan de forberedte seg før eksamen


Det legges også opp til at det enkelte utdanningssted skal håndheve det nasjonale forbudet selv, og det vil bli tydeligere hvilke reaksjoner arbeidsgiver og utdanningssteder kan benytte. Dialog med den det gjelder skal alltid forsøkes før reaksjoner iverksettes.

Den mest alvorlige reaksjonen vil i ytterste konsekvens overfor en elev være bortvisning, for en student vil det være bortvisning eller utstenging, mens for nyankomne innvandrere kan det innebære stans i introduksjonsprogrammet eller opplæringen. Ansatte som bryter regelen flere ganger risikerer å miste jobben.

Hvis Stortinget vedtar forslaget, vil forbudet bli innført fra august.

Studentpolitikerne stritter imot

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at et forbud ikke vil løse utfordringer med manglende inkludering, men heller føre til at enkelte kvinner ikke opplever at høyere utdanning er et alternativ for dem.

– Vi mener at det ikke er grunn til å forby klesplagg dersom disse ikke er til hinder for undervisningen. Dagens ordning, hvor institusjonene kan stille krav til bekledning etter faglige vurderinger på enkelte studier og emner, er en bedre løsning enn et generelt forbud, uttaler leder i NSO Mats Johansen Beldo.

– Det kan virke som om dette forbudet er mer til for majoritetens behov, enn for å gi mer frihet til de kvinnene det angår. Vi tror at dialog er en bedre løsning enn forbud, avslutter Beldo.

NSO presiserer at de ikke tar stilling til hvordan saken skal håndteres i øvrige deler av utdanningssystemet.