Studiestedene og studentene har sammen et ansvar for å gjøre studiehverdagen mer miljøvennlig. Sjekk hvordan du kan bidra.
Maria Kjær Waag (22) studerer biologi ved Universitetet i Oslo (UiO) og har engasjert seg i miljø- og klimasaken lenge. Hun mener det er viktig at studiestedene tar ansvar for tilrettelegging av mer miljøvennlige studieomgivelser. Men også studentene har en avgjørende rolle.
|
I høst var Maria med på klimatoppmøtet World Student Environmental Summit i Tübingen i Tyskland der hun var representant for UiO. Tidligere har hun blant annet jobbet som klimaambassadør og talsmann for World Wide Fund for Nature (WWF). Hun er spesielt opptatt av at miljøspørsmålene må kommuniseres på en inspirerende og tilgjengelig måte.
- Det er viktig at studentene bidrar gjennom å ta initiativ til prosjekter selv, for eksempel gjennom å arrangere miljødebatter og foredrag, bokbyttemarkeder, holdningskampanjer eller andre miljørelaterte tiltak, sier hun.
- I hvor stor grad er det studiestedets ansvar å tilrettelegge for en grønnere studiehverdag?
- Det er UiOs ansvar at driften av universitetet er miljøvennlig – slik som strøm og kildesortering. Som forsknings- og utdanningsinstitusjon med mål om å være et ledende europeisk universitet, må UiO dessuten være fremtidsrettet og på bane med andre ledende universiteter ved at bærekraftighet er implementert i alle fagområder, og en større og mer selvfølgelig del av en universitetsutdannelse uansett faglig fordypning, understreker den miljøengasjerte studenten.
Integrert miljøarbeid
Kjetil Aursland, som jobber i helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen (HMS-seksjonen) ved Universitetet i Bergen (UiB), mener det er avgjørende at studiestedene legger til rette for å skape mer miljøvennlige studieomgivelser.
- De overordnede HMS-målene nevner ikke engang det ytre miljøet og trenger å oppdateres slik at miljøplanen kan bli en integrert del av denne. Vi jobber med en strategisk plan som skal gjelde frem til 2015, der vi skal skrive om UiBs miljøvisjoner og hvordan vi skal gå videre fremover for å oppnå disse, sier han.
Han understreker viktigheten av at studiestedene integrerer miljøarbeid i HMS-systemet. For å kunne gjøre konkrete justeringer for et bedre miljø, må en kartlegge miljøpåvirkninger, legge handlingsplaner, utføre disse for så å se hva som fungerer, og hva som ikke fungerer.
- Enda er ikke dette systemet fullt integrert ved UiB. Det er dessuten mange små faktorer som spiller inn for at det hele skal fungere. Forelesere må ta ansvar for å ta i bruk mer elektronisk media, laboratoriene ved de eksperimentelle fagene må redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier og så videre, sier han.
Det er mye som må tas hensyn til for å skape et grønt studiested.
- Også når det gjelder rammeavtaler, innkjøp og kontrakter må vi tenke miljø og stille krav til leverandøren, sier Aursland.
Tett dialog med studentene
For Aursland er god dialog med studentene en viktig del av miljøarbeidet.
- Studentrepresentanter jobber tett sammen med oss, og det sørger for en god dialog. Vi har to arbeidsgrupper der det sitter studenter i hver gruppe. I styringsgruppen sitter det en studentrepresentant som videreformidler krav og innspill fra studentene, i tillegg til å gi informasjon fra oss. Så dialogen går begge veier, sier han
- Kan bruk av pc og digitale plattformer bidra til et mer miljøvennlig studiested?
- Vi har gjort ulike tiltak for å senke papirbruket. Blant annet oppfordres underviserne til å legge ut forelesningsnotater og pensum på nett. All kommunikasjon med studentene gjøres nå elektronisk gjennom «Min side», noe som har ført til stor reduksjon i papirforbruket. Til tross for dette, så vi i fjor dessverre en økning i papirutskrift på 25 prosent. Det vil si nesten 2000 ark per person, så her trenger vi andre tiltak, sier Aursland.
LES OGSÅ: Tas utveksling på alvor?
Fremtidens fanebærere
Maria Kjær Waag vektlegger studentenes rolle som fremtidige fanebærere.
- Vi studenter er fremtidens ledere som skal ta over skipet i en periode preget av store, raske endringer, i tillegg til å utgjøre forskermassen som skal skape løsningene i fremtidens bærekraftige samfunn. Det er derfor helt avgjørende både at vi har kunnskap, erfaring og forståelse for de tverrfaglige utfordringene vi møter og må løse sammen, hevder hun.
|
- Ja, det tror jeg absolutt: Skal man for eksempel reise med tog i stedet for bil eller fly er det ofte mangedobbel pris, det samme gjelder mange økologiske produkter.
Men også med tanke på forskning er det avgjørende at universitetet har en miljørettet profil.
- Vi håper at UiO gjør store tiltak på forsker,- og utdanningssiden slik at vi som blir utdannet i Norge får de verktøy som trengs for å henge med i tiden og surfe frempå bølgen i stedet for å henge bakpå og risikere å falle av, sier Maria.
Aursland forklarer at universitetet planlegger en egen nettside for å kartlegge miljøprestasjonene ved UiB.
- Siden skal vise at hvert lille enkelttiltak også har betydning. Man skal kunne se avfallsproduksjonen per bygg, og per person. Det skal være små tips til hva enhver kan bidra med, konkurranser og mer. Slik håper vi at hver enkelt kan få mer bevissthet om miljø, sier han.
- Vårt mål er å redusere mengden restavfall med 20 prosent innen 2020.